Madla

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 58°56′37,079″N 5°40′13,148″Ø se også tidligere Madla kommune

Madla er navnet på en gammel matrikkelgård, et tidligere herred og i dag en bydel i Stavanger.

Bydelen hadde 19 584 innbyggere i 2006, en økning på 488 personer siden år 2000 (2,6 %).

Geografi[rediger | rediger kilde]

Bydelens landareal er 13,87 km².

Bydelen utgjør vestre del av kommunen og omfatter området vest for Stokkavatnet, Tjensvoll og Ullandhaug. Madlakrossen er bydelssenter for Madla bydel.

Det høyeste punktet i Madla bydel er Gjerdesberget, som ligger 95 meter over havet. Nest høyest er Madlatuå (84 moh.)

Historie[rediger | rediger kilde]

Navnet Madla[rediger | rediger kilde]

Navneforsker Magne Olsen mener at navnet Madla (sammen med bl.a. Tjelta, Tjora, Joa, Goa, Tasta, Haga, Risa, Sola, Gimra og Lea) representerer enestående gardsnavn i norsk språkhistorie, da disse navnene sannsynligvis har sin opprinnelse i et indoeuropeisk språk i fjern fortid i bronsealderen – perioden da gardene på Nord-Jæren (og Jæren) fikk tilnærmet de grenser de fremdeles har – og før urnordisk overtar. felles for alle de eldgamle kortnavnsformene på gardsnavnene er beliggenhet nær sjøen.

Språkforskerne er usikre på tolkningen av navnet, men trolig har det med muld/mold å gjøre og kan ha sammenheng med moreneryggen som skjærer gjennom garden.

Skriveformer for Madla : Mollum (1298), Mallar (1347), Malla (1355), Mollum (1450), Malle (1500), Malde (1610)

Funn og fornminner[rediger | rediger kilde]

Eldre steinalder (10000-4000 f.Kr.). Jaktfolk med hovedbase i VisteholaRandaberg bruker skog og strand i området som sitt territorium. Det er gjort funn av 1 grønnsteinøks på Sør-Sunde, 3 på Nord-Sunde. Ravklump tyder på kontakt med Danmark. I nærheten av Kvernevik er det funnet en boplass fra denne perioden. (Den ligger på Vestre Goa i Randaberg).

Yngre steinalder (4000-1800 f.Kr.). Jordbrukerne dyrker små åkerflekker på Sunde. De første husdyrene kommer. Fiske, fangst og jaktvirksomheten fortsetter. Funn av en sigd (Sør-Sunde) og 2 dolker (Nord-Sunde). Rester av 4 boplasser på Sør-Sunde er funnet fra denne perioden. Den største boplassen lå ved Aubeberget, to lå på Nord-Sunde , og en på Madlasandnes. Spor etter åkerdrift ved Håhammeren forteller at bønder har tatt høydedragene i bruk for dyrking av korn på denne tiden.

I Bronsealderen (1800-500 f.Kr.) bosatte en seg på de beste plassene som lå ved morenehaugene, og samfunnet blir bedre organisert. Gravhauger finnes på Heislandrudlå, Mimmarudlå, Øysteinvarden og Malthaug. Helleristninger er bevart på Aubeberget og Fluberget.

Revheimfunnene fra Revheim, stammer fra bronsealderen (ca. 800-700 f.Kr.) og omfatter bl.a. to praktfulle bronselurer.

Ved den gamle kirkegården på Madla ble det funnet et flott bronsesverd som er ca. 3500 år gammelt. Det er trolig laget i Mellom-Europa, og tyder på at en mektig slekt har vært bosatt her i denne perioden.

Eldre jernalder (500 f.Kr. til 100 e.Kr.) var nedgangstid, med kaldere klima, synkende jordbruksproduksjon og lavere folketall. De døde ble kremert og lagt i leirurner som ble gravd ned på flat mark.

Romersk folkevandringstid (100-500). Den kristne skikken med å legge de døde ubrente i graven kom til Madla. På Austrheim er det funnet en kvinnegrav fra ca. år 300. 3 sølvspenner var festet til hennes drakt. Det var også en jernkam i graven. Funn av nausttufter, gardsanlegg, rydningsrøyser og gravrøyser.

Det lå en bygdeborg på Risnes (et nes i Hålandsvatnet), med en 140 meter lang mur mot land. Det var siktelinjer mellom bygdeborgene på Nord-Jæren slik at folk var organisert og samarbeidet i større enheter. Det antas at hele Sør-Rogaland var organisert som ett rike, bebodd av den germanske folkestammen rygere. De kan ha innvandret fra øya Rügen i Østersjøen. Runene, de første germanske skrifttegnene ble tatt i bruk på denne tiden.

