Hopp til innhold

Talgje kirke

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Talgje kirke
OmrådeFinnøy (–2019)
Stavanger (2020–)
BispedømmeStavanger bispedømme
ProstiTungenes prosti
FellesrådStavanger kirkelige fellesråd
SognTalgje
ByggeårAndre fjerdedel av 1100-tallet
EndringerRestaurert av Eyvind Moestue i 1939
Viet tilJomfru Maria
KirkegårdJa
Arkitektur
Periodenormannisk
TeknikkMur, kalket
ByggematerialeStein klebersteinkvadere i absiden og portalen
Mål19,5 m, skip 11,5 m, bredde 8,5 Kor, 8x6,5 m
StøpulJa
PortalSørportal flyttet til våpenhuset i vest på 1870-tallet, anglonormannisk dekor, foldekapiteler
Korhvelv - tønnehvelv
Kirkerommet
Prekestolse tekst
Døpefontav stein
AlterAltertavle i renessansestil. Middelalderens alter beholdt. Motivet er fra Golgata, delt i tre med Kristus i midten røverne på sidene.
DiverseRuneinnskrift på muren øst for sørportalen
Beliggenhet
Kart
Talgje kirke
59°06′23″N 5°50′29″Ø
Talgje kirke på Commons

Talgje kirke ligger på øya Talgje i Stavanger kommune i Rogaland, og er fra 1100-tallet. Den tilhørte fram til reformasjonen den romersk katolske kirke, og siden den norske kirke.

Kirken ligger på den største garden på øya. Gården var sentrum for baron Gaute Erlingssons stormannslekt i middelalderen.

Kirkebygget

[rediger | rediger kilde]

Kirken har et avlangt skip og rektangulært kor med tønnehvelv, og apsis i øst. Den har et vestparti (våpenhus) fra 1870. Kirken er oppført på 1100-tallet i romansk-normannisk stil.[1] Jan Hendrich Lexow mente at den kunne være fra 1140-tallet.[2] Morten Stige og Øystein Ekroll mente den kunne være fra andre fjerdedel av 1100-tallet.[3] Ingen av dem begrunner sine anslag. Kirken er bygd på fjell.[4]

Korbuen har et sikksakkornament som er karakteristisk for normannisk arkitektur. Sikksakkmønstre ble brukt i England som utsmykking i normannisk arkitektur fra slutten av 1000-tallet og framover, men som portalutsmykking var det senere. I England er portalene til abbedens hus ved Bristolkatedralen og klosterkirken Castle Acre, av de eldste som har portalutsmykkinger med sikksakkmønster. Begge er fra 1140-tallet.[5] Portalene i Stavanger domkirke og Talgje kirke kan være fra den samme perioden.

Sørportalen var en rikt dekorert rundbueportal. I 1870 var de redde for at sørmuren skulle rase ut. Portalen ble fjernet, som den svakest delen av veggen.[6] Portalen ble i 1875 så satt inn i et nybygd våpenhuset i vest. Det gamle vestpartiet av tre ble revet.[7] Av de originale vinduene er bare de i nordveggen i skipet og de i vestgavlen som er bevart. Alle andre er utvidet og endret. Ved flyttingen ble sørportalen utvidet i bredden. Proporsjonene er derfor ikke like perfekte som de var opprinnelig. Alle deler er imidlertid bevarte. Portalen er satt sammen av mange dekorative elementer på en litt tilfeldig måte. Det er som om steinhuggeren ønsket å vise alt hva han kunne i denne ene portalen. En steinhuggerdetalj som korbueåpningens chevron er så lik en chevron i Stavanger domkirke, at det muligens kan ha vært samme steinhugger.[3][1]

Koret i Talgje har steinhvelv. Det sjeldent i norske landskirker. Romanske tønnehvelv er i behold bare sju steder i Norge. At korhvelv ble prioritert fremfor hvelv i skipet, gir adskillig bedre klang enn et tretak. Det hadde presten glede av når han messet liturgien.[1]

