Hopp til innhold

Hesby kirke

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Hesby kyrkje»)
Hesby kirke
OmrådeFinnøy (–2019)
Stavanger (2020–)
PlasseringFinnøy
BispedømmeStavanger bispedømme
ProstiTungenes prosti
FellesrådStavanger kirkelige fellesråd
SognHesby
ByggeårMidten 1200-tallet
EndringerPåbygg av våpenhus 1870, sakristi 1960
KirkegårdJa
Arkitektur
TeknikkMur
ByggematerialeStein
PortalI vest flyttet fra sørsiden
KorRett avsluttet kor
SkipEnskipet
Kirkerommet
Prekestolfra 1623 av Lauritz snekker malt av Peter Reimers
DøpefontNåværende i tre, rester av en romansk døpefont i kleberstein bevart
AlterAlterbord med plate av kleberstein og relikviegjemme
DiverseI korveggens vinduer glassmalerier av Frøydis Haavardsholm
Beliggenhet
Kart
Hesby kirke
59°10′35″N 5°48′50″Ø
Hesby kirke på Commons

Hesby kirke (Hesby kyrkje) er en langkirke fra midten av 1200-tallet i Stavanger kommune, Rogaland fylke.[1][2]

Den er en av fem kirker i tidligere Finnøy kommune, og er sognekirke for befolkningen på øya Finnøy.[3]

Det står et minnesmerke over Ogmund Finnsson utenfor kirken.

Kirkens navn

[rediger | rediger kilde]

Kirken omtales første gang i 1298, den kalles da for Finnøy kirke - på latin som ecclesia de Fynnœy.[4]

I Graagaas, en jordebok for Stavanger bispedømme fra 1620-årene, omtales kirken som Skudegierd hovedkirke.[5]

Kirken har siden fått navnet etter gården Hesby, som var eid av en mektig stormannsætt på 1200-tallet.[6]

Bygningshistorie

[rediger | rediger kilde]

Kirken er bygd i stein, med koret i øst og inngangsporten i vest. Bindesteinene på kirkens vestvegg viser at den opprinnelig har hatt tårn eller et annet tilbygg i vest.[7] Det er ikke fastlagt nøyaktig når kirken ble bygd. Kirken omtales første gang i 1298, i forbindelse med striden mellom biskop Arne og korbrødrene ved Domkirken.[8] Det er en runeinskripsjon på kirkens østvegg som kan knyttes til når kirken ble bygd, men denne gir ikke noen faste holdepunkter for en datering.

Vinduene i koret og skipet har gotiske spissbuer. De gotiske vindusinnrammingene taler for en datering rundt 1250, og kan være inspirert av Utstein klosterkirke og Avaldsnes kirke.[9] En karbondatering (C14) av en takstol viser til perioden 1220-1295.[10]

Lokal tradisjon mener at den ble bygget på 1100-tallet, samtidig med Talgje kyrkje.[11] Christian Christie skrev i 1859 at det var en del uregelmessigheter i midten av muren i hvert av skipets vindusbrudd, som kan vise at vindene der har vært rundbuet (romansk stil).[12] Morten Stige mente at ingen andre brudd i murverket underbygger en slik hypotese, og at dette kan ha vært en reparasjon etter 1309.[13] Tilhengerne av en tidligere datering mener at vinduene kan ha blitt endret.[14] [15]

I 1309 var deler av kirken ødelagt. Fru Ingebjørg på Fet og herr Andres skulle gjenoppbygge "brystet" (det vil si gavlen), og biskop Kjetil skal gjenoppbygge brystet og sette inn en tobuet lysåpning (tuislongan glygg) av hogd stein.[16] Morten Stige mente dette rokker ved dateringen av selve koret, og at det mulig at koret er utvidet.[17] Det kan også være at skadene var i vest, og hadde sammenheng med tårnet eller flyttingen av vestportalen.

Portalen var opprinnelig i sør, men ble i 1871 flyttet til det nybygde våpenhuset i vest.[2]

Annen bruk av kirken

[rediger | rediger kilde]

Kirka var «valgkirke» og ble ble brukt som valglokale under valget til Riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814.

Gabriel Kirsebom Kielland var prest her 1824–37.[18] Han fikk i stand en vekkelse, og holdt oppbyggelige møter i prestegården. Selv om biskopen nedla forbud mot slike forsamlinger utenfor kirkerommet, ble de gjenopptatt da det kom ny biskop.

I årene 1905–1914 var det spenninger mellom Den norske kirke og lekmannsbevegelsen i Finnøy.[19]

Interiør

[rediger | rediger kilde]

Kirken har 230 sitteplasser.

