Klæbu kirke

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Koordinater: 63°17′43,469″N 10°28′36,613″Ø

Klæbu kirke
Klæbu kirke.JPG
Klæbu kirke
Område Klæbu
Bispedømme Nidaros bispedømme
Byggeår 1790
KirkegårdDet er kirkegård ved kirken
Arkitektur
Periode Senbarokk og tidlig nyklassisisme
Arkitekt Lars Larsen Forsæth
TeknikkTømret
ByggematerialeTre
SkipÅttekant
Kirkerommet
Plasser250 eller 320[trenger referanse]
Beliggenhet

Klæbu kirke
63°17′43″N 10°28′36″E

Klæbu kirke er en åttekantet kirke fra 1790 i Klæbu kommune, Trøndelag fylke.

Byggverket er i laftet tømmer med grunnmur av pusset gråstein. Det er 250 sitteplasser, 320 når galleriet også benyttes. Arkitekt for kirken var senere eidsvollsmann Lars Larsen Forsæth. Grunnplanet er en åttekant som er svakt langstrakt i øst-vest-retningen med altertavlen i den østlige enden. Innvendig grunnflate er på 235 m2 med plass til 250 personer. Største lengde er 18,9 m (øst-vest) og største bredde er 15,8 m (nord-sør). Nord- og sørveggen er knapt 10 m, mens veggene i øst og vest samt de fire skråveggene er på 6,4 m hver. Høyden til gesismen (raftet) er på 9,15 m. I vestre ende er det innredet våpenhus og i østre ende sakristi, disse rommene er skilt fra kirkerommet med lettvegger av stående bord. Taket er pyramideformet med to takvinkler (mansardtak). Klokkehuset i takrytteren er terningformet. Kirken har prekestolen over alteret (prekestolsalter), og i 1898 ble det også satt en opp en prekestol på gulvet på grunn av prestens høydeskrekk.[1]

Mot prekestolsalteret

Hospitalskirken i Trondheim og Bakke kirke såvel som Røros kirke kan ha vært forbilder.[2] Buvik kirke ble oppført i 1819 med Klæbu som forbilde, trolig ble samme tremodell brukt ved planlegging av Buvik kirke. På samme måte som i Klæbu har Buvik kirke vinduer i to høyder. Mens Klæbu har et tak med knekke eller avsats, har Buvik enkle slette valmede takflater.[3]

Altertavlen med motivet «Hyrdenes tilbedelse» fra 1790 er av Johan Jørgen Lyng, Lars Larsen Forsæth og Haldor H. Svaan. Prekestolen er i nygotikk og laget av Forsæth og Svaan.[4]

Døpefonten er fra 1957 og utført i tre.[5] Orgelet er fra Bruno Christensen & Sønner Orgelbyggeri.[6]

Klæbu kirke har en del annet inventar; eldre oljemalerier, et stort krusifiks i tre fra ca. 1650-1700,[7] og et alterkrusifiks i form av en Kristusfigur av elfenben. Den er av italiensk opprinnelse fra slutten av 1800- eller begynnelsen av 1900-tallet.

Kirken har tre kirkeklokker; fra 1705, 1871 og 1990. Den yngste er fra Olsen Nauen Klokkestøperi, den eldste er laget av Friedrich Kessler og klokken fra 1871 av Lars Rustad.[8]

Eldre foto fra Klæbu, kirken til venstre, med prestegården til høyre

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Klæbu menighetsråd, 1990, s. 155
  2. ^ «Lars Larsen Forset – Norsk kunstnerleksikon». Store norske leksikon. Besøkt 2. januar 2016. 
  3. ^ Sørmoen, Oddbjørn (2001). Skjønnhetens århundre. Bind 2 av Kirker i Norge. Oslo: Arfo. 
  4. ^ Klæbu menighetsråd, 1990, s. 47-48
  5. ^ Klæbu menighetsråd, 1990, s. 65
  6. ^ Klæbu menighetsråd, 1990, s. 133
  7. ^ Klæbu menighetsråd, 1990, s. 92-94
  8. ^ Klæbu menighetsråd, 1990, s. 104-106

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Alf Henry Rasmussen (red.): Våre kirker - norsk kirkeleksikon, side 260, Vanebo forlag 1993, ISBN 82-75-27022-7
  • Thun, T. 1990. Klæbu kirke ved 200-årsjubileet. Klæbu historielag årsskrift 1990.
  • Klæbu kirke 200 år : 1790-1990. Klæbu menighetsråd. 1990. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]