Takkonstruksjonene av tre er laget omkring 1870, trolig med betydelig lavere helning enn det opprinnelige taket.[8]

I 1928 hadde sluttsteinen i korbuen sunket litt ned. Årsaken var at det var laget en åpning over korbueveggen som hadde endret lastfordelingen.[9] Kirken hadde i 1930 betydelige vannlekkasjer. Det var også betydelige setninger over koret og apsis. Det var også store sprekker i hvelvene over koret og apsis. Det var også en stor utbuing av sørveggen, trolig forårsaket at trykk fra hvelvet.[10] Kirken ble likevel ikke restaurert før i 1935–1939.[1]

En ny restaurering ble gjennomført i 1982, og da ble murpuss på kirkens utside fjernet, og den ble kalket på nytt.[1]

Pave Innocens VI skrev i 1355 at kirken var viet til jomfru Maria.[11]

Inventar

[rediger | rediger kilde]

Av inventaret fra middelalderen er bare steinalteret bevart.[1] Det er 2,84 meter langt.

I 1935–1939 ble de gamle benkene erstattet med jærstoler.[1]

Altertavlen, prekestolen og brudebenken er fra 1620 i renessansestil av Lauritz Snekker og Thomas Snekker. Den er senere malt av Gottfried Hendtzschel i 1634-35. Altertavlen er ekstra rik med hele Golgata-scenen basert på tre kobberstikk av Pieter de Jode. Nattverdscenene bygger på Cornelis Corts stikk etter Livio Agresti i Oratorio del Gonfalone i Roma. I altertavlen er korsfestelsen fordelt på tre felter med røverne på sidene.[12] Brudebenken er av den vanligste formen med kasseform, der frontplaten går helt ned til golvet.[13]

I 1366 omtales blant annet en skipslignende lysestake av jern («kertistigga gort sem skip en meder iarn») i et skifte av løsøre mellom noen søsken. Skiftet ble holdt på på Talgje.[14] Et lysskip står fortsatt på alteret i Urnes stavkirke og et lysskip sto på alteret i Dale kirke i Luster. «Daleskipet» har siden blitt overført til Universitetsmuseet i Bergen, mens «Talgjeskipet» nok har gått tapt. Noen tolker dette som at lysskipet sto på alteret i Talgje kirke,[trenger referanse] men dokumentet sier ikke noe om at det var i kirken. Tvert imot er det en detaljert liste over løsøre som skulle skiftes mellom søsknene. Lysestaken nevnes sammen med andre private husholdningsgjenstander, som inventar fra et privat hjem.

Annet

[rediger | rediger kilde]

Øst for Talgje kirke var det tidligere en stor murbygning fra mellomalderen. Den var 30*14 skritt.[2] Steinene ble fra en gang mellom 1840 og 1850, brukt til grunnmur i ei løe. En foreslått forklaring, er at det var rester av et hospital.[2] Noen profilerte klebersteiner peker mot 1200-tallet.[2] En liknende bygning er kjent fra Halsnøy kloster i Sunnhordland.[trenger referanse]

Tidligere var det en runeinnskrift på kirkens sørvegg fra 1100-tallet. Steinene er flyttet på, og i dag er kun deler av teksten lesbar. Den delen av teksten som kan leses er: «…ved sin død… til bygning av denne kirke… til opphold med (hus og kost)… til ære, og gav til (det) seks…» [15] Dette er tolket som at en person har gitt midler til byggearbeidet.

