Marvin Wiseth

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Marvin Wiseth
Marvin Wiseth
Født 20. januar 1951 (63 år)
Trondheim, Norge
Yrke Næringslivsmann
Parti Høyre
Trondheims ordfører
1. januar 1990–1. april 1998
Forgjenger Per Berge
Etterfølger Anne Kathrine Slungård

Marvin Wiseth (født 20. januar 1951 i Trondheim) er en norsk næringslivsmann og politiker (H). Han var medlem av Trondheim bystyre 1976–1998 og ordfører 1990–1998. Som ordfører nøt Wiseth stor popularitet, og ble gjenvalgt med 32,6 % av stemmene i 1991 og 40,3 % i 1995.[1] I hans ordførerperiode måtte kommunen foreta betydelige nedskjæringer i offentlige utgifter, men arrangerte også Ski-VM 1997 og byens 1000-årsjubileum.

I årene 1998–2013 var han konserndirektør for kommunikasjon og samfunnskontakt i SpareBank 1 SMN. Wiseth hadde også ulike lederstillinger i næringslivet i Trondheim før han ble ordfører. Han har også hatt en rekke styreverv i ideelle organisasjoner og offentlige institusjoner. Wiseth har vært styreleder ved Trøndelag Teater, Stiklestad Nasjonale Kultursenter, Opplysningsvesenets fond og Trondheim 2018, organisasjonen som jobbet for å få vinterolympiaden i 2018 til byen.

Wiseth er Høyres 2. vararepresentant til Stortinget fra Sør-Trøndelag i perioden 2013–2017.

Familiebakgrunn og yrkeskarrière[rediger | rediger kilde]

Han ble født i Trondheim som sønn av Haldis og Arne Wiseth. Han ble født blind på det ene øyet, men dette ble oppdaget forholdsvis sent og aldri operert.[2] Han vokste opp i en typisk arbeiderklassefamilie der moren var hjemmearbeide husmor, mens faren var selvlært håndverker.[2] Han tilbragte sine første barneår i Haugmarka i nabokommunen Malvik, hvor han begynte ved Sandbakken skole. Familien flyttet noen år senere til Lilleby og Lademoen i Trondheim, og Wiseth fortsatte skolegangen ved Lilleby skole. Han har beskrevet skolemiljøet som sterkt preget av mobbing, og mistrivdes.[2] Etter farens personlige konkurs flyttet familien til en nyere leilighet på Strindheim.[2]

Etter noen få uker ved Ringve gymnas ble han engasjert som valgkampsekretær for Trondheim Høyre, og avbrøt med dette skolegangen.[2] Som 20-åring ble han ansatt som bankassistent ved Forretningsbankens filial på Buran, og arbeidet for Trondheim Høyre og Prinsen Hotell i Midtbyen før han ble ansatt ved innkjøpsavdelingen i A/S K. Ellingsen Mekaniske Verksted i Ila våren 1972.[3] I slutten av 1970-årene ble han overflyttet til A/S Trondhjems Mekaniske Værksted, hvor han var innkjøper, avdelingsleder og informasjonssjef frem til nedleggelsen høsten 1983.[3] Wiseth ble satt til å styre selve avviklingen som daglig leder i Aker Eiendom A/S i Trondheim.[3][4] Han kom tilbake til næringslivet om lag 15 år senere.

Tidlig politisk arbeid[rediger | rediger kilde]

Han næret tidlig en stor beundring for Winston Churchill, og følte en tilhørighet til moderate politiske bevegelser.[2] Som 14-åring meldte han seg inn i Unge Høyre. Skjønt Unge Høyre ikke hadde hatt noen forening i «Trondheims mest proletære bydel» tidligere, ble Wiseth raskt formann for 30–40 medlemmer i Lademoen Unge Høyre.[2] Bydelsforeningen ble Trondheim Unge Høyres største, og i årene 1968–1972 satt Wiseth som formann i Trondheim Unge Høyre.[3] Blant hans viseformenn var Harald Ellefsen.

Etter eget utsagn gjorde sjenanse at Wiseth slet med å tale offentlig i begynnelsen av sin politiske karrière.[5] Fra 1. januar 1976 var han medlem av Trondheim bystyre, men ble ikke tildelt noen utvalgsposisjoner av betydning. Han fikk likevel mange personstemmer ved valgene i 1979 og 1983, og da et av Høyres medlemmer av formannskapet meldte flytting i løpet av perioden 1984–1987, overtok Wiseth hennes plass. I årene 1984–1988 satt han også som formann i Trondheim Høyre, men tapte den interne dragkampen om å overta som kommunalråd etter Axel Buch mot Anders Binde i 1985.[5] Året etter bad Binde seg fritatt fra vervet, og partiets øvrige medlemmer av formannskapet ønsket ikke å utfordre Wiseth om å overta. Han var således også best posisjonert til å bli nominert som ordførerkandidat foran valget i 1987.[5]

