Christian Christie
| Christian Christie | |||
|---|---|---|---|
 Christian Christie omkring 1890. (svensk) | |||
| Født | 24. des. 1832[1][2][3][4] Bergen | ||
| Død | 13. sep. 1906[2][3][4] (73 år) Trondheim | ||
| Beskjeftigelse | Arkitekt | ||
| Utdannet ved | Gottfried Wilhelm Leibniz Universität Hannover | ||
| Søsken | Hans Langsted Christie Johan Koren Christie | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Utmerkelser | Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden (1880) Königlicher Kronen-Orden 2. Klasse mit dem Stern Ridder av Dannebrogordenen Kommandør av St. Olavs Orden (1895) Kommandør med stjerne av St. Olavs Orden (1897) | ||
Eilert Christian Brodtkorb Christie (1832–1906) var en norsk arkitekt, utdannet i Hannover og Karlsruhe. Stod bl.a. ansvarlig for oppføringen av Stiftsarkivet i Trondheim (1860-årene), Borgund kirke (1865–1868) og Haraldsstøtten ved Haugesund (1872). Christie laget også restaureringsplaner for flere middelalderbyggverk, bl.a. Håkonshallen, Domkirken og Mariakirken i Bergen.
Virke
[rediger | rediger kilde]
Christies hovedverk skulle likevel bli restaureringen av Nidarosdomen, som han ledet i årene 1872 til 1906. Christie sto som hovedansvarlig for restaureringen av koret, oktogonen, tverrskipene og de nedre delene av vestskipet. Foruten å foreta innledende studier av engelsk gotikk, satte Christie seg grundig inn i det tilgjengelige arkeologiske materialet, og mente å kunne rekonstruere disse delene av kirken på noenlunde sikkert grunnlag. Hans hovedmål var å sette kirken tilbake i dens opprinnelige gotiske og romanske form, og fjernet derfor systematisk nyere tilføyelser, bl.a. barokkhjelmen over oktogonen. Christies nitide og nøyaktige arbeid har høstet stor anerkjennelse, selv om framgangsmåten hans fortoner seg noe hardhendt i vår tid.
Christies gjenoppbygning falt ikke like heldig ut for de delene av kirken som var forsvunnet og ikke kunne rekonstrueres fra sikre kilder. Hans gjenoppbygning av hovedtårnet tiltrakk seg kritikk allerede fra kort tid etter ferdigstillelsen i 1903. Spesielt er tårnfoten for lav, ut fra arkitektoniske hensyn og arkeologiske bevis. Christie lot den karakteristiske kobberhjelmen på hovedtårnet oppføre i 1901, også uten sikkert historisk belegg. Christie utarbeidet også planer for gjenoppførelsen av vestfronten, som imidlertid ikke ble fulgt.
Christie ledet restaureringsarbeidene i Nidarosdomen til sin død i 1906. En minnetavle over Christie er reist i søndre tverrskip i Nidarosdomen. Arkitekt Christies gate i Trondheim ligger nær Nidarosdomen og er oppkalt etter Chr. Christie.
Utmerkelser
[rediger | rediger kilde]Christie ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden i januar 1880. Han ble forfremmet til kommandør av 2. klasse i 1895 og så til kommandør av 1. klasse i 1897. Han var også ridder av den danske Dannebrogordenen og av den prøysiske Kroneordenen av 2. klasse med stjerne.[5]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 3. mai 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Norsk kunstnerleksikon, Norsk kunstnerleksikon ID Christian_Christie, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Norsk biografisk leksikon, oppført som Eilert Christian Brodtkorb Christie, Norsk biografisk leksikon ID Christian_Christie, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b KulturNav, KulturNav-ID 1a08c966-30f2-41f5-a3c5-258d1bdadf21, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ O. Delphin Amundsen (1914). Den kongelige norske St. Olavs Orden 1847-1947. Oslo: Grøndahl & søns forlag. s. 61.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Fischer, Gerhard (1969). Nidaros domkirke: Gjenreisning i 100 år 1869-1969. Trondheim: Land og kirke.