Wien internasjonale lufthavn

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Wien internasjonale lufthavn
Flughafen Wien
Schwechat
{{{navn}}}
Kontrolltårnet på Schwechat
IATA: VIE – ICAO: LOWW
Basisdata
Flyplasstype Sivil
Operatør Flughafen Wien AG
Høyde 183 m
Rullebane(r)
Retning Lengde Banedekke
m ft
11/29 3 500 11 483 Asfalt
16/34 3 600 11 811 Asfalt
Statistikk (2008)
Passasjerer 19,747,289
Flybevegelser 266,402
Frakt (tonn) 267,985
Nettside
Flyplassens hjemmeside
VIE ligger i Østerrike
VIE
48°06′37″N 16°34′11″ØKoordinater: 48°06′37″N 16°34′11″Ø{{#coordinates:48.110278
 |16.569722
 |type:airport_region:AT
 ||||||

|primary}}


Sjekk lokale AIP for siste oppdateringer

Wien internasjonale lufthavn (IATA: VIE, ICAO: LOWW) (tysk Flughafen Wien), beliggende i Schwechat og 18 kilometer sørvest for Wien sentrum, er den mest trafikkerte og største lufthavnen i Østerrike. Den blir ofte kalt Schwechat etter navnet på byen like ved og dessuten etter elven Schwechat, en sideelv til Donau. Lufthavnen er i stand til å ta imot store flymaskiner som Boeing 747 og Airbus A340. Schwechat er hjemmehavn for Austrian Airlines og dets datterselskaper og for lavprisselskapet Niki.

Historie[rediger | rediger kilde]

Lufthavnen ble bygget som militær flyplass i 1938. Deler av lufthavnen tjente som konsentrasjonsleir fra 1944 (KZ-Schwechat II "Santa"), hvor det ble plassert tvangsarbeidere til Ernst Heinkel Flugzeugwerke og bryggeriet Liesing. I 1945 ble anlegget overtatt av britiske styrker.

I 1954 ble driftsselskapet etablert, som overtok rollen fra den tidligere flyplassen Wien-Aspern. Den eneste start- og landingsbane på det tidspunktet ble i 1959 forlenget til 3 000 meter. Den andre landingsbanen ble bygget i 1972 med en lengde på 3 600 meter. I 1982 ble lufthavnen tilknyttet Ostautobahn A4.

Allerede i tiden før Jernteppets fall var lufthavnen på grunn av Østerrikes nøytralitet et forbindelsesledd til Øst-Europa. Siden østutvidelsen av EU er ikke bare passasjerantallet, men også fraktmengden steget enormt, da lufthavnen er blitt logistisk sentrum for flere virksomheter som betjener det Øst-Europa. Lufthavnen utvikler seg imidlertid i stigende grad til et punkt for langdistansetrafikk.

Lufthavnen inngår i et tett samarbeid med lufthavnen i LuqaMalta. I forbindelse med privatiseringen av lufthavnen i Bratislava i Slovakia, tilbød Wiens Lufthavn som en del av et konsortium å overta Bratislavas lufthavn. Konsortiet vant konkurransen, men etter politisk press fra den nye regjeringen i Slovakia i 2006, besluttet landets konkurransemyndigheter å erklære avtalen for ugyldig.

I september 2005 ble det nye kontrolltårnet innviet. Med sine 109 meter var det på byggetidspunktet det høyeste i Europa og det fjerde høyeste i verden (etter Bangkok, Kuala Lumpur og Atlanta). I 2006 ble det videre etablert et treningssenter for piloter for det tyske Lufthansa, som også østerrikske piloter anvender.

Terroraksjon i 1985[rediger | rediger kilde]

27. desember 1985 skjedde et terrorangrep på Wiens lufthavn.[1] Tre terrorister stormet kort etter kl. 9 om morgenen ned den østlige trappen og ned i avgangshallen og kastet tre håndgranater inn i passasjerkøene, som var dannet ved skrankene til et El Al-fly. Deretter skjøt de rundt seg med maskinpistoler. Fire mennesker omkom og 45 ble såret. Blant de døde var en attentatmann. De to øvrige terroristene flyktet, men ble siden tatt av politiet på motorveien. Samtidig utførte en annen terrorgruppe et anslag mot Leonardo da Vinci internasjonale lufthavn i Roma, hvor flere personer omkom. Terrororganisasjonen Abu Nidal påtok seg ansvaret for begge angrepene. Hendelsen medførte at Østerrikes politi etablerte en egen terrorenhet i lufthavnen.

Ulykken i 2000[rediger | rediger kilde]

12. juli 2000 måtte en Airbus A310 fra Hapag-Lloyd underveis fra Chania til Hannover nødlande i Wiens lufthavn på grunn av brennstoffmangel.[2] Flyets landingsstell kunne etter starten i Chania ikke trekkes opp, men piloten fortsatte flyvningen, og på tross av et økt brennstofforbruk håpte piloten å kunne nå en tysk lufthavn. Flyet kunne imidlertid kun nå Wien, og ca. 12 kilometer før landingsbanen i 4 000 fots høyde stanset motorene. Det lykkes å restarte den ene motoren, men flyet traff bakken 660 meter før landingsbanen og ble kraftig skadet. Enkelte passasjerer kom til skade under landingen.

Terminaler[rediger | rediger kilde]

Lufthavnen har tre terminaler, hovedterminalene 1 og 2 og en provisorisk terminal 1A bygget bl.a. for å tilby mer plass for lavprisselskapene. Byggingen av en ny terminal SKYLINK startet i 2006 og ventes ferdig i 2011 eller 2012.

Avgangshaller[rediger | rediger kilde]

I avgangshall A (pir øst) ekspederes hovedsakelig utenlandsruter til land utenfor Schengen, mens det gjennom avgangshall B kun ekspederes flyvninger i Schengen-området. Avgangshall C (pir vest) brukes til passasjertrafikk til ulike land, men hovedsakelig til Schengen-området. Passasjerene blir i hall A og C brakt til flyene per buss og embarkeringsbro, mens det fra hall B skjer kun per buss.

Trafikkforbindelser[rediger | rediger kilde]

To togforbindelser forbinder lufthavnen med Wiens sentrum:

  • City Airport Train (CAT) knytter lufthavnen nonstop med Wien (station Wien Mitte). Togene kjører hver halve time.
  • Wiener S-Bahn kjører på linje S2 og S7 hver halve time. Prisen med S-Bahn er noe billigere end CAT, til gjengjeld stanser togene på mellomliggende stasjoner.

Det kjører også en rekke forskjellige bussforbindelser mellom lufthavnen og Wien: de fleste busser i halvtimesruter.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Vienna International Airport – bilder, video eller lyd