Ordfører i Trondheim 1990–1998[rediger | rediger kilde]

Sitat Da jeg overtok som ordfører i 1990, hadde byen bare Rosenborg. Vi lette etter en identitetsfølelse. Som bypatriot med sans for byens historie fikk jeg en slags lommelyktfunksjon. Jeg kunne belyse nye sider av Trondheim. Akkurat da var jeg rett mann på rett plass. Sitat
– Marvin Wiseth om sin personlige popularitet ved sin avgang våren 1998.[6]

Ved valget i 1987 opplevde Høyre en tilbakegang i Trondheim, og fikk 24,2 % av stemmene, og Per Berge fra Arbeiderpartiet ble valgt til ordfører for to år med støtte fra Venstre og Bylista. Den mest omstridte saken var trikkens skjebne i byen, der Arbeiderpartiet fikk til valg på å beholde den, mens Høyre ville nedlegge den.[7] Forholdet mellom Arbeiderpartiet og Bylista, ledet av Harald Reppesgaard, ble etterhvert svært dårlig. Bånd til fagbevegelsen gjorde at Bylistas brudd med Arbeiderpartiet ikke var smertefritt, men en sak relatert til trikken ble en utløsende årsak.[5]

Høsten 1989 kom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Bylista til enighet om et valgteknisk samarbeid, og Wiseth vant ordførervalget i bystyret mot Berge med 44 mot 41 stemmer.[5] Han tiltrådte den 1. januar 1990, og forhold i de kommunale selskapene Trondheim Byfornyelse og Trondheim Trafikkselskap ble de dominerende politiske stridsemnene.[8][9]

Foran valget i 1991 var det lite trolig at det valgtekniske samarbeidet, ofte kalt «femmerbanden», ville fortsette.[5] Kommunalråd Turid Innstrand vant en opprivende nominasjonsprosess i Arbeiderpartiet, men oppnådde liten personlig støtte i meningsmålingene i Adresseavisen, der Wiseth fikk støtte fra 49 % og senere 52 % av de spurte.[5] De mest diskuterte sakene var høy arbeidsledighet, anstrengt kommuneøkonomi og Trondheim Byfornyelse. Innstrand beskyldte Wiseth for å heve seg over partipolitikken, og sammenlignet ham med Albert Nordengen.[5] Wiseth uttalte senere at «jeg gikk til valg i 1991 med å love at alt blir verre i Trondheim om jeg blir ordfører. Det løftet har vi holdt. Et år kuttet flertallet driftsbudsjettet med 10 prosent. Men folk er mer fornuftig enn politikere flest tror. De aksepterte nedskjæringene våre når de bare forsto at det var nødvendig.»[10] Høyre fikk 32,6 % av stemmene. Wiseth fikk ca. 47 000 personstemmer, hvorav 1 700 var oppført på andre valglister, såkalte slengere. De påfølgende forhandlingene ble ledet av kommunalråd Anne Franck, som døde noe senere av kreft.[5]

Wiseth ble gjenvalgt som ordfører, mens varaordfører Arne Garnes fra Kristelig Folkeparti var tiltenkt å fortsette vervet, men døde like før valget. Som sin fremste våpendrager i bystyret etter Franck fikk han kommunalråd Børge Brende.[11] Han ansatte i tur også Frank Jenssen og Anne Kathrine Slungård som sine politiske rådgivere. Mot slutten av 1996 kunngjorde han at han ville gå av som ordfører i løpet av 1998. Han begrunnet sin avgang med at «både byen og jeg kan ha godt av et skifte,» og viste til Slungård som sin kandidat til ordførervervet.[12]

De siste årene av Wiseths ordførerperiode ble preget av store kultur- og idrettsbegivenheter. Sommeren 1992 ble Trondheim og Granåsen skisenter tildelt verdensmesterskapet på ski for 1997. Som ordfører ble han trukket inn i forarbeidene, ikke minst for å megle i de konfliktene som snart oppstod mellom enkelte nøkkelpersoner.[11] I 1997 feiret også byen sitt 1000-årsjubileum og arrangerte den internasjonale seilregattaen The Cutty Sark Tall Ships' Races. Tidligere hadde Nidarosdomen stått i sentrum for signing i 1991 og pavebesøk.

Senere arbeid[rediger | rediger kilde]

Wiseth foredrar høsten 2009.

