Boot Boys

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Boot Boys-aktivister, ca. 1998-1999
Boot Boys-aktivister, ca. 1998-1999

Boot Boys (BB) var en nynazistisk gruppe med tilhørighet til Bøler i Oslo, men de hadde også folk i Bergen og Kristiansand. Gruppa var aktiv på 1990-tallet og fram til begynnelsen av 2000-tallet, og de til sammen om lag 40 medlemmene var blant de mest voldelige nynazistene i Norge.[1][2]

Ideologi[rediger | rediger kilde]

Personene i Boot Boys-miljøet var ikke spesielt opptatt av politikk, men de hadde en ekstremt rasistisk ideologi og forherliget voldsbruk. Miljøet hørte til den voldelige skinheadkulturen, der medlemmene uniformerte seg med "bomberjakker" og svarte militærstøvler. Boot Boys hadde også tilknytning til andre høyreekstreme organisasjoner, og stod blant annet for vaktholdet til konsertene arrangert av gruppa Blood & Honour.[3]

Mange av personene i Boot Boys-miljøet var involvert i alvorlige voldshandlinger slik som angrep på antirasister og personer med minoritetsbakgrunn. Boot Boys-medlemmer var også involvert i tyngre kriminalitet som drap, drapsforsøk og bankran, og miljøet skal ha hatt tilgang på skytevåpen og sprengstoff.[3]

Boot Boys søkte gjerne å rekruttere vanskeligstilt ungdom, ofte personer på vei ut på en småkriminell løpebane. Lederskikkelsene i det høyreekstreme miljøet ga disse følelsen av tilhørlighet, at de var verdt noe, og at det var bruk for dem.[4] Samtidig beskyttet Boot Boys de lokale ungdommene mot gjenger fra andre steder, gjerne med innvandrerbakgrunn.[5] Barneran og andre konflikter med innvandrere ga næring til Boot Boys-miljøets budskap, og bidro til rekrutteringen til miljøet.[4]

Historie[rediger | rediger kilde]

Boot Boys oppstod i 1987, og ble kjent for politiet i 1989. På denne tiden bestod BB-miljøet av ca. 10-15 høyreekstremister, med tilhold i Østlandsområdet. Senere knyttet gruppen også til seg folk i Halden, Kristiansand og Bergen. Rundt årtusenskiftet var Boot Boys vokst til den største høyreekstreme grupperingen på Østlandet.[3] I Oslo var Boot Boys mest kjent for miljøet i drabantbyen Bøler, men det var også et visst overlapp mellom Bøler-miljøet og det høyreekstreme miljøet på Nordstrand, en bydel i nærheten.[4] På denne tiden var Booy Boys-aktivistene svært synlige i nærmiljøet på Bøler, blant annet med marsjering i gatene, tagging av hakekorssymboler på skoler, offentlig fyll i området rundt kjøpesenteret og ved å gjøre beslag på den lokale badeplassen om kveldene.[5]

Daniel de Linde var en av gruppens kjente medlemmer. Det var også Joe Erling Jahr og Ole Nicolai Kvisler, som ble dømt for drapet på Benjamin Hermansen 26. januar 2001.

Medlemstallet i Boot Boys var relativt stabilt, og rundt årtusenskiftet hadde gruppa også bygget opp støtteorganisasjonen Gleipne. Gleipne hadde som formål å støtte fenglede høyreektremister økonomisk. Boot Boys fikk også etablert sitt eget klubblokale på Eidsvoll i 2001, dette ble kalt "Club 22" og hadde som formål å samle høyreektreme organisasjoner og sympatisører uten organisasjonstilknytning.[3]

I august 2000 sto Boot Boys bak en mye omtalt Rudolf Hess-marsj i Askim. Marsjen endte opp med å kun ha 50 deltagere, og utløste etterkrigstidens største antinazistiske markering i Oslo.[6] I etterkant ble Boot Boys-leder Terje Sjølie anmeldt for brudd på rasismeparagrafen, da han i talen sin under marsjen hadde uttalt at "Hver dag raner, dreper og voldtar innvandrere nordmenn. Hver dag blir vårt folk plyndret og ødelagt av jøder som suger vårt land tomt for rikdom og erstatter det med umoral og unorske tanker". Sjølie ble dømt i Borgarting lagmannsrett, men senere frifunnet av Høyesterett.[7]

Drapet på Benjamin Hermansen i 2001 var en kraftig vekker for ungdommene i Boot Boys, og ble begynnelsen på slutten for det høyreekstreme miljøet i Oslos sørøstre bydeler. 40 000 Osloborgere gikk i fakkeltog mot vold og høyreektremisme, og markerte slik en massiv, folkelig motstanden mot nynazismen.[4] Politiet og bydelen hadde arbeidet systematisk helt siden slutten av 1990-tallet med å trekke skakkjørte ungdommer ut av kretsen rundt Boot Boys, og Hermansen-drapet i kombinasjon med den tette oppfølgingen fra myndighetene gjorde at miljøet nå ble brutt opp og gikk i oppløsning.[8][5]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Rasistdrapet: Her rekrutteres nazistene». Dagbladet. 30. januar 2001. «Av Boot Boys' vel 40 medlemmer har om lag 15 personer dommer eller siktelser mot seg.» 
  2. ^ «Fritt fram på nettet». Dagbladet. 30.11.2001. Besøkt 09.11.2012. 
  3. ^ a b c d Morten Løw Hansen, Bjørn Pettersen, Tor Tanke Holm, Runa Bunæs, Lasse Amundsen, Mari Bollingmo (2002). «Politiets og påtalemyndighetens bekjempelse av straffbar høyreekstrem og rasistisk virksomhet». Politidirektoratet. [død lenke]
  4. ^ a b c d Hans Petter Sjøli (26. januar 2011). «Da rasismen tok et ungt liv». VG. Besøkt 28. januar 2018. 
  5. ^ a b c Ingvill Bryn Rambøl (5. november 2002). «Jakten på Boot Boys». NRK. Besøkt 28. januar 2018. 
  6. ^ «Vold og rasisme». Adresseavisen. 29. januar 2001. 
  7. ^ «Dørum kritisk til Høyesterett». NRK Distrikt. 7. april 2003. Arkivert fra originalen . 
  8. ^ Shoaib Sultan og Rune Berglund Steen (2014). «Høyreekstremisme i Norge» (PDF). Antirasistisk Senter.