Øks

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Gå til: navigasjon, søk

En øks til å klyve og hogge ved.

Øks av flintstein fra steinalderen.

Amerikansk brannmann med brannøks.

Sveitsisk klatrer med økser beregnet på is.

Denne artikkelen handler om øks som redskap. For den symbolske bruken av øks i kunst- og kulturhistorien, se øks (symbol)

Ei øks er et redskap som består av et skaft, oftest av tre eller plastikk, og et hode av metall. Økser har vært brukt til redskaper og våpen i lang tid, men den mest typiske bruken i dag er for å kløyve ved eller bearbeide treverk. Økser finnes i en rekke størrelser og utforminger for forskjellige formål. Til lafting brukes typisk en bile, en øks med et meget stort skjær.

[rediger] Bruk

En kan bruke økser til å klyve eller hogge forskjellige materialer, særlig tre. Fordi økser gir en ekstra styrke og har en skarp egg, har de også vært brukt som våpen i nærkamp i krig. Andre som bruker forskjellige slags økser, er brannmenn og klatrere.

[rediger] Historie

Øks er et svært gammelt redskap. De eldste øksene som er funnet, såkalte håndøkser utan skaft, er to millioner år gamle og ble brukt av Homo habilis. I Skandinavia finnes økser av blant annet flint fra 8000-4000 f.Kr. og økser i kobber og bronse fra tidlig bronsealder (rundt 2000 f.Kr.).