Heistad
| Heistad | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Land |  Norge | ||
| Kommune | Porsgrunn | ||
| Postnummer | 3940, 3941, 3942, 3943 | ||
 Heistad 59°04′37″N 9°41′39″Ø | |||
Heistad er et tettbebygd sted ved Eidangerfjorden i Porsgrunn kommune, og området inngår i tettstedet Skien/Porsgrunn. Stedet ligger ca. 9 kilometer sør for Porsgrunn sentrum. Stedsnavnet kommer fra gårdsnavnet Heistad (også «Heiestad» og «Heidinstad»).
Geografi[rediger | rediger kilde]
Områdene Brattås og Løvsjø og Grava er mindre områder som også regnes for å høre til Heistad. 
gikk tidligere gjennom Heistad sentrum, men ble i 1996 bygget om og lagt utenom Heistad. Den tidligere europaveien har fått navnet fylkesvei 354. Tettstedet ligger på vestsiden av Eidangerfjorden, og grenser til naturreservatet Frierflogene.
Brevikbanen går gjennom Heistad. Banen hadde passasjerbefordring med stasjon på Heistad fra 1895, frem til 1968. I tilknytning til denne jernbanestrekningen ble det i 1993 bygget et sidespor fra Ørvik ut til Grenlandsterminalen.
Syd for jernbanelinjen ligger en båthavn som administreres av Heistad motorbåtforening.
Historie[rediger | rediger kilde]
Gården Heistad ble omkring 1610 delt i to bruk. Disse to brukene ble i 1783 igjen samlet under én eier, Hans Chrystie, som også eide gården Nedre Lunde.
Etter 1689 var Heistad gård den ene av i alt to postgårder på veien fra Brevik til Skien.[1]
Fra slutten av 1800-tallet økte tilflyttingen til Heistad, og i 1894 ble det bygget en skole. Det ble etablert eget postkontor den 1. desember 1895. Postkontoret holdt lenge hus i et lite forretningslokale i Øvre Lundeveg 124, men flyttet etterhvert til forretningsgården i Fjordgløttvegen 5. Fra 1968, da systemet med postnumre ble etablert, het postkontoret «3940 Heistad». Postkontoret ble nedlagt 1. mars 1998. Heistad skole ble oppført i 1937 og ble revet i 2015. Den nye skolen i Lundedalen stod ferdig i 2012.
Heistad isforretning og iseksporten[rediger | rediger kilde]
Fra 1820-årene var det en ikke ubetydelig isdrift med tilhørende iseksport fra hele Porsgrunnsområdet, «Heistad isforretning» holdt til her, og var en av mange steder for produksjon og utskiping av is langs vestsida av Eidangerfjorden. Det ble skåret isblokker fra den kunstige isdammen «Nordre dam» på Nedre Lunde, og også fra en dam øverst i Fjordgløttveien kalt Heistaddammen. Isproduksjonen vedvarte frem til slutten av 1920-årene.
Industri[rediger | rediger kilde]
I 1920 startet et firma fra Oslo en trådtrekkingsfabrikk på Tangen nedenfor Heistad stasjon (stasjonen lå der planovergangen i enden av Fjordgløttveien i dag befinner seg). Denne bedriften gikk konkurs før den var startet, og lokalene ble overtatt for drift av kandiserings- og glasseringsfabrikk.
Fabrikken fikk navnet Heistad Fabrikker a/s. Fabrikken startet produksjon av eplemost fra vrakfrukt som ble skaffet fra de store eplegårdene i Sauherad. Man ønsket å få i gang dyrking av frukt i større utstrekning i Heistadområdet og omegn, men det viste seg vanskelig å oppnå god nok kvalitet på frukten i det fuktige kystklimaet. Fabrikken produserte både syltetøy og ulike konservesprodukter som rødbeter, rødkål, surkål og sylteagurker, og Heistad-logoen var i mange år velkjent i hele Norge.
Fabrikken ble kjøpt opp av Telemark Industriutvikling (TIN), som nedla fabrikken 1. mars 1988, og 43 ansatte ble sagt opp. Produksjonsutstyr og varemerker ble solgt til Orkla, og TIN utviklet boligområdet Heistadtangen på området. I dag finnes det også et treningssenter på området.
Om lag 2 km vest for Heistad ligger Kjørholt kalksteinsbrudd som er tilknyttet Dalen-Kjørholt gruver og Norcem i Brevik. Gruvedriften her startet i 1916. I gruvene blir det hovedsakelig utvunnet ordovicisk kalkstein fra Oslofeltet. Kalksteinen brukes til sementproduksjon. Gruvene strekker seg langt under Eidangerfjorden, og er Norges største gruve i drift og verdens største underjordiske kalksteinsgruve. Tidligere var godstaubanen med vagger (fritthengende vogner under kabel) et landemerke på Heistad. Den gikk fra Kjørholt gruve til Norsk Hydro på Herøya for transport av kalkstein. Taubanen var i drift frem til 1982. Denne er i dag revet, men et par av de lavere mastene er satt opp på utstilling ved kanalen på Herøya med kabler og vagger montert.
Det helnorske, familieeide selskapet BEHA Fabrikker/BEHA Elektro som lager diverse elektriske artikler, i hovedsak hvitevarer, har sitt fabrikkanlegg og hovedkontor i Lundedalen på Heistad. Tidligere var BEHA fabrikker lokalisert like ved Porsgrunn stasjon. I Lundedalen finnes også Heistad ungdomsskole, legesenter, Heistadhallen med idrettshall/svømmehall og diverse mindre bedrifter.
Før 1964 var Heistad en del av Eidanger kommune. Planene om en kommunesammenslåing av seks kommuner til Grenland kommune fikk ikke flertall, og planene ble skrinlagt i 2015.
Kultur og idrett[rediger | rediger kilde]
Det lokale idrettslaget heter IL Hei.
1. Heistad speidergruppe, som har sitt nye speiderhus i Lundedalen, ble grunnlagt i 1942. Gruppen ble grunnlagt under andre verdenskrig, da speiding ble erklært ulovlig fra 1941 og fram til frigjøringen i 1945.
På 1960-tallet var det Heistadhuset (ved Heistad skole) som var åstedet for de store kulturbegivenhetene.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Sørensen, Johnny (1989). Med post i 300 år: Brevik postkontor 1689-1989. Årbok (Brevik historielag : trykt utg.) 1988, årg. 9. Brevik: Brevik historielag. s. 17.