Jærbanen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jærbanen
Lokaltog ankommer Sandnes sentrum stasjon.
Info
TypeJernbane
UtgangsstasjonStavanger stasjon
EndestasjonEgersund stasjon
Antall stasjoner17
Drift
Åpnet1878
EierJernbaneverket
Operatør(er)NSB og CargoNet
Teknisk
Lengde74,71 km
Planoverganger0 (siste fjernet i 2006)

Kart over Jærbanen med stasjonsnavn.

Jærbanen er jernbanestrekningen mellom Stavanger og Egersund og er en del av Sørlandsbanen. Strekningen går over det flate kystlandskapet Jæren og er innom byene Stavanger, Sandnes, Bryne og Egersund. I 2005 var det 2 500 000 reisende på banen mellom Stavanger og Sandnes (278 prosent økning fra 1991).[1]

Sørlandsbanen ble en realitet etter at strekningen fra Kristiansand til Sira ble fullført i løpet av den andre verdenskrigen og det ble sammenhengende spor til Oslo.

Historie

Jærbanen ble anlagt fra 1874 til 1878. Sporvidden var smalspor, dvs. 1067 mm. I 1944 ble strekningen ombygget til normalspor (1435 mm). I 1955 ble banen flyttet fra bakkenivå til høybane gjennom Sandnes sentrum, og det ble bygget ny sentralstasjon for byen på Skeiene og hevet holdeplass ved det gamle stasjonsområdet i sentrum. I 1956 ble linjen elektrifisert. 1. januar 1992 var en merkedag for jernbanen i Rogaland, da antallet lokaltogavganger ble drastisk økt over natten, med fast rutestruktur, nye togsett og oppgraderte stasjoner.[2]

På grunn av høy lokaltrafikk ble arbeidet med å utvide linjen til dobbeltspor fra Stavanger til Sandnes sentrum startet i 2006. Ny godsterminal ble også påbegynt på Skjæveland i Sandnes.

Siste planovergang på strekningen Stavanger-Egersund ble fjernet 6. oktober 2006. Denne var ved den nye godsterminalen på Ganddal. Jærbanen er nå den lengste strekningen i Norge uten planoverganger. De gamle planovergangene har blitt suksessivt fjernet siden tidlig på nittitallet.[3]

Jærbanen har én sidelinje, Ålgårdbanen, som går fra Ganddal til Ålgård, en distanse på 12 kilometer. Ålgårdbanen hadde passasjertrafikk fra åpningen i 1924 og til 1955, mens vanlig godstrafikk fortsatte frem til 1988. Banen er i dag stengt ved Foss-Eikeland, dvs. etter cirka tre kilometer, men også godstrafikk til/fra Foss-Eikeland er opphørt.

Ved helgen rett før inngangen til 2008 ble godsterminalen ved Paradis i Stavanger stengt og utstyr flyttet til den nye Ganddal godsterminal. Onsdag 2. januar forlot første tog terminalen. Den offisielle åpningen av terminalen ble foretatt 21. januar av statsråd Liv Signe Navarsete. Det regnes med at terminalen skal håndtere 80 000 TEU det første driftsåret.[4][5]

Togtrafikk

Trafikken på Jærbanen består av lokaltog, regiontog og godstog. Passasjertog opereres av NSB og godstrafikken av CargoNet. Lokaltogene går hver time fra Stavanger til Egersund, hver halvtime til Nærbø og hvert kvarter til Sandnes. Ved utbygging av krysningsspor nord for Bryne vil lokaltogene til Sandnes kunne forlenges dit. Regiontogene fra Stavanger stopper på Sandnes sentrum stasjon, Bryne og Egersund før de går videre til Moi og Sørlandsbanen. Godstogene går til og fra Ganddal godsterminal.

Antall reisende

På 90-tallet ble det satset på Jærbanen. Dette førte til at antall reisende økte fra 635 000 i 1991 til 2 315 000 i 2001. I 2006 ble det registrert hele 2 600 000 reisende, dvs rundt 50 000 per uke. I tillegg kommer 404 000 kunder som benytter NSB Regiontog mellom Kristiansand og Stavanger (tall fra 2008).

