Karl Aasland

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Karl Aasland
Født13. november 1918
Time
Død29. mars 1982 (63 år)
Beskjeftigelse Direktør Frue Meieri
Parti Senterpartiet
Nasjonalitet Norge
Stortingsrepresentant
1969–1973, 1973–1977
ValgkretsRogaland

Karl Aasland (født 13. november 1918 i Time, død 29. mars 1982) var stortingsrepresentant for Senterpartiet fra Rogaland fra 1969 til 1977. Han var medlem av Landbrukskomiteen, den siste perioden var han komiteens nestformann.[1] Han var sønn av bonde og ordfører Gunnar Aasland og hustru Berta, født Anda. Han var gift og hadde en sønn og en datter.[2]

Etter landbruksskole i 1940 gikk Karl Aasland på Statens Meieriskole. I 1944 tok han artiumskurs i Stavanger, deretter studerte han ved Norges landbrukshøgskole, meieriavdelingen, hvor han tok eksamen i 1947. Samme år kom han til Ålgård som meieribestyrer. Der ble han til 1961. Fra 1962 var direktør ved Frue meieri i Stavanger, en stilling han hadde til han døde. Karl Aasland hadde flere studieopphold i Europa og i 1966 studerte han også meieridrift i USA.[1]

I 1959 ble Karl Aasland med i Gjestal kommunestyre. Han gikk ut av det da han i 1962 flyttet til Stavanger. Også der ble hans lokalpolitiske karriere kort, bare fra 1965 til 1967. Hans engasjement var i vesentlig grad relatert til meierifaglig aktivitet. Han var formann i fagstyret for Jæren meieriskole Bryne fra 1965 til 1981 og varamedlem til styret for Meierilaboratoriet fra 1962 til 1982. Han var formann i Rogaland meierifolklag fra 1951til1954, formann i Rogaland meierilag fra 1954 til 1960 og medlem av rådet for Vestlandske Mjølkesentral fra 1959 til1967. I elleve år, fra 1960 til 1971 var han formann i styret for Rogaland tørrmelk og kasein A/L og fra 1978 til han døde var han medlem av styret for Diplom-is. Karl Aasland ledet Rådet for Næringsmiddelforskning fra 1980 til 1981 og var medlem av Norges Landbruksvitenskapelige forskningsråd fra 1980 til han døde i 1982.[1]

I 1993 kom boka Ålgård meieri 1892 - 1992 ut med Ove Thu som redaktør og med Karl Aasland og Alv Ravndal som medforfattere.[3] Karl Aasland hadde skrevet historien om de første 60 år fram til 1952. Denne ble redigert inn i jubileumsskriftet av Ove Thu.

Referanser[rediger | rediger kilde]