Fremskrittspartiet

Land		Norge
Leder(e)		Siv Jensen
Generalsekretær		Geir Mo
Grunnlegger(e)		Anders Lange
Grunnlagt		1973
Forgjenger		Anders Langes Parti til sterk nedsettelse av skatter, avgifter og offentlige inngrep
Hovedkvarter		Oslo
Ungdomsorg.		Fremskrittspartiets Ungdom
Donasjoner		5 563 750
Antall medlemmer		27 000
Ideologi		Liberalisme
Politisk posisjon		Høyresiden
Nettsted		frp.no (no) (1997–)
Stortinget		21 / 169 (stortingsperioden 2021–2025)
fylkesting		83 / 664 (Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2019)
kommunestyre		889 / 123 456 789 (Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2019)
Sametinget		1 / 39 (Sametingsvalget 2021)
Fremskrittspartiet på Commons

Siv Jensen leder partiet i dag.

Foto: Kjetil Ree

Fremskrittspartiet (FrP) er et norsk, registrert politisk parti, en videreføring av Anders Langes Parti til sterk nedsettelse av skatter, avgifter og offentlige inngrep, forkortet ALP, og ble stiftet i 1973. Det beskriver seg selv som liberalistisk. Siv Jensen har siden høsten 2005 vært partiets parlamentariske leder, og ble på landsmøtet i 2006 også valgt til formann, etter at Carl I. Hagen hadde innehatt vervet i 28 år. Nestformenn er Per Sandberg (stortingsrepresentant) og Per Arne Olsen (ordfører i Tønsberg kommune). FrPs ungdomsparti heter Fremskrittspartiets Ungdom.

Politisk plattform

Fremskrittspartiet definerer seg som et liberalistisk parti som «bygger på Norges grunnlov, norsk og vestlig tradisjon og kulturarv med basis i det kristne livssyn». Partiets hovedmål - og navn - var opprinnelig «sterk nedsettelse av skatter, avgifter og offentlige inngrep», og i løpet av 1980- og 90-tallet ble reduksjon av innvandringen fra ikke-vestlige land også en hovedsak for partiet. De siste årene har FrP stadig understreket at partiet vil bruke en større del av statens oljeinntekter enn hva de andre partiene vil. I hovedsak befinner Fremskrittspartiet seg på den populistiske høyresiden i politikken.

Friheter

Fremskrittspartiet definerer fire grunnleggende friheter i sitt prinsipp- og handlingsprogram. Det mener at et menneske først og fremst eksisterer som et enkeltmenneske, og derfor må ha styringsrett over sitt eget liv. Denne friheten inkluderer prinsippet om personvern. Frihet nummer to er eiendomsretten; Frp mener at ekspropriasjon kun kan godtas når dette er absolutt nødvendig. Den siste grunnleggende friheten er den frie markedsøkonomien, som Frp anser som uløselig knyttet til idéen om demokrati.

Frp trekker frem uttrykket «min frihet slutter der din begynner» som sentralt for sitt grunnsyn. Med dette mener partiet at dets politikk bygger på alle menneskers rett til å leve i frihet, så lenge disse ikke ønsker å innskrenke andres frihet.

Modell for statsstyringen

Frp er for å beholde det konstitusjonelle monarkiet som styringsform i Norge, med regenten som samlende symbol og statsoverhode. Frp ønsker også å beholde parlamentarismen, og er også positivt til innføring av oppløsningsrett av Stortinget under forutsetning av innføring av investitur. Partiet vil også arbeide for en modell der utnevnelser til Høyesterett må godkjennes av Stortinget.

Fremskrittspartiet vil avvikle Sametinget med den begrunnelse at stemmeretten ikke bør være begrenset til bestemte etniske grupper. Det mener videre at enhver avgitt stemme ved stortingsvalg skal telle likt, uten hensyn til hvor i landet den er avgitt.

Økonomisk politikk

Fremskrittspartiet har liberalismen som rettesnor i den økonomiske politikken, blant annet fordi det hevder denne fører til en maktspredning i samfunnet. Hovedidéen i dets økonomiske politikk er derfor at det offentlige forbruket må reduseres og byråkratiet må bygges ned, og at staten dermed bare skal utføre oppgaver som private ikke kan løse selv.

