Stefansdomen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 48°12′30,287″N 16°22′22,861″Ø

Stefansdomen
Stefansdomen
Sted Wien, Østerrike
Kirkesamfunn Den katolske kirke
Bispedømme Wien erkebispedømme
Byggeår Påbegynt 1137
Konsekrert 1147
Ferdigstilt 1160
Endringer 1263, 1340, 1359
Viet til Den hellige Stefan
Arkitektur
Periode Romansk og gotisk
Materiale Kalkstein
Mål 107m x 70m
Midtskip 38,9 m
Høyde hovedtårn 136,9 m
Tårn Hovedtårn mot sør
Lavere, og ikke fullført tårn mot nord
to tårn på vestfronten, ved hovedinngangen
Skip Tre midtskip
Kirkerommet
Prekestol Gotisk prekestol fra 1400/1500-tallet, utsmykket med relieffer
Alter 18 altere, det barokke høyalteret fra 1641 til 1647 av Tobias Pock, samt Wiener Neustädter Altar fra 1447 mest kjent
Diverse Seks kapeller
Wikimedia Commons Stefansdomen på Commons

Stefansdomen (tysk: Stephansdom, offisielt navn: Domkirche St. Stephan zu Wien) er domkirken for Wien erkebispedømme, og ligger ved Stephansplatz. Kirken er setet for erkebiskop kardinal Christoph Schönborn (O.P.)

Kirken er innviet til byens skytshelgen Den hellige Stefan, som kalles «den første martyr». Kirken er overveiende i gotisk stil, men har visse romanske trekk. Den regnes som en av byens viktigste turistmål, og har neste tre millioner besøkende årlig.[1] Kirken regnes i dag som et østerriksk nasjonalsymbol.[2][3]

Den italienske komponisten Antonio Vivaldi ble begravet fra katedralen i 1741[4] og Wolfgang Amadeus Mozart i 1791.[5]

Historie[rediger | rediger kilde]

Utviklingen av katedralen:
De romanske tårnene og hovedinngangen Riesentor (Kjempens port) fra den utbrente første kirken (1137), den andre romanske kirken (1263), det gotiske albrechtske koret (1340) og hertug Rudolf IVs tilføyelser (1359), som fjernet den gamle kirken slik at den framstår med dagens utseende

Arbeidet med kirken ble påbegynt i 1137 som følge av Mauteren-avtalen mellom biskopen av Passau og markgreve Leopold IV av Østerrike hvor Wien for første gang nevnes som en Civitas for første gang, noe som indikerer at det har vært en velordnet bydannelse her. Den delvis ferdige kirken ble viet i 1147 til Den hellige Stefan i nærvær av kong Konrad III av Tyskland, biskop Otto av Freising og andre høytstående tyske adelsmenn som var på vei til det andre korstoget.[6] Selv om de første konstruksjonene var ferdige i 1160,[7] fortsatte større byggearbeider og utvidelser fram til 1511. Fra 1230 til 1245 ble den opprinnelige romanske strukturen utvidet vestover, og dagens vestvegg stammer fra denne tiden. I 1258 ødela imidlertid en større brann mye av den originale bygningen, og det ble bygget en ny struktur på ruinene av de ødelagte delene, denne også i romansk stil, og med fortsatt bruk av de to tårn, og denne nye kirken ble konsekrert 23. april 1263. Årsdagen for denne konsekreringen blir hvert år minnet gjennom en sjelden ringing fra Pummerin-klokken i tre minutter om kvelden.

I 1304 beordret kong Albrecht I at det ble bygget tre gotisk midtskip med kor i den østlige delen av kirken, som var stort nok til å møte endende av det gamle tverrskipet. Under hans sønn, hertug Albrecht av Østerrike, ble arbeidet med det albrechtske koret videreført og dette ble konsekrert i 1340. Det midtre skipet var dedikert til Den hellige Stefan og alle hellige, mens det nordlige og sørlige skipet var dedikert til henholdsvis Jomfru Maria og Jesu apostler.