Parallelt med stillingen som konserndirektør for kommunikasjon og samfunnskontakt i SpareBank 1 SMN (tidligere Sparebanken Midt-Norge) var han blant annet styreleder ved kulturinstitusjoner som Trøndelag Teater, Stiklestad Nasjonale Kultursenter, Opplysningsvesenets fond og Forum for næringsliv og kultur. Han var tillike styreleder i Trondheim 2018, organisasjonen som jobbet for å få Vinter-OL 2018 til Trondheim. Søknaden tapte for både Tromsø og Oslo/Lillehammer i behandlingen hos Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité. Han har også vært styreleder i Nærøysund Vekst og omstillingsutvalget i Steinkjer.

Han har vært flittig brukt som foredragsholder og konferansier. I 2007 var Wiseth ambassadør for TV-aksjonen til inntekt for UNICEF.[13] Han har også engasjert seg for barnehjemmet StreetlightFilippinene som ambassadør for organisasjonen Gatelys. Wiseth har skrevet bøker om Trondheim, Trøndelag og London. Han har også skrevet den humoristiske boken Naturlig fet sammen med Bjarne Håkon Hanssen.

Det har ved gjentatte anledning vært spekulert i en mulig tilbakekomst i politikken for Wiseth.[1] Først høsten 2012 ble dette en realitet, da det ble kjent at han hadde akseptert tilbudet om en 4. plass på Høyres liste i Sør-Trøndelag til stortingsvalget i 2013.[14] Han hadde avslått samme tilbud tidligere på sommeren, og den endelige avgjørelsen vakte nasjonal medieinteresse.[15] Han uttalte at det var for få eldre stortingsrepresentanter.[15]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Borgermesteren. Adresseavisen (11. oktober 2010). Besøkt 6. september 2012.
  2. ^ a b c d e f g Jensen, Johan O. (1997). Marvin, s. 10–29. Gyldendal, Oslo. ISBN 82-05-25287-4.
  3. ^ a b c d Jensen, Johan O. (1997). Marvin, s. 34–40. Gyldendal, Oslo. ISBN 82-05-25287-4.
  4. ^ Norland, Cecilie (6. august 1984): «TMV ett år efter nedleggelsen: Ny vekst i nedlagt industriområde» – Aftenposten, utgave morgen, s. 9.
  5. ^ a b c d e f g h i Jensen, Johan O. (1997). Marvin, s. 41–66. Gyldendal, Oslo. ISBN 82-05-25287-4.
  6. ^ Løvø, Gudmund (31. mars 1998): «Marvin Wiseth går av 1. april: Folkeordføreren takker for seg» – Aftenposten, utgave morgen, s. 6.
  7. ^ Skogseth, Arne (29. august 1987): «Trikken avgjør i Trondheim» – Verdens Gang, s. 22.
  8. ^ Haarstad, Bente (16. januar 1990): «Tøff debut for ny Høyre-ordfører» – Aftenposten, utgave morgen, s. 5.
  9. ^ Anda, Torgeir (26. januar 1990): «Ambisiøse amatører og proffe private» , s. 11.
  10. ^ Pedersen, Kari (26. mars 1998): «Høyres kjæreste burgermester» – Bergens Tidende, s. 27.
  11. ^ a b Jensen, Johan O. (1997). Marvin, s. 100–121. Gyldendal, Oslo. ISBN 82-05-25287-4.
  12. ^ Kringstad, Hans; Johansen, Geir Otto (27. desember 1996): «Går etter jubileet. Marvin ut av politikken» – Verdens Gang, s. 4.
  13. ^ Mosseby, Håkon (16. oktober 2007). Marvin for Unicef. Byavisa Trondheim. Besøkt 6. september 2012.
  14. ^ Tøhaug, Pia; Ramfjord, Ole Johan (13. oktober 2012). Marvin Wiseth tilbake i politikken. NRK Trøndelag. Besøkt 15. oktober 2012.
  15. ^ a b NTB (28. september 2012). Marvin kan komme på Stortinget. NRK Trøndelag. Besøkt 31. juli 2013.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Jensen, Johan O. (1997). Marvin. Gyldendal, Oslo. ISBN 82-05-25287-4.
  • Wiseth, Marvin (2011). Marvins London. Schrøderforlaget, Trondheim. ISBN 82-998679-2-4.
  • Wiseth, Marvin (2000). Marvins trønderblanding : trøndersk historie, 539 trønderskrøner, trønderske ordtak. Kagge forlag, Oslo. ISBN 82-489-0070-3.
  • Wiseth, Marvin; Hanssen, Bjarne Håkon (2005). Naturlig fet : med kosthold i ubalanse. Gyldendal, Oslo. ISBN 82-05-34522-8.
  • Wiseth, Marvin (red.) (2002). Trondheim forteller. Gyldendal, Oslo. ISBN 82-05-30054-2.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Marvin Wiseth – bilder, video eller lyd