Høyresiden

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Høyresiden er en vid samlebetegnelse for politiske partier, ideologier og sympatier som anser sosial lagdeling eller sosial ulikhet som uunngåelig, normalt eller ønskelig.[1][2] De store partiene på høyresiden i Norge er Høyre og Fremskrittspartiet (FrP).[3] I tradisjonell partipolitikk snakker en også om sentrum og venstresiden. I Norge har høyresiden tradisjonelt lagt vekt på individualisme, vern av det nåværende samfunn, privat initiativ i økonomien og vern av den private eiendomsretten og markedsøkonomi.[4]

Begrepet ble opprinnelig brukt om monarkister under den franske revolusjon, men brukes i dag på en rekke forskjellige politiske syn, deriblant forskjellige former for både konservatisme og liberalisme, religiøse fundamentalister og mange former for nasjonalisme. De bevegelsene på høyresiden som oppfattes som «ekstreme» (noe som vanligvis betegner autoritære, rasistiske eller voldelige bevegelser) omtales som høyreekstreme, et begrep som blant annet omfatter fascister og nazister.

Høyresiden i europeisk politikk[rediger | rediger kilde]

Den første kjente inndelingen i en politisk høyre- og venstreside finner man i det første franske parlamentet etter den franske revolusjonen. Der ble de mest radikale, en gruppe som for eksempel ville innføre allmenn stemmerett for menn, plassert til venstre for talerstolen, mens de konservative, som ønsket å bremse den revolusjonære utviklingen, plasserte til høyre for talerstolen. Denne plasseringen dannet grunnlaget for inndeling i en politisk høyre- og venstreside. Etter at denne inndelingen ble malen i europeisk politikk, dukket også det mer uklare uttrykket «sentrum» opp.

Partiene som i europeisk tradisjon ble kategoriserte på høyresiden, er partier som historisk har vært motstandere av «grasrotbevegelser» som for eksempel bondebevegelsen og arbeiderbevegelsen. Høyresiden har historisk sett vært dominert av velstående og/eller veletablerte mennesker, men dette har endret seg noe i senere år.

Høyre og Fremskrittspartiet (FrP) er de største partiene på den norske høyresiden. Blant de mindre partiene finner man De Kristne, Demokratene, Kristent Samlingsparti, Det Liberale Folkepartiet og Liberalistene.

Symbolfarger på høyresiden[rediger | rediger kilde]

I europeisk politikk er blåfargen mye brukt som symbol på høyresiden, ofte i motsetning til sosialistenes og kommunistenes røde symbolfarge. For eksempel er logoen til det norske partiet Høyre et blått, flagrende flagg.

En annen farge som også har blitt brukt, er hvit (fra det franske kongebanneret). For eksempel ble Otto von Bismarck kalt en «hvit revolusjonær» og den borgerlige/monarkistiske siden i borgerkrigene i Russland og Finland ble kalt «de hvite».

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Johnson, Paul (2005). Auburn University website «Right-wing, rightist». A Political Glossary. Besøkt 25. juni 2015. 
  2. ^ Bobbio, Norberto and Allan Cameron, Left and Right: The Significance of a Political Distinction. University of Chicago Press, 1997, p. 51, 62. ISBN 978-0-226-06246-4
  3. ^ Oppslutningen om høyresiden: endrede styrkeforhold? - Institutt for statsvitenskap (Det har vært skrevet mye om de endrede styrkeforholdene på den norske høyresiden–FrP og Høyre–de siste ukene)
  4. ^ Kapittel 6: De politiske partiene