Over denne teksten er det en annen runeinnskrift: «Disse runer skrev Eindride prest Jonsson, og bed for meg». Teksten har ikke særmerker som gir grunnlag for en datering. Eindride var kanskje fra en av de første prestene på Talgje.[16] Det tyder på at runene er fra 1100-tallet. Den er tolket som en oppfordring til forbønn for Eindride.[17]

I 1935–1939 ble også gamle graver under golvet fjernet.[1] Fortsatt er det i kirken en gravstein fra omkring 1250. Den har innhogd et kors i form av et livstre.[18]

Galleri

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b c d e f g h Stige, Morten; Engerengen, Lars: Talgje kirke i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 1. november 2025 fra https://snl.no/Talgje_kirke
  2. ^ a b c d Jan Hendrich Lexow: "Middelalderens steinkirker i Rogaland" (publisert i Stavanger Turistforenings årbok, 1957 - https://www.nb.no/items/71b6d49d63265c901d7eab2d3de298e7?page=77&searchText=Talgje.
  3. ^ a b Morten Stige og Øystein Ekroll: Middelalder i stein, 2000 - https://www.nb.no/items/f9b5db8a19d5d57e3f39b7eafeeee1e0?page=131&searchText=%22Talgje%20kirke%22
  4. ^ Erling Nielsen: Talgøy kirke, 14.11.1928. Stavanger byarkiv, PA 263 Fortidsforeningen, D4. Det ble da gravd to steder inntil sørveggen for å sjekke fundamenteringen.
  5. ^ Arne Kvitrud: Stavangers hjerte i vikingtid og middelalder, Stavanger, 2025, side 89f - https://kvitrud.no/Stavangers%20hjerte.pdf
  6. ^ Johan Meyer: Gamle kirkebygninger i Stavanger omegn (slutning), Stavanger Amtstidende, 22.9.1894 - https://www.nb.no/items/919686f7d6ca580a2edd4108327ca28b?page=0&searchText=%22talg%C3%B8%20kirke%22.
  7. ^ Finnøy herad i hundre år 1837-1937, jubileumsskrift, side 71 - https://www.nb.no/items/507365916490320b7a26e5a051062211?page=75&searchText=%22talgje%20kirke%22
  8. ^ Valdemar Hansteen: Innberetning om Talgje Kirke, 22.4.1930. Stavanger byarkiv, PA 263 Fortidsforeningen, D4.
  9. ^ Erling Nielsen: Talgøy kirke, 14.11.1928. Stavanger byarkiv, PA 263 Fortidsforeningen, D4.
  10. ^ Valdemar Hansteen: Innberetning om Talgje Kirke, 22.4.1930. Stavanger byarkiv, PA 263 Fortidsforeningen, D4.
  11. ^ Mandat frå pave Innocens VI til biskop Gisbrikt i Bergen oversaatt fra latin: [Innocentius, biskop, Guds tjeneres tjener] til den ærverdig bror, biskopen i Bergen, hilsen osv. Vi anser det som passende og riktig at det apostoliske sete viser seg nådig mot dem som rosverdig støttes av egne dyder. Ettersom det kanoniske embete og prebende ved Stavanger kirke som avdøde Toralf Gudbrandsson, kannik ved samme kirke, hadde mens han levde, ble ledig ved hans død - han døde nylig ved det apostoliske sete - og er ledig nå, og ingen andre enn oss ved denne anledning kan eller kunne råde over dette kanoniske embete og prebende, fordi vi lenge før denne ledigheten forbeholdt for vår egen utnevnelse og disposisjon alle kanonikater og prebender samt andre kirkelige beneficier som da var ledige ved nevnte sete og som senere skulle bli ledige, og vi fastslo fra da av som ugyldig og uten kraft dersom noen med какие som helst fullmakt, bevisst eller ubevisst, skulle forsøke å handle annerledes i disse saker. Vi ønsker å vise nåde til vår elskede sønn Sigurd Vignaldsson, sogneprest ved St. Maria kirke i Tolga i Stavanger bispedømme, som er anbefalt til oss for sitt liv, sine gode seder og andre dydige fortjenester, og som er ordinert