Som en konsekvens av dette ser Frp det som en viktig oppgave å avskaffe både offentlige og private monopoler, og at den frie konkurranse ikke må hindres gjennom private eller offentlige karteller og monopoldannelser. På grunn av dette ønsker Fremskrittspartiet at Konkurransetilsynet skal stå fritt og ha mye makt.

Frihandel anses av Fremskrittspartiet for å være et gode. Det mener at dette fører til fornuftig fordeling av ressurser og lavere priser, i motsetning til proteksjonisme som på lang sikt ikke vil lønne seg.

Frp går også inn for et mindre regulert arbeidsmarked, lavere skatter og avgifter og økt produktivitet i offentlig og skjermet sektor, da det mener at disse tingene vil føre til økt økonomisk vekst med en påfølgende økning i velferdsnivået.

Fremskrittspartiet er ikke udelt negative til vekst i offentlig sektor, men er klare på at den må holdes lavere enn veksten i privat sektor. Frp ønsker blant annet å oppheve den såkalte «handlingsregelen», og vil heller erstatte den med en modell der statens utgifter varierer, avhengig av økonomisk vekst og inflasjon. Det ønsker også at statsbudsjettet skal ha større langsiktighet, og åpner for at Stortinget kan fatte bindende, flerårige budsjettvedtak for bestemte områder og prosjekter.

Frp ønsker en uavhengig Norges Bank, og mener at sentralbanken skal ha som hovedmål for pengepolitikken å sikre lav og stabil inflasjon. Fremskrittspartiet mener også at penge- og kredittmarkedet må reguleres av markedets tilbud og etterspørsel, og uten politiske inngrep eller reguleringer.

Helse- og sosialpolitikk

Frp mener at det skal være det offentliges oppgave å sørge for at folket får tilgang til helse- og omsorgstjenester. Et sentralt prinsipp er modellen med stykkprisfinansiering, der staten betaler for medisinsk behandling mens pasienten selv kan velge hvem som skal utføre behandlingen. Dette inkluderer retten til behandling i utlandet om ventetiden i Norge er for lang. Frp mener også at modellen med stykkprisfinansiering vil føre til kortere helsekøer. På lengre sikt kan Frp tenke seg å utvide ordningen med stykkprisfinansiering til også å gjelde det offentlige tannhelsetilbudet.

Fremskrittspartiet ønsker fritt sykehusvalg i hele landet når det gjelder offentlige sykehus, og ønsker også at dette skal gjelde private sykehus. Det mener også at bedrifter som betaler for nødvendig, medisinsk behandling for de ansatte må kunne trekke fra disse utgiftene, samtidig som de ansatte ikke skal skatte av dette. Videre er Frp motstander av fastlegeordningen, da det mener at denne går på bekostning av pasienters rett til fritt valg.

I narkotikapolitikken mener Frp at opplysning og holdningsskapning må være hjørnestenen i kampen mot rusmiddelmisbruk. Fremskrittspartiet er også for en utvidelse av den medikamentelt assisterte rehabiliteringen av stoffmisbrukere, og mener at kriteriene for utdeling av Metadon og Subutex bør liberaliseres. Frp støtter også forsøk med bruk av sprøyterom.

Innvandrings- og flyktningepolitikk

Frp anser dagens norske innvandringspolitikk som for liberal, og mener at den ikke kan videreføres. Det mener at behovet for arbeidskraft primært må dekkes innenfor landets grenser, og at et eventuelt behov for ytterligere arbeidskraft primært må dekkes innenfor EØS-området. Det mener videre at arbeidsinnvandring fra land utenfor EØS-området kun må skje i begrenset omfang og med en innskrenket mulighet for varig opphold i Norge.

I flyktningespørsmålet jobber Frp for en modell der flyktninger hjelpes i sine geografiske og kulturelle nærområder, der den norske stat kan bidra til å dekke utgiftene til flyktningmottak fremfor å ta flyktningene til Norge.

