Larvik kirke

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Koordinater: 59°2′48,527″N 10°2′7,5156″Ø

Larvik kirke
Larvik kirke.jpg
Område LarvikRediger på Wikidata
Bispedømme Tunsberg bispedømmeRediger på Wikidata
Byggeår 1677
EndringerRestaurert 1752, 1860 og 1988. Christian Heinrich Grosch (1860)
Arkitektur
TeknikkMur
ByggematerialeTeglstein
TårnFerdig 1762
StøpulFør 1762
Kirkerommet
DøpefontDatert 1705 Iacob Søfrensøn og Leehne Hans Daatter
AlterAltermaleri av E. H. Løffler 1752 Nedtagelsen av korset. Under dette - Nattverden av Jacob Lindgaard 1754.
Beliggenhet

Larvik kirke
59°02′49″N 10°02′08″Ø
Larvik kirke på Commons

Larvik kirke er en langkirke fra 1677Tollerodden i Larvik kommune, Vestfold og Telemark fylke. Byggverket er i pussa teglstein og har 450 plasser. Kirketårnet ble ikke bygget til kirken før i 1762.

Historie[rediger | rediger kilde]

Larvik kirke på Tollerodden i Larvik i Vestfold.

Larvik kirke ligger på Tollerodden som er i utkanten av tettbebyggelsen ved havnen. Etter initiativ av stattholder Ulrik Frederik Gyldenløve ble det sendt en søknad fra borgerne i Larvik til kongen om å få bygge en ny kirke for egne midler. Det ble gitt tillatelse i 1668 og den nye kirken ble innviet 6. januar 1677. I 1679 utstedte Gyldenløve et gavebrev til kirken der rentene av kapitalen skulle brukes til vedlikehold. I dokumentet er det også beskrevet en minnegudstjeneste som skulle holdes på «Fredriciadagen» 14. november hvert år.

Bygningen[rediger | rediger kilde]

Kirken er en treenighetskirke og er bygd som en langkirke i 1677. Koret er vendt nærmest mot sør. Muligens kan kirken opprinnelig ha vært tenkt som en korskirke, noe som kan forklare den uvanlige orienteringen. Skipet har også tynnere vegger der korsarmene kan ha vært tenkt. Opprinnelig sto det er støpul sørvest for kirken.

Kirken fikk et påbygg med sakristi i 1741. I 1758 begynte en å bygge et klokketårn ved nordenden av skipet og det var ferdig i 1760. Tårnet har vegger av rød teglstein med dør og vindusomramminger av sandstein og spiss hette. Spiret på kirken ble reparert i 1836—39. Veggene i kirken er av gul teglstein som er produsert på stedet. Hovedinngangen er i nordenden av skipet. Foran portalen var der et våpenhus. Trappen opp til kirken var av tre og måtte fornyes i 1688 og 1702. Greven hadde en inngang til sin plass i kirken i øst. Det har også vært en inngang i vestveggen i koret men en høy trapp. Antakelig har det vært seks vindusåpninger i skipet og to i koret opprinnelig. De har hatt blyglass.

I årene 1859—64 ble kirken ombygget etter tegninger av arkitekt Christian Heinrich Grosch. Den viktigste endringen i eksteriøret var at det ble bygget utvendige støttepilarer for å forsterke murene. Det ble også bygget en ny portal med våpenhus på østsiden av skipet.

I 1906 ble sakristiet utvidet. I 1970-årene ble kjelleren under kirken ombygget til en kirkestue.

Interiør[rediger | rediger kilde]

Interiør Larvik kirke.
Døpefonten - 1705 Iacob Søfrensøn og Leehne Hans Daatter

Arkitekt Christian Heinrich Grosch omarbeidet også kirkens interiør. Opprinnelig har både skip og kor hatt tregulv. Under gulvet i skipet var det en kjeller mens det under gulvet i koret var et gravkammer. Det kan derfor ha vært nivåforskjell mellom gulvene i skipet og koret. En vet ikke om det har vært hvelv eller flat himling i kirkerommet.

Kirken er enskipet og med en rundbuet korbue inn til koret. Korbuen har to rundbuete åpninger , en til prekestolen og en til døpefonten. Rommet har en himling der det nå er delvis synlig takkonstruksjon, og det var et skille mellom skipet og koret. Veggene i skipet var opprinnelig pusset og kan ha hatt malte dekorasjoner. I forbindelse med ombyggingen ble takkonstruksjonene fornyet, og kirken fikk nygotisk alter og prekestol. Den nye innredningen hadde også benker og galleriene langs veggene.