Dagens utforming ble hovedsakelig initiert av Albrecht IIs sønn hertug Rudolf IV (1339–1365), også kalt Rudolf grunnleggeren. Han sto for en ytterligere utvidelse av koret, da han ønsket å styrke den religiøse innflytelse og tilstedeværelse i Wien. 7. april 1359 la han ned grunnsteinen ved dagens sørlige tårn for en vestvendt, gotisk utvidelse av det albrechtske koret. Denne utvidelsen skulle etter hvert omslutte hele den gamle kirken, og i 1410 ble bygningsdelene fra den gamle kirken fjernet fra innsiden, etter hvert som byggeprosessen for den nye katedralen gikk framover. Det sørlige tårnet ble ferdigstilt i 1433 og hvelvingen over skipet, som ble påbegynt i |446, ble ferdigstilt i 1474. Fundamenteringen av det nordlige tårnet ble lagt i 1450 og byggingen begynt under ledelse av Lorenz Spenning, men ble avbrutt da de større byggearbeidene på katedralen opphørte i 1511.

I forbindelse med luftangrepene fra de sovjetiske troppene i andre verdenskrig, ble kirken alvorlig skadet 12. april 1945. Den ble reddet fra alvorlig skade av tilbaketrekkende tyske styrker, da kaptein Gerhard Klinkicht ignorerte Sepp Dietrichs ordre om å «fyre av hundre granater og inngyte den i flammer og aske».

Katedralen ble gjenoppbygget i løpet av syv år.[1] Det var en begrenset gjenåpning 12. desember 1948, og full ferdigstillelse 23. april 1952.

Eksteriør[rediger | rediger kilde]

Kirken er viet til Den hellige Stefan, og er orientert mot soloppgangen på hans festdag 26. desember, slik den sto det året byggingen ble påbegynt. Den er bygget i kalkstein og er 107 meter lang, 40 meter bred og 136 meter høy på det høyest, toppen av hovedtårnet, mot sør.

Tårn[rediger | rediger kilde]

De romanske tårnene på vestfronten og hovedinngangen Riesentor (Kjempens port) under

Med en høyde på 136 meter har tårnet av byen innbyggere fått kallenavnet «Steffl» (en diminutiv form av «Stefan»), Stefansdomens massive sørtårn er det høyeste punktet og en dominerende del av katedralens arkitektur. Den går også inn i Wiens skyline. Byggingen av tårnet tok 65 år, fra 1368 til 1433. Under beleiringen av byen i 1529 og igjen under slaget ved Wien i 1683 tjente det som den viktigste observasjons- og kommandopost for forvaret av byen innenfor bymuren, og det inneholder fortsatt et husvære for vaktmannskaper som helt fram til 1955 bemannet tårnet om natten og ringte i klokkene dersom det ble observert brann i byen.

På tårnspissen står den keiserlige dobbeltørn med våpenskjoldet til Habsburg-Lorraine på dens bryst med et dobbeltarmet patriarkalkors, som viser til den apostoliske majestet, den keiserlige tiltaleformen for Ungarns konger.

Det nordre tårnet, hvor byggingen ble avbrutt i 1511. Tak-mosaikken er synlig

Den opprinnelige tanken var at det nordlige tårnet skulle avspeile det sørlige, men dette ble for ambisiøst samtidig som at tiden for gotiske katedraler etter hvert var over, og byggingen ble stanset i 1511. I 1578 ble den delen av tårnet som var bygget utvidet med en topp i rennessansisk stil. Dette tårnet er 68 meter høyt, rundt halvparten av det sørlige tårnet.