Frp mener at innvandring av asylsøkere vil kunne føre til alvorlige motsetninger mellom folkegrupper i Norge, og at denne innvandringen må begrenses for å forebygge konflikter i det norske samfunn. Frp ønsker også at enkeltkommuner selv skal kunne bestemme antallet flyktninger og asylsøkere som skal kunne bo i kommunen, gjerne gjennom lokale folkeavstemninger. Frp vil også at kriteriene for å gi asyl skal tolkes strengt.

Fremskrittspartiet ønsker å stramme inn reglene for familiegjenforening, og vil begrense dette til ektefelle og egne barn under 15 år. Det ønsker også en aldersgrense på 24 år for ektefeller, og at det må være en samlet tilknytting til Norge som er større enn den samlede tilknyttingen til det andre landet.

Frp har i partiprogrammet foreslått at Norge maksimalt skal ta i mot 1000 personer i året fra land utenfor den vestlige kulturkrets, og at denne kvoten skal omfatte flyktninger, asylsøkere, de som kommer innenfor reglene om familiegjenforening og de som gis opphold av humanitære årsaker. I 2008 foreslo partiet en enda høyere terskel for asyl, og foreslo å redusere antallet asylsøkere som får opphold i Norge til under 100 i året.

Historie

Fremskrittspartiet ble i utgangspunkt stiftet under navnet «Anders Langes Parti til sterk nedsettelse av skatter, avgifter og offentlige inngrep» på Saga kino den 8. april 1973. I sin hovedtale gikk Anders Lange til et frontalangrep på i første rekke de høye skattene, men også på de politikerne som han hevdet var skyld i disse. Forretningmannen og tildligere Høyre-politiker Alf R. Bjercke, var blant de aller første, kjente personene som gav sin støtte til ALP. Han var også tilstede på Saga kino under stiftelsesmøtet. Erik Gjems-Onstad ble nestformann i partiet noen uker etter. Den 16. mai samme år holdt Lange sin første tale på Youngstorget. Den danske stifteren av Fremskridtspartiet, Mogens Glistrup, var også en av talerne. Tilskuertallet var på ca 4 000. ALP fikk 5,1% oppslutning på den første meningmålingen det var med på. Målingen ble foretatt av TNS Gallup for mai og ble publisert i juni. «Anders Langes skattenekterparti har stått seg inn i det politiske barometer med et brak», skrev VG på forsiden. Målingen viste at ALP fikk mesteparten av oppslutningen på bekostning av partier som Høyre, AP og Det Nye Folkepartiet (Det Liberale Folkepartiet). Under valgkampen i 1973 lovte Lange at han, ved et eventuellt flertall, skulle avskaffe statsskatten, samt kutte statsbudsjettet med 9 milliarder kroner (ca 1/3 del).

I 1974 brøt deler av FrP, med Kristofer Almås og daværende stortingsrepresentant Carl I. Hagen i spissen, ut og dannet Reformpartiet. Men da Anders Lange plutselig døde samme høst, rykket Hagen inn på hans plass fordi Gjems-Onstad var valgt representant fra Akershus. I 1975 ble det forsoning, og 90 % (ifølge FrPs egen historie) av Reformpartimedlemmene vendte tilbake til FrP. Anders Langes Parti byttet navn til Fremskrittspartiet i 1977.

Ved Stortingsvalget 1985 kom FrP inn på Stortinget med to mandater, mens sittende statsminister Kåre Willochs koalisjonsregjering havnet i mindretall i Stortinget. I mai 1986 stilte Willoch kabinettspørsmål i forbindelse med økning av bensinavgiften, og gikk av da FrP stemte mot. Det var første gang partiet utøvde betydelig makt.

