Frikorps

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Vervingsplakat til Frikorps Hülsen, med tekst: «Beskytt Deres hjem, gå inn i Frikorps Hülsen»
Marinebrigade Ehrhardt paraderer i Berlin under Kappkuppet i mars 1920
Schwarz-Weiß-Rot, nasjonal- og handelsflagg for Det nordtyske forbund (1867–1871) og Keiserriket Tyskland (1871–1918) ble ofte brukt som som flagg av frikorpsene
Keiserriket Tysklands orlogsflagg 1903-1918 ble ofte brukt som som flagg av frikorpsene
Marinebrigade Ehrhardt under Kappkuppet i Berlin i 1920 med keiserrikets orlogsflagg

Frikorps (tysk Freikorps) var opprinnelig en betegnelse på frivillige militser, senere har benevnelsen særlig blitt forbundet med de paramilitære gruppene i Tyskland i de første årene etter første verdenskrig,

Tidligere frikorps[rediger | rediger kilde]

Det første frikorps ble opprettet av Fredrik II av Preussen under syvårskrigen, og tilsvarende enheter ble også brukt blant annet under Napoleonskrigene. De regulære styrkene stolte imidlertid ikke på disse enhetenes evner og disiplin, og de ble derfor mest brukt til vakthold og andre rutineoppgaver.

Weimarrepublikken[rediger | rediger kilde]

I mellomkrigstiden oppsto en ny type frikorps; private, paramilitære grupper bestående av i all hovedsak dimitterte soldater fra første verdenskrig med et høyreorientert politisk syn. Mange av soldatene var sterkt desillusjonert etter det de oppfattet som et ydmykende nederlag i 1918 og at dette nederlaget ikke kom i felt, samt den dertil hørende ydmykende fredsavtale i Versaillestraktaten. Dolkestøtlegenden, det vil si oppfatningen at soldatene og det tyske folk ble dolket først i ryggen av de sosialdemokratiske politikerne under krigen, og deretter av de samme politikerne under Weimarrepublikken da de gikk med på fredstraktaten, sto sentralt for mange av medlemmene i frikorpsene. Andre gikk inn i frikorps først og fremst fordi de ønsket å kjempe mot kommunistene. Det var flere forskjellige uavhengige militser som gikk under samlebetegnelsen frikorps.

Weimarrepublikkens forsvarsminister, Gustav Noske, var positivt innstilt til frikorps, og benyttet dem blant annet til å slå ned spartakistoppstanden og Den bayerske sovjetrepublikk i 1919. I forbindelse med førstnevnte oppstand sto frikorps-medlemmer bak drapene på Rosa Luxemburg og Karl Liebknecht.

Flere frikorpsenheter deltok også i kamper i Baltikum, Schlesien og andre deler av Preussen etter første verdenskrig. I Oberschlesien spilte de en stor rolle i de nasjonale kampene mot polske separatister. Ved flere anledninger hadde de fremgang mot regulære styrker, hvilket ikke er overraskende ettersom flesteparten av medlemmene hadde lang fronterfaring.

Videreføring[rediger | rediger kilde]

I 1920 ble frikorps offisielt oppløst, men mange av gruppene fortsatte som nettverk av politisk likesinnede. I mars samme år var frikorpset Marinebrigade Ehrhardt aktiv under Kappkuppet, et mislykket kuppforsøk. Frikorpsmedlemmer stod også bak det politiske drapet på Tysklands utenriksminister Walther Rathenau.

En del medlemmer gikk over i NSDAP, og enkelte av partiets ledende skikkelser, som Ernst Röhm, Heinrich Himmler og Rudolf Höss hadde en fortid i frikorps. De fleste ble dog stående utenfor under Det tredje rike. Mange av dem spurte seg hvor Adolf Hitler hadde vært i 1919–1920, da frikorps kjempet mot kommunistene. Hitler hadde da akkurat begynt sin politiske karrière som leder for det som da var et svært lite parti i München. Kommandanten for frikorpset Marinebrigade Ehrhardt, Hermann Ehrhardt, og hans nestkommanderende Eberhard Kautter, nektet å delta i ølkjellerkuppet, og konspirerte mot kuppmakerne.

Noen kjente frikorps[rediger | rediger kilde]

Noen kjente frikorpsmedlemmer[rediger | rediger kilde]