Heis

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
innsiden av en heis

Heis er en innretning for å transportere et objekt eller menneske vertikalt.

Prinsippet for heis er en heisstol som går på stålføringer, opphengt med ståltau/wirer over en drivskive på en motor, og ned igjen til en motvekt som går på egne stålføringer ved siden av heisen i sjakten. Motvektens vekt er oftest vekten av tom heisstol + 50% av heisens oppgitte merkelast. Dette vil da i prinsippet medføre at strømforbruk og mekaniske belastninger vil bli relativt lave. Det finnes også andre prinsipper for heis, feks hydraulikk, trommel-, paternoster-, skrue-, skråbane- og på forskningsstadiet; -heiser med magnetisme som energikilde.

Alle heiser skal være utstyrt med sikkerhetsanordninger som sørger for at heisen ikke skal kunne gå fortere enn heisens nominelle hastighet. Dette vil på elektriske tauheiser gjerne være et såkalt fangapparat(se lenger nede), som ved hjelp av en overhastighets-regulator vil stanse heisen ved aktivering.

Det finnes i Norge mange leverandører av heiser, og de fleste større produsenter i verden, slik som KONE, ThyssenKrupp, Otis, Schindler og Mitsubishi er representert.

Heiser er ofte påbudt enkelte steder av hensyn til funksjonshemmede.

Heiser i Norge har et omfattende regelverk for oppføring og er underlagt krav til regelmessig kontroll. Heisanlegg kontrolleres av blant annet Norsk Heiskontroll,Oslo Heiskontroll og Det Norske Veritas Heisfaget og krav til opplæring er regulert. Mange av Norges heismontører er organisert i Heismontørenes fagforening

1854: Det store teknologiske gjennombruddet for moderne heisinnretninger kom ved amerikaneren Elisha Graves Otis sin oppfinnelse av fangapparatet i 1854, noe som forhindret at heisen ville falle ned ved brudd på bæremidlene.

1896: Norges første registrert heisanlegg i Kristiania.

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Heis – bilder, video eller lyd