FrP var fra begynnelsen av et populistisk mini-parti som balanserte på sperregrensen uten å klare å fange oppmerksomheten til større velgermasser. Dette forandret seg drastisk under kommune- og fylkestingsvalget høsten 1987 da Hagen mottok det omtalte mustafa-brevet. I innspurten av valgkampen leste Carl I Hagen høyt fra brevet, som angivelig skulle være skrevet av en muslimsk innvandrer for å vise hvor ondsinnet og farlig innvandrerne er. «Asylsøkerne er på vei å ta over vårt fedreland» proklamerte en rystet Hagen, før han leste om hvordan en gruppe muslimer skulle forvandle Norge til en muslimsk stat, der kirkene skulle rives og erstattes av moskeer. Brevet viste seg senere å være falskt. Men effekten av brevet ble stor – FrP gjorde sitt hittil beste valg med over 12 % oppslutning - mer en tredoblet sammenliknet med valget i 1985. Selv om Anders Lange var negativ til norsk innvandringspolitikk, var det ikke før i 1987 at FrP og Hagen oppdaget hvilket velgerpotensiale som lå i dette samfunnsspørsmålet. Etter valget i 1987 ble innvandring en like markant sak for FrP som det «sterk nedsettelse av skatter og avgifter» hadde vært tidligere. 1987 representerer en milepæl i FrPs historie da innvandringsproblematikken for alvor ble en frontsak for partiet.

Selv om partiet gikk ned i en bølgedal etter suksessvalget i 1989 (med mye intern uro) klarte det å reise seg til gamle høyder igjen ved valget i 1995.

I 1993 kom det til alvorlig splittelse i partiet på grunn av uenighet om politisk profil, og de mer rendyrkete liberalistene meldte seg ut av partiet. Etter det dramatiske Bolkesjø-landsmøtet samme år, meldte fire av stortingsrepresentantene overgang til partiet Fridemokratene, og den yngre ledelsen i partiet og i Fremskrittspartiets Ungdom meldte seg ut. Blant de utmeldte var Pål Atle Skjervengen, Tor Mikkel Wara, Stephen Bråten, Ellen Wibe og Lars Erik Grønntun.^{[trenger referanse]}

I 2001 var det igjen uenigheter, som denne gangen førte til at en av partiets mest profilerte representanter, Jan Simonsen, ble ekskludert. Simonsens nære kollega Vidar Kleppe ble suspendert fra partiet i 12 måneder, men valgte selv å melde seg ut av partiet og startet høsten 2002 det nye partiet Demokratene.^{[trenger referanse]}

Fremskrittspartiet var ved Stortingsvalget 2005 landets nest største parti med 22,1 % oppslutning.

Partiet ble ledet av Carl I. Hagen fra 1978 til partiets landsmøte 5.–7. mai 2006 da Siv Jensen ble valgt til partiets nye formann.

Ordførere

Utdypende artikkel: Ordførere fra Fremskrittspartiet

Fremskrittspartiets første ordfører var Håkon Rege i Sola kommune i Rogaland fylke.

Ved kommunevalgene i 1999, 2003 og 2007 ble Fremskrittspartiet det største partiet i Os kommune i Hordaland. Partiets andre nestleder, Terje Søviknes, ble i 1999 Fremskrittspartiets første ordfører.

Etter kommunevalget 2003 fikk Fremskrittspartiet 13 ordførere: 1 i Akershus (Ullensaker kommune), 3 i Vestfold (kommunene Nøtterøy, Tønsberg og Tjøme), 2 i Hordaland (kommunene Austevoll og Os), 6 i Møre og Romsdal (kommunene Fræna, Skodje, Stranda, Sula, Vestnes, Ørsta) og 1 i Troms (Nordreisa kommune).

Etter kommunevalget 2007 fikk Fremskrittspartiet 17 ordførere: 3 i Østfold (Fredrikstad, Hobøl og Hvaler), 1 i Akershus (Ullensaker), 1 i Vestfold (Tønsberg), 1 i Telemark (Bamble), 1 i Vest-Agder (Mandal), 4 i Hordaland (Askøy, Austevoll, Bergen og Os), 3 i Møre og Romsdal (Stranda, Sula og Ørskog), 1 i Nordland (Hadsel) og 2 i Troms (Lyngen og Nordreisa).

I tillegg fikk Fremskrittspartiet en ny ordfører i 2008, da Dag Bjerke overtok etter avdøde Tore Tidemann i Enebakk.

