Tabernakel

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
For Tabernakelet i Bibelen, se Tabernakelet

Tabernakel (lat. tabernaculum, «skjul, hytte, telt»), hos romerne særlig den hytte eller det skjul, hvorfra de offisielle spåmennene, augurene, så etter spådomstegn (auspicia).[trenger referanse]

I oversettelse av Det gamle testamentet anvendes ordet Tabernakelet om den flyttbare helligdom som den jødiske forbundsarken ble oppbevart i, israelittenes nasjonalhelligdom («stiftshytten»). Den var i form av et prakttelt og ble brukt under ørkenvandringene og inntil tempelet i Jerusalem ble oppført (2 Mos. 25 o.f.). Etter innflyttingen i det lovte land stod teltet i Sjilo, i Nob og til slutt i Gibeon.[trenger referanse]

I kirkeinteriørene betegner tabernakel i allmennhet en takhimmel, baldakin, for eksempel over et alter, over et helgenbilde, et krusifiks eller en fornem persons plass, som er båret av kolonner eller andre frie støtter. Ordet benyttes også i samme betydning som sakramentshus og sakramentskap, og også om den oppsatsen man av og til har på alterdisken, hvor et oppbevaringsrom fins for det hellige brødet (hostien), og som ofte tjener som sokkel for et krusifiks. Jf. Ciborium.

Noen ganger har også ordet vært brukt i forskjellige trossamfunn om deres viktige bygninger. Mest kjent i denne forbindelse er tabernakelet i Salt Lake City i Utah, som er et internasjonalt senter for Jesu Kristi kirke av siste dagers hellige. Herfra har Mormonkoret sine ukentlige konserter som fjernsynsoverføres over hele USA og til et stort antall land.[trenger referanse]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Ahlstrand, Jan Torsten.; Arkitekturtermer. Lund: Studentlitteratur, 1976, ISBN 91-44-02852-0

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]