Bogstad gård

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 59°58′17,555″N 10°37′34,896″Ø

Bogstad gård
Bogstad gard 27may2005.jpg
Bogstad gård
Foto: J. P. Fagerback
Generelt
Sted:  Bogstad vest i Oslo
Byggeår:  1772-1792
Arkitektur
Materiale:  Mur på tre
Interiør
Commons-logo.svg
Bogstad gård på Commons

Bogstad gård er en tidligere stor akergård i Sørkedalen i Oslo, ved Bogstadvannet, som i sin tid var sentrum for det såkalte Nordmarksgodset.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Skøyteløp ved Bogstad Gård

Bogstad var i utgangspunktet en mindre bondegård, og er fra 1300-tallet kjent som klostergods under nonneklosteret på Vålerenga. Etter reformasjonen ble gården inndratt under Kronen. I 1649 ble Bogstad, flere andre gårder i Sørkedalen og lasteplassen Vækerø solgt til Morten Lauritzen (Ugle), som var sorenskriverAker, senere slottsfogd og fra 1648 rådmann i Christiania. Morten Lauritzens datter Anne Mortensdatter ble gift med Peder Nielsen Leuch, som startet som skreddersvenn men endte som velstående trelasthandler.

Gården var deretter eid av deres sønn Morten Leuch d.e. (1665–1717), sønnesønn Peder Leuch (1692–1746) og oldebarn Morten Leuch d.y. (1732–68). Morten Leuch d.y. var barnløs, og gården ble i 1773 solgt til Peder Anker, som var gift med en pleiedatter av de barnløse eierne av Bogstad. Peder Ankers eneste datter ble gift med grev Herman Wedel-Jarlsberg, som overtok gården. Den ble deretter eid av sønnen baron Herman Wedel-Jarlsberg (1818–1888). Hans sønnedatter Nini Wedel-Jarlsberg (1880–1945) var gift med Westye Parr Egeberg. I 1954 ble gården solgt av familien Egeberg til Oslo kommune. Gårdsbygningene med ca. 120 daa park disponeres nå av Norsk Folkemuseum.

Leuchfamilien utvidet gården og gjorde den til sentrum for Nordmarksgodset. Morten Leuch oppførte midtpartiet i hovedbygningen, og gården ble ytterligere utvidet av Peder Anker, som gav den sitt nåværende slottspreg, og hans svigersønn grev Herman Wedel-Jarlsberg. Peder Ankers bror Bernt Anker eide Frogner Hovedgård og begge gjennomførte lignende utvidelser av bygningene.

Bygningen er bygget i tre, men med utvendig murpuss, noe som ble benyttet for å gi bygningen et mer eksklusivt preg. Oslo kommune overtok gården i 1954, men parken og bebyggelsen rundt tunet og langs «Gata» eies av en stiftelse som administreres i samarbeid med Norsk Folkemuseum.

Den engelske presten Richard Carter Smith besøkte grev Wedel på Bogstad i 1838: «Bogstad ligger vakkert til på en halvøy i en liten innsjø som er omkranset av skog. I bakgrunnen hever høye skogbevokste åser seg. Med litt engelsk smak og orden kunne dette bli et vakkert sted. Uansett hvor imponerende slik bygninger virker her på grunn av sin størrelse, så er detaljene utendørs slurvet og mangelfullt utført.»[1]

Kulturminne[rediger | rediger kilde]

Bogstad gård er et fredet kulturminne og har nummer 86176 i Riksantikvarens kulturminnebase. Fredningen ble kraftig utvidet 28. november 2014 i forbindelse med Grunnlovsjubileet i 2014 og inkluderer hele gårdsanlegget, parken, alle med portnerstuer, husmannsplasser og veier.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Smith, Richard Carter: Reise i Norge 1838. (Oversatt fra håndskrevet manuskript.) Universitetsforlaget 1976, s.80.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]