til prest. For ham har vår ærverdig bror Botolf, biskop av Stavanger, bedt oss ydmykt, og erklærer at han er hans elskede sønn. Vi befaler deg, bror, gjennom dette apostoliske brev at dersom du etter grundig undersøkelse finner nevnte Sigurd skikket til dette - hvilket vi legger på din samvittighet - skal du med vår myndighet overdra og tildele ham nevnte kanoniske embete og prebende som er ledig, med full kanonisk rett og alle rettigheter og tilhørende fordeler. Du skal personlig eller gjennom en eller flere andre innføre Sigurd selv eller hans fullmektig i hans navn i faktisk besittelse av det kanoniske embete og prebende med alle rettigheter og tilbehør, med nevnte myndighet, og forsvare ham når han er innført, etter å ha fjernet enhver som måtte inneha det. Du skal sørge for at han eller nevnte fullmektig på hans vegne blir mottatt som kannik ved nevnte prebende i Stavanger kirke og som bror, med tildelt plass i koret og sete i kirkens kapitel med full rett, og at det fullt ut svares ham av alle frukter, inntekter, avkastninger, rettigheter og fordeler fra det kanoniske embete og prebende. Du skal med vår myndighet, uten ankeadgang, tvinge eventuelle motstandere. Dette til tross for hvilke som helst vedtekter og sedvaner ved Stavanger kirke som strider mot dette, selv om de er bekreftet med ed, apostolisk stadfestelse eller enhver annen form for støtte. Eller dersom noen [manglende tekst i brevet]... Eller dersom [manglende tekst i brevet]... Eller at nevnte Sigurd er kjent for å inneha sognekirken St. Maria nevnt tidligere. Vi erklærer som ugyldig og uten kraft dersom noen med какие som helst myndighet, bevisst eller ubevisst, kanskje har forsøkt å handle annerledes i disse saker hittil, eller skulle forsøke det i fremtiden. Gitt i Avignon den 4. desember [2. desember] i vårt tredje år.: https://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.cgi?b=14292&s=&str=. Kirkens navn er da skrevet på latin som: ecclesie sancte Marie de Tolgo.
  12. ^ Henning Alsvik: Gottfried Andersen Hendtzschel i Norsk kunstnerleksikon på snl.no. Hentet 1. november 2025 fra https://nkl.snl.no/Gottfried_Andersen_Hendtzschel
  13. ^ Andersen, Elisabeth, and Ragnhild M. Bø. "Brudebenker i norske kirker." Årbok-Foreningen til norske fortidsminnesmerkers bevaring (2020), side 38.
  14. ^ Diplomatarium Norvegicum IV, brev 457. Christiania: P. T. Mallings Forlagshandel. 1857. s. 352. 
  15. ^ Runeinnskriften betegnes som N257. Og er beskrevet i detalj av Aslak Liestøl i Norges innskrifter med de yngre runer. 3, VIII. Aust-Agder fylke, IX. Vest-Agder fylke, X. Rogaland fylke, side 266ff- https://www.nb.no/items/4aa0de8590b732dc99dd99f0ff382611?page=277&searchText=talgje
  16. ^ Runeinnskriften betegnes som N258. Den er beskrevet i detalj av Aslak Liestøl i Norges innskrifter med de yngre runer. 3, VIII. Aust-Agder fylke, IX. Vest-Agder fylke, X. Rogaland fylke, side 272- https://www.nb.no/items/4aa0de8590b732dc99dd99f0ff382611?page=283&searchText=talgje
  17. ^ Karin Fjellhammer Seim: De vestnordiske futhark-innskriftene fra vikingtid og middelalder, form og funksjon, NTNU, Trondheim 1998 - https://www.nb.no/items/d4852d64ed5e1482a4797cee05b3d137?page=239&searchText=n258
  18. ^ Lise Gotfredsen: Gravstein ca. 1250, messingtavle i kirken. Udatert.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Talgje_kirke&oldid=25448972»