Sem Sæland

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Sem Sæland
Sem Sæland.jpg
Født 17. april 1874
Time, Norge
Død 25. april 1940 (66 år)
Oslo, Norge
Yrke Fysiker
Universitetet i Oslos rektor
1. januar 1928–31. desember 1936
Forgjenger Fredrik Stang d.y.
Etterfølger Didrik Arup Seip
Stortingsrepresentant
1. januar 1916–31. desember 1918
Valgkrets Trondhjem og Levangers 3. krets, Bakklandet
Norges tekniske høyskoles rektor
1. juli 1910–30. juni 1914
Forgjenger Ole Sivert Bragstad
Etterfølger Alfred Getz

Sem Sæland (født 17. april 1874 på Sæland på Eikeland i Time, død 25. april 1940) var en norsk fysiker.

Han var professor i fysikk 1909–1923 og rektor 1910–1914 ved Norges tekniske høgskole. 1914–1916 var han viserektor. Han var uavhengig representant for Baklandet krets (Trondhjem) på Stortinget (1916–1918).

Sæland var rektor ved Universitetet i Oslo (1928–1936). Han var medredaktør av Aschehougs konversasjonsleksikon.

Sem vokste opp på gården Sæland som eldste sønn av Ragnhild Jonsdotter Lende og Einar Gunleivsson Sæland. Faren hadde tre barn fra et tidligere ekteskap der kona døde av tæring. Ragnhild fikk også tre barn, guttene Sem, Jon og Aadne. Året etter at Aadne ble født døde Ragnhild, også hun av tæring, og Einar giftet seg for tredje gang. Han fikk tre nye barn før tæringen tok også den nye konas liv. Einar hadde lyst til å gifte seg for fjerde gang, men barna sa nei. Einar hadde altså ni barn, og han var en foregangsmann i forhold til utdanning. Han kjøpte flere gårder som var myntet på sønnene. Men han greide ikke å sitte med gårdene, og det ble tvangsauksjon. Han klarte ikke å gå ut lenger, og det endte med at han "døde frisk" ifølge sønnesønn Einar.

Ti år gammel måtte Sem slutte på Eikeland skole, for da hadde ikke Skule-Per mer å lære ham. Fremdeles henger et fotografi av Sem Sæland på veggen, med tekst av yngstebroren Aadne: "Her på Eikeland i denne skulestova for Skule-Per han gjekk. Med evnor, mod og truskap han tok seg opp til rektor, den høgste sessen ved Universitetets topp." Det ble til at Sem arbeidet på gården i stedet for å gå på skolen. En gang var den tallrike familien og arbeiderne samlet rundt bordet. Alle hadde fått hver sin bit med lefse, noen med smør, andre med svinefett. Sem fikk lefse med smør, men han så at en av drengene hadde svinefett på lefsa si. Raskt tok han sin lefsebit, og med vennlige ord sa han til drengen: -Vi bytter vi to.

Men Sem skulle videre på skole. I 1888 begynte han på middelskole i Egersund. Karakterbøkene forteller at Sem var en ekstremt evnerik elev. I Karakterbog for Sem Sæland Discipel af Ekersunds Middelskoles 5te Klasse fra November Maaned 1888 hadde Sem hovedkarakteren 1,44. Lærer John Søyland kommer med følgende merknad til det første halvåret: "Halvaarsvidnesbyrd. Vi er i alle Henseender særdeles vel tilfredse med Sem. Han stod jo meget tilbage i flere Fag, da han kom ind paa skolen, men han har arbeidet med Lyst og Feid, saa han nu har indhentet det meste." I juni-juli 1890 avsluttet Sem middelskolen i Egersund med hovedkarakter 1, 23 – Udmerket godt. Middelkarakteren i klassen var 1,88, noe som forteller at Sem var blant de aller flinkeste i klassen, for ikke å si den beste.

Fire år senere, i 1894, tok Sem Sæland artium ved Ragna Nielsens skole i Oslo. Studentlivet i hovedstaden var ofte preget av fattigdom, sult og lite penger. Fikk de ikke støtte hjemmefra, var det bare å avslutte studiene i Oslo. Einar Gunleivson Sæland måtte stundom låne penger til barnas utdannelse. I 1901 var alle de tre Ragnhild-sønnene i Oslo. Sem studerte ved universitetet, Jon ved landbrukshøyskolen og Aadne, som tok over gården, var student ved Vinterlandbruksskolen.

Fra 1897-98 var han huslærer på Island. I 1898 ble Kristian Birkeland professor i fysikk ved Universitetet i Oslo. Sem fikk delta på den første nordlysekspedisjonen til Finnmark i 1899-1900. Da Sæland kom tilbake i 1900 ble han amanuensis ved det fysiske instituttet ved Universitetet. Dette var mens han fremdeles var student. På samme tid underviste han i fysikk ved Oslo handelsgymnasium. De to neste årene organiserte Sæland magnetiske stasjoner for Birkelands nordlysekspedisjoner både på Novaja Semlja og på Island.