I følge målinger foretatt i september 2011 reiser det omtrent 74 000 passasjerer ukentlig på Jærbanen. Dette er en økning på rundt 11 prosent det siste året, sammenliknet med tellingen fra høsten 2010.[6]

Dobbeltspor mellom Stavanger og Sandnes

Anleggsarbeidet med dobbeltsporet mellom Stavanger og Sandnes startet 23. oktober 2006[7] og skulle åpnet for trafikk 19 oktober 2009.[8] Det ble imidlertid forsinket på grunn av problemer med signalanlegget og driften kom igang 16. november 2009.[9] Offisiell åpning fant sted på den nye Paradis holdeplass mandag 14. desember 2009 med samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa til stede. Kostnaden ble på forhånd antatt å bli på 1,5 milliarder kroner for en strekning på 14,5 km, men etter tre års anleggsperiode kom sluttregningen på 2,2 milliarder. I tillegg til utvidelsen av selve sporet, er også gamle spor lagt på nytt og det elektriske anlegg o.l. er blitt modernisert. I realiteten er tale om en helt ny dobbeltsporet bane mellom de to byene. De gamle spor og elektrisk anlegg var over 40 år gamle.

I forbindelse med dobbeltsporet ble det også bygget tre nye holdeplasser: Paradis, Jåttåvågen og Gausel, mens Hillevåg holdeplass ble nedlagt. Stasjonene/holdeplassene tilrettelegges for en eventuell bybane. Med det nye dobbeltsporet har Jærbanen fått større kapasitet og på strekningen Stavanger–Sandnes går det fire lokaltog i timen hele dagen. Målsettingen er å doble markedsandelen for banetrafikk over 10 år.[10]

Siden dobbeltsporet åpnet har NSB registrert en trafikkøkning på hverdager på godt og vel 30 prosent.[11]

Linjekart

Oversikt og reisetider

F.o.m 13. desember 2009.[12] Reisetider fra NSB på lokaltogslinje 59.[13]

Fra Stavanger stasjon.
Tegnforklaring
0,0 km 0:00 Stavanger
1,5 km 0:02 Paradis
4,0 km 0:06 Mariero
7,2 km 0:09 Jåttåvågen
9,0 km 0:12 Gausel
14,8 km 0:17 Sandnes sentrum
15,4 km 0:19 Sandnes
18,5 km 0:22 Ganddal
22,4 km 0:26 Øksnavadporten
24,8 km 0:28 Klepp
29,6 km 0:32 Bryne
37,7 km 0:37 Nærbø
43,1 km 0:41 Varhaug
49,2 km 0:46 Vigrestad
54,2 km 0:50 Brusand
58,4 km 0:53 Ogna
60,4 km 0:55 Sirevåg
66,8 km 1:01 Hellvik
74,7 km 1:07 Egersund

