Johan Cappelen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Johan Cappelen
Fylkesmann Johan Cappelen.JPG
Født25. feb. 1889Rediger på Wikidata
SkognRediger på Wikidata
Død18. okt. 1947Rediger på Wikidata (58 år)
TrondheimRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Politiker, juristRediger på Wikidata
Embete Norges justis-, beredskaps- og innvandringsminister (19451945), fylkesmann i Sør-Trøndelag (19401947), ordfører i Trondheim (19311934)Rediger på Wikidata
Utdannet ved Universitetet i OsloRediger på Wikidata
Far Johan Christian Severin CappelenRediger på Wikidata
Parti Høyre, Frisinnede VenstreRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata

Johan Cappelen (født 25. februar 1889Skogn i Nord-Trøndelag, død 18. oktober 1947 i Trondheim) var en norsk høyesterettsadvokat og konservativ politiker.

Han tilhørte eldste sønns gren av slekten Cappelen. Han var sønn av overlege Johan Chr. S. Cappelen (død 1936) og ektefellen Katharina M. Steen (død 1915). Johan Cappelen var gift med Hjørdis Mack Floer (1884–1981), og har flere etterkommere; kjøpmann Trond Lykke er dattersønn av Johan og Hjørdis Cappelen.

Cappelen hadde juridisk embedseksamen fra 1911 og påfølgende praksis som dommerfullmektig. Han startet i 1915 egen sakførerforretning i Trondheim, og ble høyesterettsadvokat i 1922. Han var mangeårig medlem av Trondhjem bystyre for Frisinnede Venstre[1], og var byens ordfører ordfører i årene 1931–1934.

Johan Cappelens vei i Trondheim er oppkalt etter ham.

Andre verdenskrig og etterspill[rediger | rediger kilde]

Under andre verdenskrig okkuperte Luftwaffe Værnes lufthavn med liten motstand.[2] På grunn av lange avstander var Værnes viktig base og mellomlanding for de tyske krigsflyene.[3] Værnes var utenfor rekkevidde for de fleste britiske krigsfly som tok av fra britisk jord. Uten Værnes ville de tyske flyene hatt problemer med å nå Narvik. De tyske styrkene organiserte, ved hjelp av lokale myndigheter og norsk mannskap, umiddelbart arbeidene med å utbedre lufthavnen, og på noen få uker hadde de bygget en ny rullebane til god bruk i felttoget i Nord-Norge. Den 24. april signerte «Centralkomiteen» i Trondheim ved leder Andreas Claussen og ordfører Ivar Skjånes og fylkesmann Johan Cappelen et opprop om at «Den tyske overkommando forlanger at der skaffes 2000 arbeidere til planeringsarbeide paa Lade og Værnes.», som ble kringkastet 08.16 på morgensendingen til NRK trøndelagsavdelingen, den 25. april. Dette skjedde mens det fortsatt pågikk kamper i Nord-Trøndelag og i Nordland. Centralkomiteen besto ellers av varaordfører John Aae, grosserer Finn Rønning, ingeniør S.S. Klingenberg og sekretær i Fylkesforsyningsnemnda Erik Sunnseth. Centralkomiteen hadde fra 16. april møter alle hverdager og når tyske representanter var til stede møtte også Skjånes og Cappelen. Okkupasjonsmakten etterlyste arbeidskraft 11. og 18. april. De tyske representantene var ikke fornøyd antallet som møtte opp og hadde 25. april en diskusjon med de norske representantene der blant annet stats- og folkerettslige sider av saken kom opp. Cappelen avviste tvangsarbeid som løsning på tyskernes behov for arbeidskraft.[4][5][6] Tre ledende entreprenørfirmaer i Trondheim oppfordret i annonser i byens aviser arbeidere om å melde seg til tjeneste. Over 2000 trøndere deltok i utvidelsen av flyplassen.[5]

