Nikolaikirken på Gran

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Koordinater: 60°22′0,35″N 10°31′46,02″Ø

Nikolaikirken på Gran
Sisterchurches at Gran, Nicolaychurch.jpg
ByggeårMidten av 1100-tallet, skadet i brann 1799
Endringermodernisert i 1860-årene og 1950
Viet tilNikolai
KirkegårdGravmonument over Aasmund Olavsson Vinje
Arkitektur
TeknikkMur
ByggematerialeStein ribbehvelv over midtskipet, tønnehvelv i sideskipene
Mål35m, skip 21m, bredde 15 m, Kor 12 x 8,5m
TårnMidttårn
StøpulVed kirkegårdens inngang i sør
PortalEnkle søyleportaler
SkipBasilika, midtskip og sideskip
Kirkerommet
Prekestol1728 arkantusdekor
Døpefont1728
AlterAlterbord (1990-93)
DiverseVindu i koret med glassmalerier av Frøydis Haavardsholm fra 1960
Nikolaikirken på Gran på Commons

Nikolaikirken er den største av to steinkirker fra middelalderen på Granavollen i Gran kommune i Oppland fylke. De to kirkene går under navnet Søsterkirkene. Etter alt å dømme sto den eldste av søsterkirkene, Mariakirken, ferdig da Nicolaikirken ble bygd rundt 1150. Nicolaikirken har 250 plasser, og var trolig kirke for Hadeland fylke. Den er bygd som en basilika, med midtskip og to sideskip der kraftige romanske søylerekker løfter taket over ytterveggene og gir luft i rommet. Den har firefaset ribbehvelv over midtskipet med to travéer og tønnehvelv i sideskipene. Veggene er hvitkalket, med koret innrammet av en steinbue.

Stilistisk er Nikolaikirken nært beslektet med den gamle domkirkenHamar, Gamle Aker kirke i Oslo og Ringsaker kirke. Det felles forbildet var Hallvardskatedralen nordøst for Oslo torg (krysset Bispegata-Oslo gate) i Gamlebyen i Oslo. Hallvardskatedralen innledet en ny æra i kirkebyggerkunsten her til lands. Mens domkirkene i Trondheim, Bergen og Stavanger var inspirert av kirkebygg i vest, ble Hallvardskatedralen bygd etter inspirasjon fra nyere kirkebygg lenger sør og øst i Europa.[1]

Sisterchurches at Gran, Nicolaychurch, Interior.jpg

Nikolaikirkens kraftige tårn mener fagfolk at kirken fikk allerede på slutten av 1200-tallet, denne utbyggingen endret kirkens kor fra apsidalt (halvsirkelformet) til rett, samme form som i Mariakirken, den andre av Søsterkirkene. Nikolaikirkens tårn har hatt et høyt spir, men dette ble ødelagt under brannen i 1799. Nikolaikirken ble restaurert rundt 1300 og 1960. Den stadige ombyggingen og påbyggingen av begge Søsterkirkene på Gran gjør eksakt tidfesting av byggeår vanskelig.

Interiør[rediger | rediger kilde]

Mye av det opprinnelige interiøret gikk tapt i brannene, og også ominredningen i 1860 gikk hardt utover det gjenværende.

Prekestolen er fra 1728 med delvis bevarte utskårne deler. Denne var muligens opprinnelig ment for Mariakirken. Baldakinen er av nyere dato.

Døpefonten er fra samme tid som prekestolen, mens fatet er en del eldre. Tidligere hadde kirken en døpefont i stein som stod ved vestdøren.

Altertavlen fra 1625 er reddet gjennom både branner og perioder hvor den ikke var i kirken. Den kan ha vært et alterskap med fløyer som kunne åpnes og lukkes. Midtfeltet viser korsfestelsen, flankert av syndefallet og kobberslangen.

Maleriet som viser nattverden var tidligere alterbilde.

Kirken har glassmalerier og det i øst som er lagd av Frøydis Haavardsholm.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Ekroll, Øystein, Stige, Morten, Havran, Jiri, Middelalder i Stein bind 1 i serien Kirker i Norge, Oslo 2000, ISBN 82-91399-09-3

Kilder[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Hilde Brunsvik: En guide til Oslo domkirke