Alf R. Bjercke

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Alf R. Bjercke
AlfRBjercke.jpg
Født 30. mai 1921
Død 9. desember 2011
Parti Høyre, Fremskrittspartiet
Nasjonalitet Norge
Utmerkelser Deltagermedaljen


Alf Richard Bjercke (født 30. mai 1921, død 9. desember 2011[1]) var generalkonsul, administrerende direktør og idrettsleder.

Militæret[rediger | rediger kilde]

Under den andre verdenskrig, etter utdanning ved Little Norway i Canada, tjenestegjorde han som flyskrogmekaniker ved 332 (Norwegian) Squadron i England. Fra april 1943 var han med på opprettelsen av 333 (N) Squadrons B-flight med Mosquito-fly, senere var han sersjant på StockholmsrutenLeuchars, ansvarlig for 4 Lockheed C-60A, deretter etterretningsoffiser ved FO2 i London til hjemkomsten 15. mai 1945.

Etter krigen fikk Bjercke i oppdrag å redde det tyske luftvernartilleriets kanoner fra destruksjon. Han ble løytnant 1. juli samme år. Var igjen i tjeneste 1948/49, gikk Skyteskolen i Stavern og tjente som etterretning- og sikkerhetssjef i Luftvernartilleriet. Ble noe senere medlem av Luftforsvarets lønte vernepliktige korps, der han var E-sjef på Bodø flystasjon og deretter major og Senior Int.Officer i Reitan, NATOs nordkommando.

Malerfirmaet[rediger | rediger kilde]

I 1950 ble Bjercke medeier i familiefirmaet Alf Bjercke A/S som hans farfar Alf Bjercke grunnla. Der var han også administrerende direktør fra 1950 til firmaet sammen med Jotun Odd Gleditsch, Fleicher i Bergen og Denofa-Lilleborg dannet storfusjonen som ble gitt navnet Jotun i 1972. Han var formann i styret i Nydalens Compagnie og styremedlem i en rekke andre firmaer. Ble kalt «Norges første Business Angel» som fødselshjelper for en rekke gründerfirmaer. Han stiftet bl.a. Imsdalen kildevann (Norske Vannkilder as).

Fremskrittspartiet[rediger | rediger kilde]

Den 8. april 1973 var han med og stiftet Anders Langes Parti til sterk nedsettelse av skatter, avgifter og offentlige inngrep. Han var en av partiets første profiler.[2] Året etter ble han valgt inn i Oslo Høyres hovedstyre, men lyktes ikke i å bli hverken formann eller viseformann.[3]

Idrettsmann[rediger | rediger kilde]

Bjercke var ivrig veteranidrettsmann og deltok i slegge, diskos og kule i en rekke internasjonale mesterskap, og er to ganger Norgesmester i sleggekast. Han var formann i Norges Friidrettsforbund 1969–72, medlem av Olympiakomiteen og leder ved de Olympiske Leker i München 1972. Han var også viseformann i Østlandets Skoleskib (Christian Radich) og formann i hovedkomiteen for STA-regattaen fra Færder til Lisboa og satt i flere år i Sail Training Ass. styre. Han sto for redningen av den sunkne hjuldamperen DS «Skibladner» og ble eierselskapets styreformann i flere år.

Æresbevisninger[rediger | rediger kilde]

Bjercke, til venstre, i Little Norway

Bjercke var fra 1963 til 1993 honorær konsul og generalkonsul for Tunisia. I 1968 ble han tildelt St. Olavs Orden. Han hadde også kommandørtegnet for den tunisiske Republikkens orden og offiserstegnet av Etiopias stjerneorden, foruten en rekke kampanjemedaljer, Deltakermedaljen, Haakon VIIs 70-årsmedalje og Idrettsmerket i gull, statuetten, kruset og hedersprisen.

Familie[rediger | rediger kilde]

Han var sønn av Birgit Brambani (1898–1970) og grosserer Richard Bjercke (1880–1966). Moren var sønnedatter av industrimannen Donato Brambani (1834–1906).

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • Back-up av et rikt liv (Bjercke, 2001)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Alf R. Bjercke er død», Aftenposten 10. desember 2011, besøkt 10. desember 2011
  2. ^ Dag Worm-Muller (9. april 1973). «Anders Lange, Bjarne Stendahl og Alf R. Bjercke danner parti : Til kamp mot «samfunns-gutta»». VG, s. 12. 
  3. ^ Talen, Bjørn (21. januar 1974). «Følger hovedpartiet etter? Sving til høyre i Oslo Høyre». VG, s. 3.