Hopp til innhold

Else Bugge Fougner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Else Bugge Fougner
Født9. nov. 1944[1]Rediger på Wikidata (79 år)
Moss (Østfold)[1]
BeskjeftigelsePolitiker, advokat Rediger på Wikidata
Akademisk gradCand.jur. (1971)
Utdannet vedUniversitetet i Oslo
Berg videregående skole
PartiHøyre[1]
NasjonalitetNorge
UtmerkelserKommandør av Nordstjerneordenen (2001)[1]
Norges justisminister
19891990
RegjeringJan P. Syses regjering
ForgjengerHelen Marie Bøsterud
EtterfølgerKari Gjesteby

Else Bugge Fougner (født 9. november 1944 i Moss) er en norsk høyesterettsadvokat[2][3] og tidligere politiker (H).[4]

Hun har examen artium fra 1964, juridisk embedseksamen fra Universitetet i Oslo fra 1971 og «tok advokaturen» (dvs. ble høyesterettsadvokat) i 1975. Fougner var sekretær i Sosialdepartementet 1971–1972, advokatfullmektig i Advokatfirmaet Hjort, Eriksrud & Co[5] 1972–1977, partner i Hjort, Eriksrud & Co. 1977–1991 og amanuensis ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo 1990–1991. Hun har vært fast forsvarer i Oslo byrett og Borgarting lagmannsrett siden 1980 og partner i Advokatfirmaet Hjort siden 1991. Hun har bred erfaring fra sivilrett, strafferett og som rådgiver for næringslivet. Fougner har vært en kvinnelig pionér i advokatstanden, og ble landets femte kvinnelige høyesterettsadvokat.[6]

Fougner har hatt en rekke styreverv, blant annet som styreleder ved Rikshospitalet 1982–1989, Småbedriftsfondet 1983–1989, Norsk Lotteridrift 1998–2004 og Kommunalbanken fra 1999 samt styremedlem ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole 1977–1981, Kunstindustrimuseet i Oslo 1978–1980, Narvesen 1982–1987, Bergen Bank 1986–1989, Statoil 1991–1998, Norsk Folkemuseum 1997–1998, NRK 2000–2004, Midelfart Holding fra 2005 og Aker Holding fra 2009.

Politisk ble hun engasjert i Bærum Høyre i midten av 1970-årene, og har hatt både kommunale og fylkeskommunale verv. Fougner var justisminister i Jan P. Syses regjering 1989–1990, og markerte seg særlig i arbeidet for å korte ned saksbehandlingstiden for domstolene.[6]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b c d stortinget.no, besøkt 11. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Schmidt, Nina (28. februar 2020). «Else Bugge Fougner har ikke sluttet som advokat!». www.advokatbladet.no (på norsk). Besøkt 1. juni 2020. 
  3. ^ «Else Bugge Fougner». Kapital. Besøkt 1. juni 2020. [død lenke]
  4. ^ «Biografi: Fougner, Else Bugge». Stortinget (på norsk). 9. mars 2008. Besøkt 1. juni 2020. 
  5. ^ www.hjort.no https://www.hjort.no/menneskene/else-bugge-fougner/. Besøkt 1. juni 2020. 
  6. ^ a b «Else Bugge Fougner». Norsk biografisk leksikon. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]