Fremskrittspartiets formenn og ledere

Formenn (1973–2009)

Periode	Partileder
1973–1974	Anders Lange
1974–1975	Eivind Eckbo
1975–1978	Arve Lønnum
1978–2006	Carl I. Hagen
2006–2009	Siv Jensen

Ledere 2009–

Periode	Partileder
2009–	Siv Jensen

Parlamentariske ledere

Periode	Parlamentarisk leder
1973-1974	Anders Lange
1974-1976	Erik Gjems Onstad
1976-1977	Harald Bjarne Slettebø
1981-2005	Carl I. Hagen
2005-	Siv Jensen

Valgshistorikk 1973–2009

Stortingsvalgene 1973–2009

Årstall	Antall stemmer	Prosent av stemmene	Representanter
1973 (ALP)	107 784	5,0 %	4
1977	43 351	1,9 %	0
1981	109 564	4,5 %	4
1985	96 797	3,7 %	2
1989	345 185	13,0 %	22
1993	154 497	6,3 %	10
1997	395 376	15,3 %	25
2001	369 236	14,6 %	26
2005	581 896	22,1 %	38
2009	614 530	22,9 %	41

Fylkestingsvalgene 1975–2007

År	Antall stemmer	Prosent av stemmene	Representanter
1975 (ALP)	27 713	1,4 %	13
1979	52 881	2,5 %	23
1983	136 729	6,3 %	63
1987	259 848	12,3 %	124
1991	148 201	7,0 %	65
1995	241 814	12,0 %	103
1999	261 049	13,4 %	120
2003	346 020	17,9 %	127
2007	384 288	18,5 %	140

Kommunestyrevalgene 1975–2007

År	Antall stemmer	Prosent av stemmene	Representanter	Ordførere
1975 (ALP)	15 205	0,8 %	41	0
1979	40 928	1,9 %	78	0
1983	118 432	5,3 %	377	0
1987	231 609	10,4 %	763	0
1991	141 524	6,5 %	502	0
1995	221 493	10,5 %	697	0
1999	249 753	12,1 %	989	1
2003	337 595	16,4 %	1459	13
2007	387 476	17,5 %	1625	18

Kritikken mot FrP

FrP har blitt kritisert på flere grunnlag, blant annet for populisme og manglende forutsigbarhet. Partiet møter også motbør i miljø- og klimapolitikken.

Populisme

Arbeiderpartiets daværende partisekretær Martin Kolberg, Sosialistisk Venstrepartis tidligere leder Erik Solheim og Kristelig Folkepartis leder Kjell Magne Bondevik har anklaget Fremskrittspartiet for «høyre-populisme».

Forskere som Bernt Hagtvet, Anders Horn og Peter M. Johansen, har hevdet det samme. I en artikkel på www.forskning.no i februar 2003 hevdet professor i statsvitenskap ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), Anders Todal Jensen, at FrP er «Norges eneste populistiske parti». Ifølge Todal Jensen var Hagen en «super-populist», uten «egne standpunkter». «Det er ikke godt å vite om populisten Carl I. Hagen har noen egne meninger i det hele tatt», hevdet Todal Jensen.

Sør-Afrika på 1970-tallet

Anders Langes Parti ble anklaget for en positiv holdning til Sør-Afrikas apartheid-politikk på 1970-tallet. I 1978 ble det påstått at ALP hadde mottatt penger fra apartheid-regimet for å tale deres sak i Norge. «Vi finansierte Langes parti slik at de kunne lansere en ukeavis. Deretter ga vi dem mer penger slik at han var i stand til å kjøre en brukbar kampanje i valget samme år (1973).» Dette skrev sørafrikaneren Eschel Rhoodie i den selvbiografiske boka The Real Information Scandal (1983) om sitt arbeid i det sørafrikanske informasjonsdepartementet på 1970-tallet.

Informasjonsdepartementet jobbet med åpne og hemmelige operasjoner i Europa og USA for å spre positiv omtale av regimet i Sør-Afrika. Støtten til Anders Langes parti var en av disse operasjonene. At ALP fikk fire mandater gledet Sør-Afrikas regjering: «Til vår store forbauselse – noe vi delte med resten av Norge – endte vi opp med et politisk parti med fire medlemmer i nasjonalforsamlingen. Owen Horwood (en av sjefene i Informasjonsdepartementet) spøkte med at hvis de hadde gitt meg nok penger ville vi ha endt opp med et parti i flertall og styrt Norge. Det var en operasjon som virkelig gledet (statsminister) John Vorster», skriver Rhoodie videre.

