Kirkeskip

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
For å lese om skipsmodeller i en kirke, se votivskip
Kirkeskipet (kirkerommet) i Skoger kirke i Drammen, med kirkeorgelgalleriet bak.

Kirkeskip,[1][2] ofte bare omtalt som skipet,[3] viser til hovedrommet der menigheten sitter i en kirke.

Utforming[rediger | rediger kilde]

Avmerking av midtskipet i et kirkeplan.

Utformingen av rommet kan være spesifisert mer nøyaktig:

  • Langskip: Antyder at kirken har form av et latinsk kors (†); langskipet er lengre enn tverrskipet.
  • Hovedskip: Det sentrale og største av flere parallelle skip, eller det som går i lengderetningen i en kirke med tverrskip.
  • Midtskip: Det sentrale skipet, som ikke nødvendigvis er større enn de andre. Kan også referere til de tre midterste i en kirke med fem skip.
  • Sideskip: De ytterste skipene i en flerskipet kirke.
  • Tverrskip: Et skip som går på tvers av hovedskipet; kalles også transept eller sidearmer.

Betegnelse[rediger | rediger kilde]

Betegnelsen «skip» stammer fra middelalderlatinens begrep navis. Den latinske bruken av ordet navis kan skyldes en sammenblanding mellom greske ναός (jonisk νηός) som betyr «tempelrom» og tilsvarende språks ναύς (νηύς) som betyr «skip».[4]engelsk er begrepet nave direkte avledet fra latinsk navis.[5]

Skipsmodell[rediger | rediger kilde]

«Kirkeskip» kan også referere til en skipsmodell,[1] et votivskip, som er hengt opp i en kirke. I Nord-Europa, og spesielt i Skandinavia, har slike skip vært svært vanlige, og finnes fortsatt i mange kirker.

Metafor[rediger | rediger kilde]

I kristen tradisjon blir «skipet» dessuten ofte brukt som metafor på kirken. Symbolet bygger blant annet på fortellingen om Noas ark og fortellingen om Jesus som stiller stormen.[2]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Ahlstrand, Jan Torsten (1976): Arkitekturtermer. Lund: Studentlitteratur, ISBN 91-44-02852-0