Krøderbanen

Krøderbanen
24b 236 med krøderbanens veterantog på Krøderen stasjon
Info
Type		Jernbane
System		Enkeltsporet bane
Status		Museumsjernbane
Utgangsstasjon		Vikersund
Endestasjon		Krøderen
Antall stasjoner		Vikersund (1868, bygget til Randsfjordbanen), Sysle (1895), Snarum (1872), Kløftefoss (tidligere Ramfoss, endret pga. feilsendt post til Raufoss, 1889) og Krøderen (1872).
Drift
Åpnet		1872
Normalspor		1909
Passasjertrafikk nedlagt		1958
Nedlagt		1985
Eier		Stiftelsen Krøderbanen
Operatør(er)		Norges Statsbaner (1872–1985) Norsk Jernbaneklubb
Type trafikk		Museumstog
Materielltyper		type 7a nr. 11 type 21b nr. 225 type 24b nr. 236 E2 nr. 1122 (innleid fra Sverige fra 2015 og levert tilbake høsten 2018)
Teknisk
Lengde		25,97 km
Lengde dobbeltspor		0
Broer		11
Tunneler		1
Planoverganger		61
Krøderbanen på Commons

Krøderbanen er en 25,97 km lang jernbanelinje i Buskerud fylke som går mellom Vikersund stasjon på Randsfjordbanen i Modum og Krøderen i Krødsherad..

Krøderbanen er siden 1987 en museumsjernbane.

Historie

Byggingen ble påbegynt i 1870, og banen ble åpnet 28. november 1872 som smalsporet jernbane (1067 mm sporvidde). Banen ble ombygget til normalspor i 1909.

Passasjertrafikken ble lagt ned i 1958, men godstrafikk fortsatte til 1985. Stortinget vedtok samme år at Krøderbanen sammen med Krøderen stasjon skulle bevares for ettertiden som en museumsjernbane. Tømmertransport fra Hallingdal til Drammen var banens viktigste inntektskilde. Fra Krøderen stasjon i sydenden av innsjøen var det forbindelse med dampbåt til Gulsvik. Båtturen tok 2 1/2 time med D/S «Haakon Adelsten» (fra 1861), D/S «Krøderen» og D/S «Norefjeld». Siste dampbåt gikk i 1925.

Krøderbanen var i halvannet år en del av Bergensbanen. Da strekningen Voss-Gulsvik ble tatt i bruk 10. juni 1908, måtte passasjerer og gods fraktes videre med dampbåt over Krøderen, og fra Krøderen stasjon med tog til Vikersund og Randsfjordbanen; men etter at Bergensbanen åpnet i sin helhet til Hønefoss og Oslo i desember 1909, kom Krøderen i bakevja. Bare lokaltrafikken vedble på Krøderbanen.

Stasjonsområdet på endestasjonen Krøderen er fredet sammen med ca 2,6 kilometer av banen. I tillegg til endestasjonene er det mellomstasjoner på Snarum, Sysle og Kløftefoss.

I sommerhalvåret kjører Norsk Jernbaneklubb tog trukket av damplokomotiv - disse er blitt en turistattraksjon. Det kjøres også tog med dieselmotorvogn. Kjøresesongen er normalt i månedene juni - september, men arbeidstog kjøres året rundt. Det kjøres åpne tog for publikum og chartrede tog for lukkede grupper. Se Krøderbanens hjemmesider for nærmere detaljer.

Sangen «Dra med Krøderbanen» ble en slager for visegruppa Ballade!.

Per 2018 er Krøderbanen en avdeling i Stiftelsen Buskerudmuseet.

Linjekart

Tegnforklaring
	121,88	Krøderen (1872)
		Fv2894Fylkesvei 2894 Vestsideveien
		Depotspor
		fotgjengerundergang
		280Fylkesvei 280 Krøderveien (ca. 60 m)
	118,10	Slettemoen (1953)
		Splitkon
		sidespor fra Ramfoss og fra Kløftefoss grustak
		Kløftefossveien
	116,50	Kløftefoss (1891)
		Kvernelva
	115,30	Lia (1883)
		Latåsveien
	113,20	Ula (1949)
	111,75	Morud (1873)
		Magnesittbakken
		Gamle Hallingdalsvei
	110,60	Grina (1875)
		Bjoretjernsveien
		Isenbrynveien
	108,09	Olavsby (1949)
	107,90	Snarum (1872)
		Nyhusveien
		Hilsenåsveien
	106,50	Asbjørnhus (1948)
		Nyhusveien
	105,80	Gundhus (1948)
	104,80	Løkka (1951)
		Sysle sidespor
	103,62	Sysle (1873)
		Sysledalsveien
	102,70	Jemterud (1948)
		Tarmen
		280Fylkesvei 280 Krøderveien
		Skinstadveien
	100,89	Hære (1951)
	99,48	Grøtterud (1951)
	97,70	Riksvei 35 Hovde bru (27,5 m)
		Bru over dalsøkk
		Skolegata fotgjengerbru
		Bokfinkveien bru (ny 2016)
		Haaviks vei
		Randsfjordbanen fra Hønefoss
	95,91	Vikersund (1866)	67,1 moh.
		Randsfjordbanen til Hokksund

Galleri

• 
  Historisk kart (1902) over Krøderbanen
• 
  Krøderen stasjon, fredet i 1981
• 
  Vanntårn, Krøderen
• 
  Sysle stasjon
• 
  Lokstall, Krøderen
• 
  Damplokomotiv på Krøderen stasjon

  Foto: Gunnar Aasegg
• 
  Lokomotiv type E2 nr. 1122 innleid fra Sverige

  Foto: Petter Ulleland
• 
  Motorvogn av type 87 på Krøderen stasjon

Litteratur

• Thure Lund, Dagfinn Lunner og Ulf Berntsen (1997). På sporet med Krøderkippen. Norsk jernbaneklubb/Stiftelsen Krøderbanen. ISBN 82-90286-20-1. 
• Nils Carl Aspenberg (1994). Glemte spor. Historien om sidebanenes tragiske liv. Baneforlaget. s. 121–124. ISBN 8291448000. 
• Aasmund Dahl, red. (1990). NSB Bygningsregistrering. Drammen distrikt. Randsfjordbanen m. sidelinjer. NSB. s. 159–176, 409–452. 
• Tellef Lie-Andreassen (1980). «NJK kjemper for å redde Krøderen stasjon». Nostalgi på norske spor. Sem: Eget forlag. s. 41–47. ISBN 82-990562-0-9. 

Eksterne lenker

• Norsk jernbaneklubb: Velkommen til Krøderbanen
• Krøderbanen på Lokalhistoriewiki.no
• Krøderbanen i openstreetmap.org
• (no) «Krøderbanen». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.