Das Riesentor

Kirkens hovedinngang er en port som blir kalt Riesentor (Kjempens port), og dette henviser til det lårbenet fra en mastodont som tidligere hang over porten i flere ti-år etter at den ble funnet i 1443 da det ble gravet ut fundamentene til det nordlige tårnet. Tympanonen over porten er en pantokrator-skildring av Kristus, flankert av to bevingede engler. Til høre og venstre for porten er det to romanske tårn, eller Heidentürme («hedningetårn»), som begge er rundt 65 meter høye. Navnet kommer av at de er bygget av restene fra gamle bygningsstrukturer etter romerne under deres okkupasjon av området. De er firkantet i basen oktogon over takhøyde, og Heidentürme hadde opprinnelig klokker, men de i det søndre tårnet gikk tapt under andre verdenskrig, mens det nordre fortsatt har klokker som kan brukes. Disse romanske tårnene, sammen med hovedporten Riesentor er de eldste delene av kirken.

Tak[rediger | rediger kilde]

Katedralen er ornamentert med et mønstret fargerikt tak, som er 111 meter langt og belagt med 230 000 glasserte teglstein i mønster. Over koret på den sørlige siden av bygningen utgjør teglsteinen en mosaikk av det tohodede ørnen som symboliserer keiserdømmet som er styrt fra byen gjennom Habsburgerne. På den nordlige siden fremstiller mosaikken byens våpenskjold[8] og republikken Østerrike[9]. I 1945 spredte ilden seg fra bombede bygninger i nærheten til det nordlige tårnet og ødela takkonstruksjonene av tre. Å gjenoppbygge et så stort tak, 38 meter over bakken som en replika ville bli altfor kostbart, slik at det ble benyttet 600 tonn stål i stedet som ny takkonstruksjon. Taket er så bratt at det blir vasket av regnet og det legger seg sjelden snø på det.

Klokker[rediger | rediger kilde]

Pummerin på nasjonaldagen 26. oktober 2013
Pummerin

Komponisten Ludwig van Beethoven erkjente at han var fullstendig døv da han så fugler fly ut av klokketårnet som følge av at de ringte, uten at han hørte dem. Stefansdomen har totalt 23 kirkeklokker. Den største er offisielt fått navn etter Jomfru Maria, men blir vanligvis kalt Pummerin etter den dype lyden og henger i det nordlige tårnet. Den veier 20 130 kilo og er den største i Østerrike og den nest største svingende klokken i Europa, etter klokken Peter på 23 500 kilo i Kölnerdomen. Klokken ble støpt i 1711 av metall fra kanoner erobret fra de muslimske angriperne, men ble omstøpt med delvis bruk av det originale metallet i 1951 etter å ha falt ned i gulvet i 1945 etter at takkonstruksjonene ble svekket under brannen. Denne klokken har en diameter på 3,14 meter og var en gave fra provinsen Oberösterreich. Den blir bare brukt ved spesielle anledninger, som ved å ringe inn det nye året. I dette nordlige tårnet er det også tre andre klokker som ikke er i bruk:

  • Kleine Glocke («Den lille klokken») (62 kg) støpt rundt 1280;
  • Speisglocke («Spiseklokken») (240 kg) støpt i 1746;
  • Zügenglocke («Prosesjonsklokken») (65 kg) støpt i 1830.

Et klokkespill på elleve elektrisk styrte klokker, støpt i 1960 henger i det kraftige sørlige tårnet. Disse erstattet andre gamle klokker som gikk tapt i brannen i 1945, og blir brukt under messer i katedralen: Fire blir brukt under ordinære messer, mens antallet øker til så mange som ti ved viktige helligdager, og den ellevte og største blir lagt til når kardinal erkebiskopen av Wien selv er til stede. Fra den største til den minste, har de navnene St. Stefan (5,700 kg); St. Leopold (2,300 kg); St. Kristoffer (1,350 kg); St. Leonhard (950 kg); St. Josef (700 kg); St. Peter Canisius (400 kg); St. Pius X (280 kg); Alle helgener (200 kg); St. Clement Maria Hofbauer (120 kg); St. Mikael (60 kg) og St. Tarsicius (35 kg). I dette største tårnet er også Primglocke (gjenstøpt i 1772) og Uhrschälle (støpt i 1449) som slår timeslagene.

