Bernt Hagtvet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Bernt Hagtvet
Født 5. mars 1946 (70 år)
Ektefelle Guri Hjeltnes
Utdannet ved Yale University
Utdannelse M.Phil. i statsvitenskap
Yrke Professor emeritus i statsvitenskap
Nasjonalitet Norge
Medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi
Utmerkelser Prisen for god forskningsformidling ved Universitetet i Oslo, Humanistprisen, Fangenes Testamente

Bernt Hagtvet (født 5. mars 1946 i Oslo) er en norsk statsviter, skribent og debattant. Hagtvet er professor emeritus i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo og er spesialist på ekstreme politiske bevegelser, demokrati, menneskerettigheter samt folkemord. Han har blitt beskrevet som «Norges fremste ekspert på totalitære regimer og tankegods i det 20. århundret».[1]

Utdanning og virke[rediger | rediger kilde]

Hagtvet studerte ved Yale University, hvor han ble M.A. i internasjonale studier i 1972 og M.Phil. i statsvitenskap i 1974. Som student møtte han Hannah Arendt, som ifølge han selv har vært et viktig faglig forbilde.[2] På begynnelsen av 1980-tallet arbeidet han ved Oppland distriktshøgskoleLillehammer. Han var deretter forskningsleder og forskningssjef ved programmet for menneskerettigheter ved Chr. Michelsens Institutt fra 1983 til 1994, og samtidig professor II ved Institutt for sammenliknende politikk ved Universitetet i Bergen. I 1994 ble han ansatt som professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo. Hagtvet er også styremedlem ved Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter. Hagtvet har spesielt beskjeftiget seg med europeisk politikk, ekstrembevegelsers historie og sosiologi, og politisk teori. Innen politisk teori har han særlig konsentrert seg om demokrati- og menneskerettighetsstudier. I den senere tid har han fokusert på folkemord- og totalitarismestudier. Hagtvet ble emeritus (pensjonert) i 2016.[3][4]

Offentlig debatt[rediger | rediger kilde]

Hagtvet har gjennom flere år utmerket seg som kritiker av særlig AKP(m-l), RV og SV. Videre har han vært sentral i stiftelsen Humanistiske sosialdemokrater, en stiftelse med mål om å «bevisstgjøre Arbeiderpartipolitikere i spørsmål knyttet til religion og livsyn».[5]

I 2003 kritiserte han AKP for ikke å ha tatt noe oppgjør med sin fortid, særlig støtten til Pol Pots regime.[6] Han mente både AKP og RV burde oppløses som partier på grunn av det han omtaler som «alt dette totalitære slagget».[7] I etterkant av terrorangrepet mot regjeringskvartalet og Utøya 22. juli 2011 trakk Hagtvet en parallell mellom høyreterrorisme og venstrerrorisme ved å vise til at AKP (ml) angivelig var nær ved å takke ja til terrorbistand fra den tyske terrorgruppen Rote Armee Fraction (RAF).[8] Tidligere AKP (ml) leder Pål Steigan hevdet Hagtvets påstander var ren løgn, og krevde bevis for påstandene. Hagtvet har også tatt til orde for å granske SVs historie, et parti han har kritisert for «ukritisk begeistring» for bestemte diktaturer, særlig DDR.[1] I 2010 trakk han seg som foredragsholder under Bjørnsonfestivalen fordi festivalledelsen inviterte den svenske forfatteren Jan Myrdal, som Hagtvet betegnet som «folkemordsforsvarer og diktaturtilhenger».[9] I forbindelse med debatten da Peter Handke mottok Ibsenprisen for 2014 tok Hagtvet avstand fra utdelingen og sa at Handke i sin litteratur ga «legitimitet til en av etterkrigstidens verste regimer og forbrytere, Milosevics, Karadzic? og Mladics etnisk rensende stor-serbiske nasjonalisme».[10] Hagtvet innrømmet at han ikke hadde lest Handke, men henviste til Michael McDonalds artikkel «The Apologist» som han bygde sine anklager på.

I 1999 laget han radioserien Humanisme i Norden (produsent Lisa Kristin Strindberg, NRK). Han var blant stifterne av Humanistiske sosialdemokrater i 2006.

Bernt Hagtvet har sammen med Anders Ravik Jupskås arrangert jevnlige debattmøter («frokostmøter»), kalt «Frokost med Bernt»,[11] ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet ved UiO siden 2007.

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

I 1993 ble han tildelt FAFO-prisen for sitt arbeid knyttet til Stein Rokkan,[trenger referanse] som han hadde utgitt bok om året før. I 2002 ble han tildelt prisen Fangenes Testamente for sitt arbeid for å spre opplysning om folkemord og andre forbrytelser mot menneskeheten.[12] Prisen deles ut av Aktive fredsreiser i samarbeider med Institutt for fredsforskning. I 2006 ble han tildelt Humanistprisen. I begrunnelse for tildelingen het det: «Prisen blir gitt for hans klare markering av en humanistisk posisjon i spørsmål som gjelder demokrati, menneskerettigheter, ånds- og ytringsfrihet og likeverd for mennesker av ulik tro og kulturbakgrunn».[13] I 2009 ble han tildelt Prisen for god forskningsformidling ved Universitetet i Oslo «for sin faglige formidling for et bredt publikum både innenfor og utenfor det akademiske miljø».

Utvalgt bibliografi[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Portrettintervju i Dagsavisen 27.11.2010 s.32-33
  2. ^ Bernt Hagtvet, "Bernt Hagtvet møter Hannah Arendt: Et stykke Weimar på Riverside Drive. Hannah Arendt og totalitarianismen. Et personlig erindringsbilde fra 1972", Kvinneforskning, 4, 2002
  3. ^ «- Uverdige lønnsvilkår». Forskerforum. 2. januar 2017. 
  4. ^ «Kva vil koma etter Sanders på amerikansk venstreside?». Dag og Tid. 12. august 2016. 
  5. ^ «Danner gudløst AP-lag». 
  6. ^ dagbladet.no Det unnvikende oppgjøret 2003-07-17
  7. ^ http://www.dagbladet.no/kultur/2003/07/17/373828.html
  8. ^ Dagbladet
  9. ^ dagbladet.no Avbud til Bjørnsonfestivalen 2-09-2010
  10. ^ dagbladet.no Massemordernes håndlanger 13.10.2013.
  11. ^ sv.uio.no Frokost med Bernt
  12. ^ «Folkemord på timeplanen Internasjonale folkemord-eksperter kommer til Oslo». Dagsavisen. 18. juni 2002. s. 25. 
  13. ^ «Humanistprisen til Bernt Hagtvet». Stavanger Aftenblad. 22. september 2006. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Forrige mottaker:
 første gang 
Vinner av Fangenes Testamente
Neste mottaker:
 Hanne Sophie Greve (2003) 
Forrige mottaker:
 Eva Joly 
Vinner av Humanistprisen
Neste mottaker:
 Fjell skole i Drammen (2008)