Yngre jernalder (500-1050) Det var krisetilstander i området i perioden mellom ca. 550 til 700, og halvparten av gardene ble lagt øde. Nedgangstiden har sammenheng med Romerrikets fall. Kontakten sørover ble dårlig, og varebyttet sank. Høvdingene fikk ikke byttet til seg de varene de hadde bruk for fra Jylland, og de fikk heller ikke solgt sine overskuddsvarer. Oppsvinget kom igjen på 800-tallet, med Tananger som handelsplass for området.

Funn av nausttufter. På Nord-Sunde og Sør-Sunde er det gjort flere funn av store nausttufter fra vikingtiden. Av 250 nausttufter fra vikingtiden som er registrert i Norge, befinner 50 seg i Rogaland, og av disse ligger 20 omkring Hafrsfjord.

Kristne skikker gjorde seg gjeldende gjennom at man reiste bautaer, ofte med innskrift over de døde. På Stavanger Museum finnes restene etter steinkorset fra Krossberg.

Vikingtid og middelalder[rediger | rediger kilde]

Slaget i Hafrsfjord rundt år 872 (eller litt senere) står sentralt i Norges historie.

Fra 1100-tallet[trenger referanse] utgjorde gardene Madla, Revheim, Sør-Sunde og Nord-Sunde Madla kirkesogn.

Håland herred 1837[rediger | rediger kilde]

Madla kirkesogn ble en del av Håland herred sammen med dagens Sola kommune.

Madla herred 1930-1965[rediger | rediger kilde]

Madla var egen kommune i perioden 1930-65. Kommunen ble opprettet i 1930, da Håland herred ble delt i to. Madla, med sine da 6 025 innbyggere ble slått sammen med Stavanger kommune den 1. januar 1965.

Befolkning[rediger | rediger kilde]

Historisk utvikling[rediger | rediger kilde]

Innbyggertall på Madla gjennom tidene:[trenger referanse]

  • År 1000-1350 : ca. 100
  • År 1350-1500 : ca. 50
  • År 1500-1650 : ca. 100
  • År 1650-1750 : ca. 125
  • 1758 : 112
  • 1801 : 183
  • 1875 : 694
  • 1930 : 1019
  • 1951 : 2492
  • 1965 : 6025
  • 1980 : 15999
  • 1990 : 18380
  • 2000 : 19086

Folketallet i 1801 på 183 personer var fordelt på disse 4 gardene: Madla (57 personer), Revheim (42), Sunde Sør (47) og Sunde Nord med 37 personer bosatt.

Forsvaret[rediger | rediger kilde]

Madlamoen ekserserplass ble etablert i 1871. Den heter i dag KNM Harald Hårfagre, og er rekruttskole for Sjøforsvaret og Luftforsvaret.

Idrett[rediger | rediger kilde]

Madla Idrettslag er bydelens fotballklubb med 919 medlemmer i alle aldre. Dette gjør Madla til Stavangers største fotballklubb. Lagets seniorlag spiller i 4. divisjon, men det er først og fremst ungdomsavdelingen som er klubbens flaggskip.

Musikkorps[rediger | rediger kilde]

I Madla bydel finner vi flere musikkorps, blant annet Madlamark Skolekorps som i 2008 kom på 3. plass i NM, 1.divisjon janitsjar. Andre skolekorps er Sunde Skolekorps, Kvernevik Skolekorps og Hafrsfjord Skolekorps. Korpsene er tilknyttet Norges Musikkorps Forbund og har medlemmer i alderen 8 – 19 år.

Delområder og grunnkretser[rediger | rediger kilde]

Grensene for delområdene i Stavanger følger ikke helt grensene for bydelene, men grovt sett kan vi si at Madla er inndelt i disse 4 delområdene :

Det er 32 grunnkretser i bydelen, hvorav tre ligger utenfor delområdene over. De tre ligger i Tjensvoll delområde.

Bydelen består av fire valgkretser: Kvernevik, Sunde, Madlamark og Hafrsfjord.

Bydelsutvalg[rediger | rediger kilde]

Madla bydelsutvalg er et politisk utvalg som skal være bindeledd mellom bydelens og byens sentrale organer. Det skal ta initiativ i saker som gjelder bydelen og har uttalerett i en rekke kommunale saker. Utvalget tildeler også midler til det frivillige organisasjonslivet i bydelen.

Utvalget består av elleve medlemmer med varamedlemmer valgt av bystyret.

  • Sammensetning 2007 – 2011

Ap 2, Sp 1, V 1, KrF 1, H 3, FrP 2, Pp 1

    • Leder : Henning Bredal (Ap)
    • Nestleder : Kate Elin Norland (Sp)

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Gunnar A. Skadberg : Madla i fortid Madla – Revheim – Sunde, Stavanger 1996

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Båtnaustet i Sør-Sunde

Jernaldergarden på Ullandhaug

Madlamark Skolekorps

Sunde Skolekorps

Hafrsfjord Skolekorps