I det nordlige romanske tårnet er det fem klokker, og ble støpt i 1772 og ringer ved aftenbønn og ved begravelser. Disse er arbeidsklokker i katedralen og navnene angir deres opprinnelige bruk: Feuerin («brannalarm», nå brukt ved aftenbønn) støpt i 1859; Kantnerin (kaller inn kantor til messe); Feringerin (ved søndags høymesse); Bieringerin («ølringer» for stengetid ved serveringssteeder) og Churpötsch (gitt av den lokale kurien til ære for Maria Pötsch-ikonet).

Brannen i 1945 ødela klokkene i det sørlige romanske tårnet.

Inskripsjoner på ytterveggene[rediger | rediger kilde]

De to ulike alenmålene på kirkeveggen
Zahnwehherrgott

I middelalderen var det vanlig i store byer at de hadde sine egne målestandarder, og ved å gjøre disse offentlige, kunne besøkende handelsmenn drive handel i forhold til de lokale standarder. To ulike mål for en alen: Wienersk Tuch- og Leinenelle (elle = alen) er vist på katedralens vegg, til venstre for hovedinngangen i form av to jernstenger på de aktuelle lengdene. En Tuchelle («dukalen» for stoffer) er 77,6 cm og en Leinelle («snoralen») er på 89,6 cm. I Norge utgjorde en alen 62,75 cm da målet gikk ut av bruk.

En minnetavle (ved merket SJC på plantegningen) gir en detaljert framstilling for Wolfgang Amadeus Mozarts forhold til katedralen, blant annet det faktum at han ble tilbudt stilling i den musikalske ledelsen ved katedralen rett før han døde. Dette var hans sognekirke, og han bodde rett ved. Han giftet seg også i kirken og to av hans barn ble døpt i den, og han ble begravet fra denne. Begravelsen ble holdt i Kreuzkapelle (Korsets kapell) (ved PES på plantegningen).

Ved siden av inngangen til katakombene er capistrankoret, den talerstolen (merket SJC på plantegningen) hvor Johannes Capistranus og den ungarske generalen John Hunyadi talte om et korstog i 1456 for å stå i mot en osmansk invasjon av Europa.[10]

En kristusfigur på utsiden (merket CT på plantegningen) har blant byen befolkning kallenavnet Zahnwehherrgott («Kristus med tannpine»), fra det lidende uttrykket i ansiktet. Det er også en rekke minnesmerker på utsiden som stammer fra den gangen et var en kirkegård på utsiden, samt et nylig restaurert solur fra 1400-tallet på en strebebue på det sørvestre hjørnet (merket S på plantegningen).

Interiør[rediger | rediger kilde]

Plan over katedralen: CT «Kristus med tannpine»; Fr3 Keiser Fredrik IIIs grav; G Hovedinngangen; HA Høyalteret; MP Maria Pötsch ikon; NT Nordlige tårn; P Prekestolen; PES Gravkapell til Eugene av Savoia; RT Romanske tårn; S Solur; SJC Johannes Capistranus talerstol; ST Sørlige tårn; WNA Wiener Neustädter Altar

Altere[rediger | rediger kilde]

Det er 18 altere i hoveddelen av kirken, og flere i ulike kapell. Det barokke høyalteret og det såkalte Wiener Neustadt Altar er de mest kjente.

