Serafimerordenen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Serafimerordenens kjede med ordenstegn
Ordenskjede
Ordensstjerne for Serafimerordenen
Brodert ordensstjerne fra slutten av 1700-tallet


Serafimerordenen er den fornemste svenske orden, innstiftet 23. februar 1748 av Fredrik I. Den har én grad, og tildeles av Sveriges konge. Ordenskjedet består av vekselvis elleve serafhoder, det er disse som også har gitt ordenen navn, og elleve patriarkalkors. Bryststjernen (krasjanen) består av et malteserkors med monogrammet IHS, det vil si «Jesus Hominum Salvator» (Jesus menneskenes frelser).

Inntil 1975 kunne både svenske og utenlandske borgere tildeles Serafimerordenen. Etter ordensreformen dette året kan ordenen kun tildeles utenlandske statsjefer og deres jevnbyrdige, samt medlemmer av det svenske kongehuset.

Heraldiske tradisjoner[rediger | rediger kilde]

Til Serafimerordenen er knyttet noen heraldiske tradisjoner. Den som tildeles ordenen får sitt våpenskjold malt av den kongelige våpenmaleren. Hvis vedkommende ikke har noe våpen fra før, foreslår våpenmaleren et nytt våpen, eller det utvikles for anledningen av andre. Dette var tilfellet for blant andre president Lech Wałęsa. I andre tilfeller benyttes riksvåpenet, eller flagget for landet presidenten kommer fra, som grunnlag for «serafimervåpenet».

President Nelson Mandela fikk Sør-Afrikas flagg som motiv for våpenet, mens Tanzanias riksvåpen er utgangspunktet for våpenet som er malt for president Julius Nyerere. Våpenskjoldene for nålevende riddere henges opp i Serafimersalen på Stockholms slott. Når en ridder av Serafimerorden dør, henges en metallplate med vedkommendes navn og våpenskjold opp i Riddarholmskyrkan i Stockholm. På begravelsesdagen ringes det uavbrutt fra samme kirke mellom klokken 12 og 13.

Metallplatene med våpenskjoldene har ofte også vedkommendes valgspråk og rundt skjoldene er malt serafimerordenens kjede og ordenstegn. De fleste eldre platene har bare våpnenes skjold med rangkrone på øvre skjoldkant. Flere nyere våpen har også hjelm, hjelmtegn og hjelmklede. Våpenet til norsk statsminister Frederik Due har en murkrone på skjoldet, statsråd Jørgen Herman Vogts skjold har bare en vulst med hjelmtegn, og statsminister Otto Richard Kierulfs våpen har hjelm uten hjelmtegn.

Unionstidens mest framstående nordmenn har fått serafimerordenen, og våpenskjoldene deres finnes fortsatt malt på plater i Riddarholmskyrkan, bl.a. Peder Anker, Peter Motzfeldt, Peter Motzfeldt, Wilhelm Stabell og Herman Wedel-Jarlsberg. Siste nordmann som fikk ordenen utenom de kongelige, var Gregers Winther Wulfsberg Gram i 1898.

Se også[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]