Café Hawelka
 | |||
| Land | Østerrike | ||
|---|---|---|---|
| Sted | Wien | ||
| Etablert | 1939 | ||
Offisielt nettsted (de) | |||
 Café Hawelka 48°12′28″N 16°22′10″Ø | |||
Café Hawelka er en kafé i Wiens første Bezirk, like ved Stephansdom. Kafeen åpnet i 1939 under sin første proprietær Leopold Hawelka (1911–2011) og hans hustru Josefine (1913–2005)[1] i lokaler i Dorotheergasse.
Historikk[rediger | rediger kilde]
Servitøren Leopold Hawelka ønsket å overta kafeen Alt-Wien. Han hadde drevet etablissementet med adressen Bäckerstraße 9 i 1. Bezirk, men syntes eieren forlangte for høy pris, så derfor valgte han heller å erverve et annet lokale i Innenstadt, Café Ludwig, som på 20-tallet var blitt drevet av Ludwig Reichel. 15. mai 1939 overtok Hawelka stedet i Dorotheergasse 6.[2][3]
Hawelka stengte midlertidig under Annen verdenskrig, men ble gjenåpnet i 1945.[4]
Efter at den allierte okkupasjonen av Østerrike tok slutt i 1955, utviklet kafeen seg til et treffpunkt for kunstnere og kritikere innenfor en rekke genre. Forfatter og innflytelsesrik kritiker Hans Weigel besøkte stedet jevnlig på 1950-tallet, og blant annet derfor ble kafeen efterhvert et samlingssted for litterater som Elias Canetti, Franz Theodor Csokor, Heimito von Doderer, Albert Paris Gütersloh, Hilde Spiel og Friedrich Torberg. Da en annen kunstnerkafé, Café Herrenhof, stengte dørene i 1961, utviklet Hawelka seg i de påfølgende to årtier til et sentralt knutepunkt i Wiens kunstnerliv, spesielt med yngre stamgjester som Friedrich Achleitner, H. C. Artmann, Konrad Bayer, Ernst Fuchs, Friedensreich Hundertwasser, Rudolf Hausner, Wolfgang Hutter, Helmut Qualtinger, og Oskar Werner.[5] Også utenlandske kunstnere, slik som Andy Warhol, Günther Grass og Henry Miller frekventerte stedet når de var i byen.[2] Interiøret, som skal ha blitt utformet av en elev av arkitekten Adolf Loos, har vært uforandret siden 1912.[4][5] Hawelkas interiør forøvrig er preget av samtidskunst, gjerne fremstilt av stedets gjester, men innkjøpt til markedspris.
I kultur og media[rediger | rediger kilde]
Uten å nevne den ved navn refererer det tyske bandet Kraftwerk til kafeen i låten Trans-Europa Express, og er også fotografert der i sangens video.[6] Dokumentarfilmen Königin Josefine – Die Hawelkas und ihr Café («Dronning Josefine – Hawelka-familien og dens kafé») er et portrett av Leopold og Josefine Hawelka.[7][8]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Felix Czeike: Historisches Lexikon Wien. Kremayr & Scheriau, Wien 1992, ISBN 3-218-00543-4 (Bind 1), S. 536.
- Franz Hubmann: Café Hawelka. Ein Wiener Mythos. Christian Brandstätter, Wien 2001, ISBN 3-85498-111-2.
- Sonja Moser: Das Hawelka. Geschichte & Legende. Pichler, Wien 2009, ISBN 978-3-85431-500-1.
- Thomas Martinek: Kaffeehäuser in Wien. 1990, s. 52–
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Austria Presse Agentur (4. april 2011). «Cafetier Leopold Hawelka ist 100» (tysk). Der Standard. Besøkt 6. desember 2017.
- ^ a b Czeike, Felix (1992–2004) [1992 (1. bd.)]. «Café Haag–Café Korb». Historisches Lexikon Wien : in 6 Bänden (tysk). 1. Wien: Kremayr & Scheriau. s. 536. ISBN 3218005434. Besøkt 26. mars 2021.
- ^ «Cafetier Leopold Hawelka gestorben» (tysk). ORF. 29. desember 2011. Besøkt 6. desember 2017.
- ^ a b Cafe Hawelka Wien. Historie Arkivert 17. april 2009 hos Wayback Machine.. Besøkt 5. januar 2012.
- ^ a b Hawelkas Künstlertreff, Buchtelhochburg, Touristenmagnet Der Standard, 29. desember 2011. Besøkt 5. januar 2012.
- ^ Klaus Totzler (25. mai 2004). «Kraftwerk» (tysk). Skug, Journal für Musik. Arkivert fra originalen 13. august 2018. Besøkt 9. juni 2020.
- ^ «Königin Josefine – Die Hawelkas und ihr Café» (tysk). ORF. Arkivert fra originalen 6. desember 2016. Besøkt 9. juni 2020.
- ^ Kraftwerk – Trans Europa Express – Official Music Video på YouTube
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (de) Offisielt nettsted
- (en) Café Hawelka – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- planet-vienna.com – Café Hawelka (Tysk)
- Wiener Zeitung – En 99-åring på Hawelka (Tysk)
