Johan Strand Johansen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Johan Strand Johansen
Født3. feb. 1903Rediger på Wikidata
ÅfjordRediger på Wikidata
Død12. feb. 1970Rediger på Wikidata (67 år)
MoskvaRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Politiker, redaktør, journalistRediger på Wikidata
Embete
Parti Norges Kommunistiske PartiRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata

Johan Strand Johansen (født 3. februar 1903 i Åfjord i Trøndelag, død 12. februar 1970 i Moskva) var en norsk NKP-politiker som satt på Stortinget i årene 1945–1949 og igjen 1954–1957. Han var arbeidsminister i Einar Gerhardsens første regjering i 1945 (samlingsregjeringen).[1][2] Han er også kjent for sin rolle i Furubotn-oppgjøret i 1949.

Yrkeskarriere og politisk virke[rediger | rediger kilde]

Han var født på Lysøya i daværende Jøssund kommune, i Åfjord prestegjeld, som bror av journalisten og NRK-korrespondenten Gerda Strand Johansen.[3]

I 1924 ble han journalist i partiavisa Ny Tid i Trondheim, og fra samme år og frem til 1928 var han sekretær i Norges Kommunistiske Ungdomsforbund. Fra 1927 til 1930 studerte han ved Kominterns Lenin-skole i Moskva.[4] I 1930 ble han redaktør i Hardanger Arbeiderblad i Odda, og fra 1931 var basen hans i Oslo, som medarbeider i Arbeideren og medlem av partiets sentralstyre.

Strand Johansen var i fengsel en rekke ganger i løpet av 1920- og 1930-tallet som følge av politiske aktiviteter. I 1924 ble han idømt seks ukers fengsel for deltagelse i Fjellseter-affæren. Han var sentralstyrets representant på den streikemarkeringen som siden skulle utvikle seg til å bli Menstadslaget, og ble i etterkant av dette idømt ti måneders fengselsstraff.

Strand Johansen ble sammen med sin russisk-jødiske kone Helene Sterlina (1903–1942) arrestert av Gestapo i 1941. Strand Johansen tilbrakte store deler av krigen i Sachsenhausen. Hans kone Helene ble drept i Auschwitz i 1942.

I 1945 ble han partisekretær i NKP, og ble samtidig valgt inn på Stortinget. Han var en av to NKP-representanter i samlingsregjeringen i 1945. Han var også sentral i de mislykkede samlingsforhandlingene med Det norske Arbeiderparti samme år.

Som en av de fremste tillitsvalgte i NKP kom han til å stå i spissen for oppgjøret med Peder Furubotn i 1949. Selv om fløyen ble omtalt som Løvlien-fløyen, etter partiformann Emil Løvlien, var det Strand Johansen som sto for de kraftigste angrepene mot «det annet sentrum» i partiet. Ifølge boka Spaneren av Ørnulf Tofte i Politiets overvåkingstjeneste hadde Strand Johansen møter med KGBs resident Aleksander Alekhin under det interne partioppgjøret i 1949.[5] I 2014 kom det frem at Mitrokhin-arkivet oppgir at de sovjetiske hemmelige tjenester etablerte kontakt med ham i 1945, da Strand Johansen var stortingsrepresentant og medlem av utenrikskomiteen. Arkivet inneholdt ingen detaljer om hva kontakten førte til.[6]

I 1953 ble han valgt til nestformann i NKP, men trakk seg i 1955 etter at han hadde blitt sendt til Moskva for et kuropphold. Det var da tydelig at han var i mentalt ubalanse, trolig som en reaksjon på såvel oppholdet i konsentrasjonsleiren, ektefellens død og de sterke konfliktene i partiet. Han fikk senere en leilighet i Moskva, og bodde der fra 1957 til sin død i 1970. Han spilte ingen politisk rolle etter 1955 selv om han sendte en strøm av brev til ulike nøkkelpersoner i NKP. Han mente selv at han hadde stor politisk innflytelse gjennom denne brevskrivingen, noe blant annet Reidar T. Larsen avviser i sine bøker.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Johan Strand Johansen - stortinget.no
  2. ^ Johan Strand Johansen - Store norske leksikon
  3. ^ Sturla Leth-Olsen. «To røde søsken med røtter på Været og Lysøya». Møllkula : loklahistorisk tidsskrift for Ørland kommune; nr 1, 2022
  4. ^ Ole Martin Rønning: Stalins elever. Kominterns kaderskoler og Norges Kommunistiske parti 1926-1949. Side 370. Doktoravhandling i historie, Universitetet i Oslo 2010.
  5. ^ Ørnulf Tofte (1987). Spaneren: overvåking for rikets sikkerhet (norsk). Oslo: Gyldendal. s. 39. ISBN 8205173907. 
  6. ^ Her er enda en Gerhardsen-statsråd som navngis som KGB-spion Dagbladet, 9. august 2014

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]