I siste halvdel av 1909 ble Sem Sæland utnevnt til professor i eksperimentalfysikk ved den tekniske høyskolen i Trondheim. Sammen med fire andre professorer ble Sæland med i Professorrådet. I løpet av vinteren og våren fikk de hendene fulle med arbeid til åpningen av Norges tekniske Høgskole (NTH) i september 1910. Utover våren ble det utnevnt nye professorer. Da høyskolen skulle åpnes ble Sem Sæland valgt til formann i Professorrådet. Og han ble høyskolens aller første rektor. Det første året skulle skolen ta opp 50 studenter, men 120 søkte plass. Professorrådet fikk departementets samtykke til å ta opp 103 studenter. Like etter åpningen av høyskolen ble det planlagt flere bygninger for et studenttal på 150 i året. Alt i 1914 var flere fløyer klare til bruk. 15. september 1910 var den høytidelige åpningsdagen til NTH, og da ble de første 103 studentene immatrikulert. Mange hedersgjester deltok på åpningsfesten; Kongen, representanter for Regjeringen, Stortinget og andre celebre gjester. Og det var Kong Haakon som stod for den offisielle åpningen av skolen. Men det var rektor Sem Sæland som holdt hovedtalen denne åpningsdagen. Han sa blant annet at skolen skal "gi vår bygningskunst, vår industri og teknikk det høyeste og bredeste vitenskapelige og kulturelle grunnlag, og til like i første rekke en sund og trygg økonomisk underbygning. Det fordres av oss at vi skal skaffe våre studenter en utdannelse som setter dem i stand til å hevde seg i konkurransen med studenter fra en hvilken som helst annen høyskole, og en utdannelse som først og fremst setter dem i stand til å hevde norsk industri likeoverfor all fremmed, og til å heve landets økonomiske evne".

Sem Sæland var rektor til 1914. I de første årene var det en skole preget av vekst og optimisme. Hvert år ble det tatt opp godt over 100 studenter. Disse første årene holdt Sem Sæland rektortalen ved immatrikuleringen. Sæland var grundig i alt han foretok seg, også talene til de nye studentene. Ofte kunne han skrive flere utkast til talene før han var fornøyd. Han ble en rikt skattet taler, en av de fineste talerne i landet. Fra 1916 til 1918 møtte Sem Sæland på Stortinget for Venstre, valgt for Trondheim 3. krets. Han likte ikke så godt arbeidet ved Stortinget, og det ble ikke bedre da han kom i militærkomiteen.

På denne tida arbeidet Sæland aktivt for å få et eget fysisk institutt ved høyskolen i Trondheim. Det var i stor grad hans fortjeneste at instituttet ble sikret. En studiereise til USA hadde stor betydning for opprettelsen av instituttet i Trondheim. Sæland gledet seg til å arbeide ved det nye fysiske instituttet. Men før byggingen var ferdig, forlot han Trondheim fordi han ble utnevnt til professor i fysikk ved Universitetet i Oslo. Under sterk tvil flyttet han og familien sørover, og de første årene lengtet han tilbake til Trøndelag. Erfaringene fra etableringen av NTH i Trondheim kom fort til nytte i Oslo. Sæland ble raskt med i plankomiteen for det nye universitetsanlegget på Blindern. I 1927 ble han valgt til rektor for universitetet, et verv han hadde i ni år. Sæland var en foregangsmann, og han pekte ofte på hvor viktig det er å legge forholdene til rette for en selvstendig forskning og videreutdanning for fysikere. Derfor la han ned en stor innsats for moderne institutter for kjemi og fysikk både ved høyskolen og ved universitetet. I en minnetale over professor Sem Sæland sa Olaf Devik: "Vi er gla over vitenskapsmannen og mennesket vi møtte i Sæland, og vi er stolt over hva han var for land og folk. Han var en god nordmann, en av de byggende."

Sem Sæland hadde ikke noen solid helse. En tid før krigen hadde han hjerteproblemer, og en Amerikatur ble avlyst av den grunn. Da tyskerne okkuperte Norge i aprildagene 1940 flyktet han til Eidsvollstraktene. Men kampene ble enda hardere her enn i hovedstaden. Påkjenningen ble for stor, og han fikk et hjertetilfelle. 25. april 1940 døde han på Lovisenberg sykehus i Oslo.

Dermed fikk ikke Sem Sæland oppfylt sin store drøm. Han hadde sett seg ut en hyttetomt på Sæland, og tegningene til hytta hadde halvbroren Pål Sæland lagd. Meningen var å bygge hytte når han ble pensjonist, men Sem Sæland døde like etter at han hadde fylt 66 år. I dag er "Professorplassen" som hyttetomta er blitt hetende, gjengrodd av skog og busker. Jæren og hjembygda betydde mye for Sem Sæland. Så ofte som mulig kom han hjem, og han var en flittig brevskriver. Selv om han var opptatt med arbeidet sitt, var han likevel direkte med i utviklingen av gården på Sæland. Da broren Aadne bygde ny driftsbygning i 1928, fikk han låne penger av Sem. Slik sett hadde Sem et ord med i laget på heimegården, og han stilte opp for slekt og venner. Takket være Sems innsats ble et gammelt jærhus fra Lende flyttet til folkemuseet på Bygdøy.

Sem Sæland ble 12. mars gift med Gudrun Schøning fra Grøtøy i Steigen i Nordland. I følge Einar Sæland, sønn av Aadne, hadde de et enkelt bryllup. Gudrun utdannet seg til lege før hun giftet seg. På den tida var det ikke vanlig at kona hadde arbeid utenfor hjemmet, men hun hadde litt arbeid ved sykehuset i Trondheim. Sem og Gudrun hadde tre barn. Ragnhild ble født i 1905 og utdannet seg til lege. Hun var gift med legen Gunnar Ulland, men hun døde i 1934. Det var en stor påkjenning for foreldrene, og særlig for Sem. Gudrun ble født i 1911 og gift med Anders Tømmerbakke. Yngstemann Einar ble født i 1915. Fra 1964 var han generaldirektør for Det europeiske atomenergibyrå i Paris. Alle etterkommerne flyttet etter hvert til utlandet, og etter alt å dømme bor de seks oldebarna i dag i England, Frankrike og Spania.


Kilde: En artikkel av Steinar Sandvik i Jærbladets julebilag 1999. Tittel: Sem Sæland – jærbu og pioner. (Opprinnelig på nynorsk). Artikkelen er ikke lagt ut på internett.

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]