Mustafa-brevet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Mustafa-brevet var et fabrikert brev som daværende formann i Frp, Carl I. Hagen, dro frem i valgkampinnspurten av Kommunestyre- og fylkestingsvalget 1987. Brevet var signert Mohammad Mustafa, en innvandrer i Oslo, og handlet om hvordan islam skulle ta over Norge. Brevet ble kontroversielt, og media mente raskt at det var et falsum. Hagen påsto at han først etterpå forsto at brevet var falsk og uttalte overfor pressen at han burde ha gjort grundigere undersøkelser vedrørende brevets ekthet før han brukte det.[1]

I innspurten av valgkampen i 1987 leste Carl I. Hagen 7. september høyt fra brevet på et valgkampmøte i Rørvik. Ifølge media innledet Hagen med å si at «Asylsøkerne er på vei å ta over vårt fedreland». Deretter skal han ha lest opp brevet, der det ble hevdet at muslimer kom til å gjøre Norge «muslimsk» og at kirkene skulle erstattes av moskéer. «Mustafa» erklærte seg som troende muslim, og påstod at «muslimene i Norge var mange og fødte flere barn enn nordmennene».

VG mente raskt å kunne vise at brevet var falsk. Siden brevet var undertegnet med fullt navn og adresse, kunne avisa kontakte den virkelige Mohammad Mustafa for å undersøke saken. Mustafa avviste blankt at han hadde sendt brevet. Det viste seg også at han ikke hadde bodd på den adressen, som brevet var underskrevet med, på nesten et halvt år.[2] På bakgrunn av dette mente Mustafa at noen kan ha plukket navnet hans tilfeldig fra en telefonkatalog.[2]

Mustafa skal ha følt seg så misbrukt av Hagen at han høsten 1987 gikk til søksmål mot ham med Tor Erling Staff som sin sakfører. Staff krevde på vegne av sin klient oppreisning og erstatning fra Hagen og Fremskrittspartiet på tilsammen 500 000 kroner. Staff hevdet at Hagen var klar over at brevet var falskt da han brukte det i valgkampen.[3] Saken havnet i Oslo Byrett i november 1988 og endte med et forlik mellom de to.[4][5]

Teksten i brevet[rediger | rediger kilde]

(Hentet fra et nærbilde av brevet i forbindelse med det oppslaget som VG hadde om denne saken den 8. september 1987.)

SitatTil Carl I Hagen, Stortinget. Fra Mohammad Mustafa, underhaugsv. 15, 0354, Oslo 2 Allah er Allah og Muhammad hans profet! De kjemper en forgjeves hr. Hagen! Islam, den eneste sanne tro, vil seire her i Norge også. En dag vil moskeer være like vanlig i Norge som kirker er det i dag og mine barnebarns-barn vil oppleve dette. Jeg vet, og alle muslimer i Norge vet, at en dag skal norges befolkning komme til troen, og at dette landet skal bli muslimsk! Vi føder flere barn enn dere, og adskillige, rett-troende muslimer kommer til Norge hvert år, menn i produktiv alder. En dag skal også det vantro korset i flagget bort!Sitat

Brevet var datert 8. juli 1987.

Årsaker og virkninger av brevet[rediger | rediger kilde]

Den utløsende årsaken til at Hagen trakk brevet inn i valgkampen var, ifølge VG, en reaksjon på biskop Andreas Aarflot utspill om flyktingeskatt.[6][7]

Uansett årsak gjorde Frp sitt beste valg noensinne med 12 % oppslutning, og fikk dermed en tredobling siden valget i 1985. Etter valget i 1987 ble innvandring en like markant sak for Frp som det «sterk nedsettelse av skatter og avgifter» hadde vært tidligere. 1987 representerer derfor en milepæl i Frps historie da innvandringspolitikken for alvor ble en frontsak for partiet.[8]

Mustafa ble utsatt for flere truende telefonoppringninger med rasistiske utsagn som følger av opplesningen av brevet.[9]

Kilder[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Aftenposten morgen - Hagen lurt av falskt brev (9.9.1987, s.3)
  2. ^ a b Aftenposten aften - Falsk hets-brev (8.9.1987, s.28)
  3. ^ VG, 10. september 1987, s. 7, «Carl I. Hagen opptrådte ikke i god tro da han brukte det falske brevet i valgkampen. Bruken av brevet viser en "grovt nedlatende og rasistisk holdning fra Frp-formannens side" og innholdet er "klart krenkende for Muhammad Mustafas æresfølelse". På vegne av Mustafa krever Staff mortifikasjon av hele brevets innhold, og han krever oppreisning og erstatning fra Carl I. Hagen og Fremskrittspartiet på til sammen 500 000 kroner.»
  4. ^ VG. 9. november 1988, s. 4
  5. ^ «Frp gjennom 35 år». Dagsavisen. Besøkt 15. mars 2009. «Carl I. Hagen inngikk forlik med Mohammad Mustafa i november 1988. Tidligere det året hadde Hagen lest opp et brev - som Mustafa angivelig hadde skrevet - med påstander om at muslimene i Norge en dag ønsker å ta over landet. Brevet viste seg senere å være falskt og Hagen vedgikk at han ble «tatt med buksene nede».» [død lenke]
  6. ^ Aftenposten morgen - Rasistisk opptreden (9.11.1988, s.4)
  7. ^ VG - 08.09.1987 - Side: 12 og 13
  8. ^ Ekeberg, Jan O.; Snoen, Jan A. - Kong Carl: en uautorisert biografi om Carl I. Hagen (2001)
  9. ^ VG, 10. september 1987, s. 7 «Flere rasistiske telefonoppringinger har skremt barna og kona til Mohammed Mustafa. Nå vurderer han å be om å få hemmelig telefonnummer slik at familien kan føle seg trygg når han er på jobb».

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]