Etter krigen ble bare en person dømt for medvirkning til utbyggingen: en mekaniker som også var medlem av NS. Dommen mot mekanikeren la som skjerpende punkt til grunn at det fortsatt pågikk kamper og at Værnes tyskernes viktigste flyplass for kampene i Nord-Norge. Dommen mot mekanikeren ble anket til Høyesterett der en av dommerne gikk inn for frifinnelse fordi han hadde fulgt direktiver fra norske myndigheter.[7][8][9][10] Ingen politiske myndigheter i Trondheim ble etter krigen gransket for sine handlinger våren 1940. Historikeren Vidar Eng mener at kunnegjøringen 24. april av må ha fremstått som offisiell linje fra norske myndigheter i Trøndelag. Eng mener at Centralkomiteen og den øvrige norske ledelsen i Trondheim følte seg truet av tyske krav om å skaffe arbeidskraft. Truslene var rettet mot Trondheim som helhet og Eng mener at Cappelen og Skjånes ikke ga etter av feighet. Undersøkelseskommisjonen av 1945 forsvarte underforstått Cappelens handlinger i 1940.[4] Historikeren Anders Kirkhusmo legger de tyske truslene og formoder at Cappelen og de andre lederne var i en vanskelig situasjon preget av lammende frykt etter at Elverum, Molde, Kristiansund, Steinkjer og Åndalsnes ble bombet. Namsos ble neste lagt øde av bombing 20-21. april.[5]

Cappelen ble i 1940 konstituert som fylkesmann i Sør-Trøndelag, men avsatt samme høst av okkupasjonsmyndighetene, og var fengslet av disse på Vollan, Falstad og Grini 1943–1945. Han ble gjeninnsatt som fylkesmann ved frigjøringen i 1945, og var fylkesmann til han døde i 1947. I Einar Gerhardsens første regjering (Samlingsregjeringen) i 1945 var Cappelen justisminister som representant for Høyre, skjønt han, ifølge parlamentarisk leder C.J. Hambro, ikke var medlem av partiet.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Kirkhusmo, Anders (1997). Trondheims historie. Vekst gjennom krise og krig : 1920-1964. 5. Oslo: Universitetsforlaget. s. 161. ISBN 82-00-22860-6. 
  2. ^ Sandmo, Espen (12. april 2010). «Da tyskerne tok Værnes». NRK. Besøkt 26. mars 2019. «– Man kan jo lure på hvordan det gikk an at det ble skrevet ut norske arbeidsstyrker til Værnes mens det samtidig stod engelske soldater i Namsos, og norske soldater på vestsida av Snåsavatnet, sier Roger Rein.» 
  3. ^ Sandmo, Espen (12. april 2010). «Da tyskerne tok Værnes». NRK. Besøkt 20. november 2020. «– Hadde ikke flyplassen på Værnes stått klar, hadde de ikke kommet seg til Narvik, og da hadde tyskerne stått i en kritisk fase lenger nord i Norge. Dette var derfor strategisk viktig for hele utviklingen av krigen i Nortge, sier Roger Rein.» 
  4. ^ a b Vidar Eng (2010). «Hvorfor arbeidet gode nordmenn på flyplassene i Oslo og Trondheim i april 1940?». Historisk tidsskrift. 89: 430. 
  5. ^ a b c Anders Kirkhusmo (2016). «Centralkomiteen i Trondheim og tyskerarbeidet på Værnes i april 1940 – Enda en gang». Trondhjemske Samlinger. 
  6. ^ «Rom for NS-nyanser?». Agderposten. 8. desember 2009. «Mens kampene fortsatt pågikk i Norge våren 1940, gikk myndighetene i Trondheim inn for å skaffe tyskerne arbeidere til planeringsarbeid på Værnes og Lade flyplasser. Sosialrådmann på dette tidspunkt var O. C. Gundersen. Etter krigen ble han justisminister i Gerhardsen-regjeringen. Ordfører Ivar Skjaanes (Ap) ble etter krigen forfremmet til fylkesmann ved Gundersens hjelp.» 
  7. ^ Kirkhusmo, Anders (2011). «Kommentar til Vidar Engs artikkel: Hvorfor arbeidet gode nordmenn på flyplassene i Oslo og Trondheim i april 1940?». Historisk tidsskrift. 04 (norsk). 90: 587–591. ISSN 1504-2944. Besøkt 19. november 2020. 
  8. ^ Ulateig, Egil (1999). De gode mot de onde: verdenskrig, partisankrig, likvidasjoner og folkerett. [Lesja]: Forl. Reportasje. ISBN 8299529905. 
  9. ^ Kroglund, Nina D. (2010). Hitlers norske hjelpere. Oslo: Historie & kultur. 
  10. ^ Haarr, Geirr: The German Invasion of Norway: April 1940. Barnsley, Seaforth Publishing.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Forgjenger:
 Odd Klingenberg 
Fylkesmann i Sør-Trøndelag
(1940–1940)
Etterfølger:
 Okkupasjonsstyre 
Forgjenger:
 Okkupasjonsstyre 
Fylkesmann i Sør-Trøndelag
(1945–1947)
Etterfølger:
 Ivar Skjånes