Guro Fjellanger

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Guro Fjellanger (født 26. januar 1964 i Bergen) er en norsk politiker fra Venstre. Fra 1986 til 1988 var hun leder av Unge Venstre. Hun var nestleder i Venstre fra 1996 til 2000 og miljøvernminister i Kjell Magne Bondeviks første regjering fra 1997 til 2000. Fjellanger ble fra oktober 2007 medlem i Oslo bystyre, og sitter i samferdsels- og miljøkomiteen. Høsten 2010 ble hun nominert som Oslo Venstres fjerdekandidat[1] foran bystyrevalget 2011.

Guro Fjellanger ble født i Bergen, men vokste opp i Stokmarknes. Hun ble født med ryggmargsbrokk (spina bifida), som har medført lammelser i beina, slik at hun har måttet gå med krykker hele livet. Hun er utdannet gullsmed, og har grunnfag i idéhistorie. Da hun flyttet til Oslo som 19-åring ble hun aktiv i Unge Venstre. Hun var organisasjonssekretær 19851986, og leder 19861988. 19911995 var hun generalsekretær i Nei til EU. I 1996 ble hun nestleder i Venstre, noe hun var i fire år, til 2000. Fra januar 2003 til november 2004 var hun leder for Senter mot etnisk diskriminering.

Som miljøvernminister undertegnet hun i 1999 Kyotoavtalen på Norges vegne.

Miljøverner også privat[rediger | rediger kilde]

I år 2000 flyttet hun og samboer Henrik Kjærum inn i en leilighet i Klosterenga økologiboliger i Gamlebyen (Oslo) som var et prøveprosjekt basert på miljøvennlige materialer, giftfri maling og treverk i dansk bøk, eik eller ask. Utvendig tok arkitektene hensyn til bygårdens beliggenhet og la inn overveldende glassflater på sydsiden, mens nordsiden fikk tykke murvegger og mindre vinduer. Det ble også installert et balansert luftesystem hvor luften som føres ut av huset, filtreres, varmes opp og sirkuleres tilbake.[2]

Vant prinsipielt viktig trygdesak[rediger | rediger kilde]

I oktober 2007 vant Guro Fjellanger en prinsipielt interessant anke i en trygdesak. Hun hadde i 2004 søkt om halv uførepensjon pga. en psykisk smell, men fikk avslag hos Statens pensjonskasse og senere i Trygderetten, da hun anket saken. Fjellanger anket videre til lagmannsretten, som i 2007 kom til at Trygderettens kjennelse var kjent ugyldig. Fjellanger sa i etterkant at saken hennes har avdekket at Statens pensjonskasse diskriminerte folk med nedsatt funksjonsevne. Hun sa at hun hadde klart seg godt med sin nedsatte funksjonsevne (ryggmargsbrokk), og om det bare var denne som var årsaken, ville hun ikke søkt om halv uførepensjon.[3]

Referanser[rediger | rediger kilde]