Dietrich Bonhoeffer

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Dietrich Bonhoeffer

Dietrich Bonhoffer (IPA [ˈdiːtrɪç ˈboːnhœfɐ]) (født 4. februar 1906, død 9. april 1945) var en tysk luthersk teolog, prest og aktiv i den tyske motstandskampen mot nasjonalsosialistene.

Han ble født i Breslau i 1906, som det sjette av Karl Bonhoeffers og Paula von Hases åtte barn. Hans far var en av sin tids førende psykiatere og neurologer. Familien hadde mange kontakter innen den tyske offisersklassen. I 1911 flyttet familien til Berlin, der Bonhoeffer avla grunneksamen ved Berliner Grunewald-Gymnasium i 1923. Deretter begynte han på teologistudiet i Tübingen. Dette gjorde han unna på langt under normal tid, og fikk sin eksamen som 21-åring.

1928-1932[rediger | rediger kilde]

I 1928 ble han vikar i den tyske evangeliske kirken i Barcelona, og i 1929 assistent ved universitetet i Berlin. Her gjorde han seg bemerket med utgivelsen av verket Akt und Sein. Etter dette fulgte ett år ved Union Theology Seminar i New York. Da han kom tilbake til Tyskland fikk han i 1931 en lærerstilling ved universitetet i Berlin, og i november samme år ble han ordinert til prest.

I årene som fulgte markerte Bonhoeffer seg som en kraftig og uredd kritiker av den tyske nasjonalsosialismen og den voksende makt Det nasjonalsosialistiske tyske arbeiderparti fikk i samfunnet. I april 1933 offentliggjorde han et skrift, Die Kirche vor der Judenfrage, der han på teologisk grunn gikk i rette med det økende jødehatet som vokste frem rundt ham. Som en av de aller første talte han sterkt imot den antisemittisme Hitler og hans maktfeller i økende grad gjorde til politisk virkelighet. Han var hovedforfatter sammen med Hermann Sasse på den lutherske Bethelbekjennelsen i 1933 som klart tok avstand fra nazistenes jødehat.

1933-1939[rediger | rediger kilde]

Dietrich Bonhoeffer i 1939

I oktober 1933 reiste han til England, hvor han var prest i to tyskspråklige kirker syd i London. Her knyttet han mange kontakter, men i 1935 reiste han tilbake til Tyskland for å fortsette kampen mot nazismen. I årene som fulgte hadde han flere steder (bl.a. Zingsthof, Finkenwald og Sigurdshof) stillinger innen presteutdanning. I denne perioden ble han kjent med Eberhard Bethge, hans første prestestudent, som senere skulle skrive Bonhoeffers biografi. De to brevvekslet under krigsårene, og mange av disse brevene står å lese i boken Widerstand und Ergebung (Motstand og hengivelse) som ble utgitt etter krigen.

I 1938 knyttet han kontakt med folk som Wilhelm Canaris, Hans Oster, Karl Sack og Ludwig Beck – som alle sammen senere ble mistenkt for å ha stått bak et attentat på Hitler. I denne tiden var Bonhoeffer aktiv i den økumeniske bevegelse i inn- og utland, i et forsøk på å vekke den verdensvide kirke til motstand mot krigsforberedelsene som foregikk over hele Europa.

1940-1945[rediger | rediger kilde]

Den 17. mars 1940 stengte Gestapo presteseminaret ved Köslin og Sigurdshof. Bonhoeffer hadde nå, gjennom sitt økumeniske arbeide, knyttet kontakter både på alliert og tysk side. Det ble planlagt et attentat mot Hitler, men Bonhoeffer var ikke selv involvert i planleggingen, annet enn som mellommann. Dette endret seg etter hvert som jødeforfølgelsene økte i system, omfang og grusomhet. Hjemme hos foreldrene sine traff han flere høytstående personer innen Abwehr (etterretningstjenesten) og Wehrmacht (hæren), og de diskuterte hvordan de kunne ta livet av Hitler ved et attentat. Etter en ny gjennomtenking av sitt tidligere ikkevoldelige standpunkt ble Bonhoeffer delaktig i planleggingen.

17. januar 1943 forlovet Bonhoeffer seg med Maria von Wedemeyer (1924—1977), en etterkommer etter den prøyssiske dikteren Heinrich von Kleist. Den 5. april ble Bonhoeffer arrestert og fengslet p.g.a. «nedbrytende virksomhet mot Wehrmacht». Dette gjaldt ikke planleggingen av attentatet, men tilfeldige andre og langt mindre alvorlige motstandshandlinger. Den 20. juli 1944 ble det utført et mislykket mordattentat mot Hitler (20. juli-attentatet) – men det var gjennomført av en annen gruppe enn Bonhoeffers. Den 5. oktober forsøkte han på en mislykket flukt fra fengselet. Han ble derfor overført til Gestapo tre dager senere og plassert i deres fengsel i Prinz-Albrecht-Straße.

Den 7. februar 1945 ble Bonhoeffer overført til det strengt bevoktede KZ Buchenwald. Han var nå under mistanke for å ha deltatt i attentatet den 20. juli. Den 8. april ble han og andre mistenkte overført til KZ Flossenburg, og en hurtig sammensatt jury dømte dem samme dag til døden for attentatforsøket.

I morgendemringen den 9. april ble Dietrich Bonhoeffer henrettet ved hengning.

Se også[rediger | rediger kilde]

  • Rupert Mayer, jesuittprest og nazimotstander som satt internert i Kloster Ettal, der også Bonhoeffer oppholdt seg en periode under krigen.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]


Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Wikiquote Wikiquote: Dietrich Bonhoeffer – sitater