I 1910 ble galleriene forkortet og fikk to oppganger ved siden av hovedinngangen Det ble også laget en utgang fra koret.

Inventar[rediger | rediger kilde]

Kirken har et rikt inventar og er kjent for sine malerier.

Døpefonten i marmor ble gitt som en gave til kirken rundt 1705. Prekestolen er av tre og tegnet av Grosch i 1860. En almissebøsse fra 1733 er plassert i våpenhuset.

Altertavlen er av E. H. Løffler fra 1752 med motivet Nedtagelsen av korset. Under dette henger Nattverden av Jacob Lindgaard fra 1754.

Kirken har en rekke malerier. Ferdinand Bol (1618-1680) har malt Manohas offer, Jaris datters gjenoppvekkes er malt av Gustav A. Lambers (1820-1878). Det finnes også kopier av Botticellis to bilder Jesus og Maria.

«La de små barn komme til meg»[rediger | rediger kilde]

Detalj maleri av Lucas Cranach d.e. La de små barn komme til meg

Maleriet «La de små barn komme til meg» ble gitt i gave av Ulrik Frederik Gyldenløve til Larvik kirke rundt 1680. Det er malt av Lucas Cranach den eldre, måler ca. 1 x 1 meter og er malt på trepanel. Maleriet har vært på Larvik kirkes inventarliste fra 1689. Det er uklart hvilket år det ble malt. Cranac brukte å signere bildene sine med to typer drager. Den ene med stående vinger, som man mener indikerer tiden før reformasjonen, og en med hengende vinger, som er fra tiden etter reformasjonens innføring. Maleriet i Larvik kirke viser en drage med hengende vinger og skulle således stamme fra perioden 1537 til 1553, som var året mesteren døde. Maleriet ble restaurert i årene 1963—64.

Maleriet ble stjålet natt til 8.3.2009, av en tyveribande satt sammen for anledningen. Fingeravtrykk funnet på en etterlatt stige utenfor kirken, la imidlertid grunnlaget for en rask oppklaring fra lokalt politi (Larvik/Sandefjord), og de fire involverte ble dømt til tilsammen over 10 års fengsel. Maleriet ble noe skadet ifm tyveriet, men ble reparert av NIKU, Norsk institutt for kulturminneforsking.

Maleriet ble hengt opp igjen i Larvik kirke den 22.6.2009 (Se nedenfor)

Kirkeklokkene[rediger | rediger kilde]

Er det ei innstøpt drueskje her?
Lysekrone 1676 - FPS:AHD CBS:ALD
Skipsmodell i taket

Kirken har tre kirkeklokker. Den ene fra 1639 har inskripsjonen Manet verbym Domini in Aeternym, Anno 1639/OIS OBS (Guds ord består til evig tid). IHS er et monogram for Jesus Kristus, eller også tolket som en forkortelse for Iesus Hominem Salvator - «Jesus, menneskenes frelser». Denne klokka ser ut til å ha innstøpt ei såkalt drueskje, se bilde. Men dette er fotografens egen konklusjon etter å ha gjort en del krumspring for å kunne fotografere denne delen av klokka - som er nesten utilgjengelig. I Larviks Historie står at den har et merke i form av en stav med en ring på toppen. De andre er omstøpt i 1887 hos Olsen Nauen, den ene med inskripsjonen Ringer jeg til kirkemøte kaller jeg til ro de døde, Alltid er jeg Herrens tolk At Han samle vil sitt folk.

Orgel[rediger | rediger kilde]

Larvik kirkes orgel er fra 1997 og er bygget av den danske orgelbyggeren Carsten Lund. Det har 38 stemmer fordelt på tre manualer og pedal og har en romantisk karakter i klangen. Det er gitt ut en CD av orgelet. Der spiller organist Pieter Leebeek improvisasjoner over kjente julemelodier.

Kunsttyveriet 8. mars 2009[rediger | rediger kilde]

Natt til 8. mars 2009 tok tyver seg inn gjennom et vindu i kirken og i løpet av 15 minutter forsvant de med maleriet La de små barn komme til meg som har en estimert verdi på 20 millioner kroner. Bildet var ikke spesielt sikret, blant annet fordi man har regnet kirkekunst som vanskelig å omsette og fordi man ved brann skulle ha lett for å ta maleriet ut. Ved innbruddet ble alarmen i kirken utløst, og folk var på plass etter bare 15 minutter, men da var tyvene forsvunnet.

Onsdag 11. mars ble en mann pågrepet og siktet for tyveriet. Maleriet ble funnet gjemt i en varebil i Porsgrunn.

Gravminner[rediger | rediger kilde]

Gravminnene ved kirken er registrert av DIS-Norge.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]