Innvandring

Den mest langvarige og hardeste kritikken har vært reist mot det som har blitt sett på som partiets rasistiske holdninger og innvandrerfiendtlighet. Selv har partiet understreket at dets kritikk gjelder norsk innvandring- og flyktningpolitikk. Ved Velgerundersøkelsen 2001svarte 64 % av FrPs velgere at de var helt eller nokså enig i utsagnet «Innvandring utgjør en alvorlig trussel mot vår nasjonale egenart», mens tilsvarende tall for sympatisørene med andre partier varierte fra 13 % (Venstre) til 34 % (Senterpartiet). Partiet mottok også mye kritikk da Øystein Hedstrøm i 1995 deltok i møtet på Godlia Kino, i regi av den innvandringsfiendtlige organisasjonen Den Norske Forening.

En undersøkelse utført av minoritetsmagasinet Utrop i August, 2009, viste uansett at 10% (eller 14% hvis de som svarte "vet ikke" utelukkes) av innvandrerbefolkningen i Norge ville stemme på FrP, kun slått av Arbeiderpatiet, ved valget en måned senere. Mer spesifikt ville 9% av både afrikanske og øst-europeiske innvandrere, 22% av vest-europeiske innvandrere og 3% av asiatiske innvandrere stemme på partiet. Flere personer med minoritets/innvandrer-bakgrunn er også aktive medlemmer i partiet, mest kjent norsk-iraneren Mazyar Keshvari.

Levende Ord

I en tale på Levende Ords sommerstevne den 13. juli 2004 sa Hagen blant annet: «Vi kristne er veldig opptatt av barn. La de små barna komme til meg, sa Jesus. Jeg kan ikke skjønne at Muhammed har sagt det samme. I tilfelle måtte det ha vært: La de små barn komme til meg, slik at jeg kan utnytte dem i min kamp for å islamisere verden». Mange kommentatorer og politiske motstandere angrep utspillet. Ambassadørene fra Pakistan, Indonesia, Egypt og Marokko og chargé d'affair for Tunisia samlet seg om et brev som i udiplomatiske ordelag reagerte på utsagnet. Hagen ble også politianmeldt for å ha krenket islam. Fylkesordfører og fylkesleder i Hordaland Kristelig Folkeparti, Torill Selsvold Nyborg, ga sin fulle støtte til Carl I. Hagens syn på Israel og islam.

Se også

• Anders Langes Parti
• Mustafa-brevet

Litteraturhenvisninger

• Anders Lange som han var, i et intervju med Torbjørn Eide, Lyches Forlag, 1974, ISBN 82-7008-083-7
• Arve Lønnum: Gamle mann - hva nå?, Elingaard forlag, Oslo, 1973, ISBN 82-505-0028-8
• Arve Lønnum: Vett og Uvett i velferdsstaten, Elingaard forlag, Oslo, 1974, ISBN 82-505-0134-9
• Arve Lønnum: ALP - partiet med ni liv, utgitt av ALP, Oslo, desember 1975
• Arve Lønnum: Gammel i velferds-Norge: Nye veier i eldreomsorgen, Grøndahl, cop., 1985, ISBN 82-504-0760-1
• Utkast til handlingsprogram for Stortingsvalget 1977, Anders Langes Parti til sterk nedsettelse av skatter, avgifter og offentlige inngrep, ALP-Trykk, Oslo, 1976
• Handlingsprogram for stortingsvalget 1977, utgitt av Fremskrittspartiet, 1977
• Fremskrittspartiet. Program 1981-1985. Vedtatt på landsmøtet i Drammen 8-10/5-1981, Fremskritt Norsk Forlag A/S, 1981
• Carl Ivar Hagen: Ærlighet varer lengst − Politiske erindringer, Aventura Forlag, 1984, ISBN 82-588-0305-0
• Magnus E. Marsdal: FrP-koden, Forlaget Manifest 2007, ISBN 978-82-92866-00-9

Eksterne lenker

• Fremskrittspartiet
• Fremskrittspartiets Ungdom
• Fremskrittspartiets Studieforbund
• Valgresultater for Frp i kommune- og fylkestingsvalget 2007 (NRK)