Prekestolen er fra 1623, og er laget av Lauritz snekker og malt av Peter Reimers.[trenger referanse] Prekestolen er sekskantet. Den ene siden er prestens inngang til prekestolen. De øvrige sidene har malte bilder av de Vår frelser (Salvatore Mundi), og av evangelistene Markus, Matheus, Lukas og Johannes. Under hvert bilde er det et bibelsitat.

Kirken har et kirkeorgel bakerst i kirken og et piano som er plassert ved prekestolen.

Den døpefonten som brukes nå er av tre. Rester av en romansk døpefont i kleberstein bevart.[trenger referanse]

Alterbordet har en plate av kleberstein, og med relikviegjemme.[trenger referanse]

Østveggen i koret har tre vinduer med glassmalerier, De er laget av Frøydis Haavardsholm i 1959-1960.[20]

Inne i sakristiet er det rester av et solur, av ukjent alder.

Det var en omfattende restaurering i 1959–1960 under ledelse av arkitekt Valdemar Scheel Hansteen. Kirken fikk da sakristi, nye benker og alterring, elektrisk oppvarming og nye lysekroner.[21]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Thomsen, Hanne, red. (2003). Rogaland : historien, landskapet, menneskene, kulturen : en kulturhistorisk reise gjennom fylkets 27 kommuner. Wigestrand. s. 329. ISBN 8291370486. 
  2. ^ a b Ekroll, Øystein (1997). Med kleber og kalk : norsk steinbygging i mellomalderen. Samlaget. s. 251. ISBN 8252147542. 
  3. ^ Luthersk kirketidende. 2007. s. 207. 
  4. ^ Diplomatarium Norvegicum IV nr 31, jamfør RN 2 nr. 947 Ekskommunikasjonsbrev fra sokneprestane Torkjell i Kinsarvik mfl.
  5. ^ Grågås : Stavanger stifts og domkapitels jordebok ca. 1620. Agder historielag; Statsarkivet i Kristiansand. 1986. s. 93. ISBN 8290575025. 
  6. ^ Bjørkvik, Halvard (1993). Gardane på sørdelen av Finnøy. no#. s. 318-320. ISBN 8270962678. 
  7. ^ Kloster, Robert (1931). Kirke og gård : trekk av Ryfylkeøyanes historie. s. 53.  Særtrykk fra Stavanger turistforenings årbok
  8. ^ Diplomatarium Norvegicum IV nr 31, jamfør RN 2 nr. 947 Ekskommunikasjonsbrev frå sokneprestane Torkjell i Kinsarvik mfl.
  9. ^ Morten Stige: Stavangerkorets utvidelse og innflydelse. Hovedoppgave i kunsthistorie, Universitetet i Oslo, høsten 1997, side 171.
  10. ^ Morten Stige: Stavangerkorets utvidelse og innflydelse. Hovedoppgave i kunsthistorie, Universitetet i Oslo, høsten 1997, side 171. Det opplyses ikke hvilken takstol som er datert.
  11. ^ Baasland, Ernst (2003). Korsfylket : Rogalands røtter inn i vår tid. Mosaikk forl. s. 67. ISBN 8279020071. 
  12. ^ Morten Stige: Stavangerkorets utvidelse og innflydelse. Hovedoppgave i kunsthistorie, Universitetet i Oslo, høsten 1997, side 189.
  13. ^ Morten Stige: Stavangerkorets utvidelse og innflydelse. Hovedoppgave i kunsthistorie, Universitetet i Oslo, høsten 1997, side 171 og 189.
  14. ^ Åsland, Ragnar (2013). Kirkene i Rogaland. Dreyer bok. s. 156-157. ISBN 9788293193272. 
  15. ^ S. Edland. «Faktorer til vurdering av Hesby kyrkje si datering». Frà haug ok heidni, nr 1, 1999; side 18-34
  16. ^ Diplomatarium Norvegicum IV nr. 82; jamfør Regesta Norvegica, bind 3, nummer 631: Vitnebrev fra Oggmund Sigurdsson mfl
  17. ^ Morten Stige: Stavangerkorets utvidelse og innflydelse. Hovedoppgave i kunsthistorie, Universitetet i Oslo, høsten 1997, side 171 og 189.
  18. ^ Veka, Johan (1952). Glytt frå kristenlivet i Rogaland : gamal og ny tid. Dreyer. s. 56-57. 
  19. ^ Erik Rørtveit: I spenningsfeltet mellom statskyrkje og lekmannsrørsle på Finnøy frå 1905 til 1914 ; masteroppgave Misjonshøgskolen, 2006
  20. ^ Sonja Hagemann: Frøydis Haavardsholm i Norsk kunstnerleksikon på snl.no. Hentet 5. mars 2023 fra https://nkl.snl.no/Fr%C3%B8ydis_Haavardsholm
  21. ^ (no) «Hesby kirke». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Hesby_kirke&oldid=24786397»