Else Bugge Fougner
| Else Bugge Fougner | |||
|---|---|---|---|
| Født | 9. nov. 1944[1] (79 år)Moss (Østfold)[1] | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, jurist | ||
| Akademisk grad | Cand.jur. (1971) | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Oslo Berg videregående skole | ||
| Parti | Høyre[1] | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Utmerkelser | Kommandør av Nordstjerneordenen (2001)[1] | ||
| Norges justisminister | |||
| 1989 – 1990 | |||
| Regjering | Jan P. Syses regjering | ||
| Forgjenger | Helen Marie Bøsterud | ||
| Etterfølger | Kari Gjesteby | ||
Else Bugge Fougner (født 9. november 1944 i Moss) er en norsk høyesterettsadvokat[2][3] og tidligere politiker (H).[4]
Hun har examen artium fra 1964, juridisk embedseksamen fra Universitetet i Oslo fra 1971 og «tok advokaturen» (dvs. ble høyesterettsadvokat) i 1975. Fougner var sekretær i Sosialdepartementet 1971–1972, advokatfullmektig i Advokatfirmaet Hjort, Eriksrud & Co[5] 1972–1977, partner i Hjort, Eriksrud & Co. 1977–1991 og amanuensis ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo 1990–1991. Hun har vært fast forsvarer i Oslo byrett og Borgarting lagmannsrett siden 1980 og partner i Advokatfirmaet Hjort siden 1991. Hun har bred erfaring fra sivilrett, strafferett og som rådgiver for næringslivet. Fougner har vært en kvinnelig pionér i advokatstanden, og ble landets femte kvinnelige høyesterettsadvokat.[6]
Fougner har hatt en rekke styreverv, blant annet som styreleder ved Rikshospitalet 1982–1989, Småbedriftsfondet 1983–1989, Norsk Lotteridrift 1998–2004 og Kommunalbanken fra 1999 samt styremedlem ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole 1977–1981, Kunstindustrimuseet i Oslo 1978–1980, Narvesen 1982–1987, Bergen Bank 1986–1989, Statoil 1991–1998, Norsk Folkemuseum 1997–1998, NRK 2000–2004, Midelfart Holding fra 2005 og Aker Holding fra 2009.
Politisk ble hun engasjert i Bærum Høyre i midten av 1970-årene, og har hatt både kommunale og fylkeskommunale verv. Fougner var justisminister i Jan P. Syses regjering 1989–1990, og markerte seg særlig i arbeidet for å korte ned saksbehandlingstiden for domstolene.[6]
Se også[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b c d stortinget.no, besøkt 11. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Schmidt, Nina (28. februar 2020). «Else Bugge Fougner har ikke sluttet som advokat!». www.advokatbladet.no (norsk). Besøkt 1. juni 2020.
- ^ «Else Bugge Fougner». Kapital. Besøkt 1. juni 2020.[død lenke]
- ^ «Biografi: Fougner, Else Bugge». Stortinget (norsk). 9. mars 2008. Besøkt 1. juni 2020.
- ^ www.hjort.no https://www.hjort.no/menneskene/else-bugge-fougner/. Besøkt 1. juni 2020.
- ^ a b «Else Bugge Fougner». Norsk biografisk leksikon.