Det barokke høyalteret
Wiener Neustädter Altar

Det første som møter en besøkende er synet av høyalteret (HA) på avstand, det ble bygget i løpet av syv år, i perioden 1641 til 1647 som et litt i den første restaureringen av katedralen i barokkk stil. Alteret ble bygget av Tobias Pock under retningslinjer fra Wiens biskop Philipp Friedrich von Breuner med marmor fra Polen, Steiermark og Tirol. Høyalteret fremstiller steiningen av St. Stefan. denne fremstillingen er rammet inn av fremstillinger av skytshelgener for byen omliggende områder: Leopold, Florian, Sebastian og Rochus, under en statue av Jomfru Maria som leder betrakterens blikk mot et glimt av himmelen hvor Kristus venter på at St. Stefan skal stige opp nedenfra.

Wiener Neustädter Altar (WNA) som står ved toppen av det nordlige skipet ble bestilt i 1447 av keiser Fredrik III, hvis grav nå er i motsatt side av kirken. På alterets predella (plattform) er hans kjente A.E.I.O.U.-motto (som fagfolk i dag er uenige om hva egentlig betyr, bortsett fra at det er en hyldest til Østerrike). Fredrik III bestilte alteret fra Cistercienserklosteret Viktring-klosteret (ved Klagenfurt) hvor det ble stående fram til klosteret ble stengt i 1786 som et ledd i keiser Josef IIs anti-klerikale reformer. Det ble da sendt til til Cistercienserklosteret Bernhard av Clairvaux (grunnlagt av keiser Fredrik III) i byen Wiener Neustadt, og tilslutt solgt i 1885 til Stefansdomen da klosteret i Wiener Neustadt ble lagt ned og slått sammen med Heiligenkreuz-kloseteret.

Wiener Neustädter Altar består av to triptyk, det øvre er fire ganger høyere enn det nedre. Når det nedre åpnes, kommer det gotiske gitteret av det tidligere relikvie-lageret til syne. På hverdager er disse dørene stengt, og viser en malt scene med totalt 72 helgener. På søndager er dørene åpne, og viser forgylte trefigurer som fremstiller hendelser i Jomfru Marias liv.

Maria Pötsch-ikonet[rediger | rediger kilde]

Pötscher Madonna

Maria Pötsch-ikonet (MP) er et bysantinsk ikon av jomfru Maria med Jesusbarnet. Ikonen henter navnet fra den ungarsk-gresk katolske kirkens helligdom i Máriapócs (uttales Poach) fra hvor dette ble overført til Wien. Bildet viser den hellige jomfru Maria som peker mot barnet og uttrykker slik at «Han er veien», og barnet holder en tre-stilket rose som symboliserer treenigheten og bærer en kors fra halsen. Ikonet måler 50 x 70 cm og ble innkjøpt i 1676 av maleren István Papp av László Csigri da han ble løslatt som krigsfange fra osmanerne som hadde invadert Ungarn på denne tiden. Da Csigri ikke var i stand til å betale prisen på 6-forinter, ble ikonet kjøpt av Lőrinc Hurta som ga det til kirken i Pócs.

Prekestol[rediger | rediger kilde]

Kapeller[rediger | rediger kilde]

Graver, katakomber og krypt[rediger | rediger kilde]

Orgler[rediger | rediger kilde]

Restaurering og vedlikehold[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Stephanskirche - Info Geschichte, kirkens nettsider
  2. ^ Demokratiezentrum Wien.
  3. ^ Peter Diem: Der Stephansdom und seine politische Symbolik
  4. ^ Biografi om Vivaldi
  5. ^ Sadie, Stanley (red): The New Grove Dictionary of Music and Musicians, 6. utgave, bind 12, side 716, 1980 London: Macmillan. ISBN 0333231112. OCLC 5676891.
  6. ^ «The City Of Vienna». Catholic Encyclopedia. Besøkt 14. august 2014. 
  7. ^ «Stephansdom». Österreich-Lexikon. Besøkt 14. august 2014. 
  8. ^ Byen Wien
  9. ^ Republikken Østerrike
  10. ^ Osmanerne invaderte i 1529 og i 1683, men ble begge ganger slått tilbake etter lange beleiringer av byen og harde kamper.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]