Detaljkart

Sandnes sentrum stasjon med to lokaltog. Ene fra Stavanger (t.v.) og andre fra Egersund.
Driftsbanegård og nedlagt godsstasjon ved Skeiene i Sandnes
Ganddal stasjon.
Ganddal godsterminal under bygging.
Klepp stasjon.
Bryne stasjon.
Ogna stasjon.
Ser fra Hellvik stasjon gjennom tunneler mot Egersund stasjon.
Tegnforklaring
Vis V veier, nei H historikk, nei B bruer og tunneler ja D driftsanlegg og sidespor nei
Strandkaien havnespor, nedlagt
Skagenkaien havnespor (1880 - ca. 1988)[14]
Fil:BSicon exdX+l.svgFil:BSicon exdXr.svg
Fil:BSicon exdTUNNELa.svg Tunnel (ca. 410 m)
Fil:BSicon exdTUNNELe.svg 0,00 km Stavanger (1878)
0,00 km Stavanger (1878)
Fil:BSicon exdXl.svgFil:BSicon edWg+r.svg
Jernbanelokket (180 m)
Fil:BSicon KRZun.svg Fv428 Kirkegårdsveien
Fil:BSicon dWgl.svg
Stavanger driftsbanegård
1,50 km Paradis (2009)
1,50 km Paradis (2009)
Fil:BSicon dKRZun.svgFil:BSicon dKRZun.svg Fv427 Strømsbrua
Fil:BSicon KRZun.svg Fv427 Strømsbrua
Hamneveien
Hamneveien
1,94 km Hillevåg (1880-2009)
1,94 km Hillevåg (1880-2009)
Kvalaberg verksted (1955)
Fil:BSicon KRZun.svg Fv428 Sandvikveien
Sjøhagen
Skretting sidespor, nedlagt
4,00 km Mariero (1880)
Sørbø sidespor, nedlagt ca 1995
Breiflåtveien
4,71 km Lyngnes (1957–1992)
Nedre Lyngnesveien
Vaulen verksted (-1955), senere sidespor, nedlagt
5,40 km Vaulen (1918–1965)
Vaulen blokkpost
Stasjonsveien
6,30 km Hinna (1878–1965)
6,50 km Jåttå (2004–2007)
Jåttåvågen
7,20 km Jåttåvågen (2008)
Gauselvågen
8,46 km Gausel gamle (1904–1966)
9,00 km Gausel (2009)
Gausel blokkpost
Teglverksbakken
Gauselkneiken
Slettestrandveien
Forus sidespor
Forusskogen
9,92 km Forus (1904–1967)
Lurahammaren tunnel 117 m
12,05 km Luravika (1959–1966)
13,06 km Lura (1916–1966)
Fil:BSicon KRZun.svg 44 Strandgata
Høybanen (1955)
14,78 km Sandnes sentrum (1992) 6,1 moh.
44 RundkjøringOalsgata/Elvegata
Lagt om fra bakkeplan til høybane, 1955
Slynggata
Snorres gate
Tronesveien
Sandnes Havn (1955-2008)
Langgata
44 Elvegata
Gandsgata
14,48 km Sandnes sentrum hlp. (1955–1991)
14,50 km Sandnes gamle stasjon (1878–1955)
Fil:BSicon exBRÜCKEa.svg Gamle jernbaneplass
Sandnes havnespor (1955-2008)
Olav Vs plass
Ruten ved Industrigata
14,78 km Sandnes sentrum (1992) 6,1 moh.
Ruten ved Kirkegata
Ole Bulls gate
Gjesdalveien
Rundkjøring 44 Oalsgata/Elveplassen
15,36 km Sandnes (1955)
15,36 km Sandnes (1955)
Brueland godsterminal
Brueland godsterminal
Brugata
Brugata
15,82 km Brualand (1928-1955)
industri
Kvelluren bru
Hovebakken
Sørbøbakken
sidelinje Ålgårdbanen
18,49 km Ganddal (Høiland 1878–1917, Gandalen 1917–?)
Fil:BSicon KRZon.svg 505 Kvernelandsveien
industrispor Kvål
Gang- og sykkelsti
Ganddal godsterminal (2008)
Skjæveland (1930)
Bro over Figgjo (30 m)
Orstad (1929, blokkpost)
22,42 km Øksnavadporten (1933)
industrispor
23,53 km Engjelsvåg (1933-1966)
industrispor
24,84 km Klepp (1878)
26,79 km Laland (1930-1966)
27,75 km Tumarki (1928-1957)
industrispor, nedlagt
28,63 km Vardheia (1956-1966)
Fil:BSicon KRZon.svg 506 Arne Garborgs veg
29,58 km Bryne (1878)
industrispor, nedlagt
Fv223 (35 m)
31,75 km Kjelsholen (1930-1957)
33,18 km Hognestad (1879–198?)
33,63 km Hognestad blokkpost
Håelva (ca. 60 m)
34,23 km Gjerdo (1929-1966)
36,22 km Tårland (1929-1966)
37,68 km Nærbø (1878)
Fv180 (36 m)
39,11 km Kvia (1933-1966)
40,98 km Dysjaland (1933-1966)
43,11 km Varhaug (1878)
Fil:BSicon KRZun.svg 504 Buevegen
Odland (1929)
Stavnheim (1930)
49,22 km Vigrestad (1878)
Hogstad (1937)
Stokkaland (1930)
54,17 km Brusand (1879)
Vauleelva (21 m)
Fil:BSicon KRZun.svg 44
Varden (199 m)
Varden (1956)
58,41 km Ogna (1878)
Ognaåna (24 m)
Sirevåg (222 m)
60,36 km Sirevåg (1879)
Fil:BSicon KRZun.svg 44
Kroka (17 m)
Fil:BSicon exdX+l.svgFil:BSicon edWgr.svg
Vatnamot (59 m)
Vatnamot (59 m)
Vatnamot blokkpost
Vatnamot blokkpost
63,12 km Vatnamot (1879–1950)
Fil:BSicon exdXl.svgFil:BSicon edWg+r.svg
Fil:BSicon KRZun.svg 44 Jærveien
66,79 km Hellvik (1878)
Hellvik (98 m)
Netland (218 m)
Skadberg (108 m)
Myklebust (179 m)
Øybu (ca. 120 m)
Øybu (ca. 120 m)
Maurholen (596 m)
Maurholen (596 m)
69,23 km Maurholen (1879–1944)
69,57 km Skjelbred blokkpost
69,57 km Skjelbred blokkpost
Skjelbred (214 m)
Skjelbred (214 m)
Fossvatn (53 m)
Leidland (177 m)
Launes (422 m)
Launes bru I (34 m)
Launes bru II (24 m)
Eie pens (1930)
74,71 km Egersund (1944) 11,1 moh.
Eideåna
75,82 km Egersund gamle (1878-1952)
Flekkefjordbanen og
Sørlandsbanen til Kristiansand

Referanser

Eksterne lenker

Mal:Commons2