Leikanger kirke (Leikanger)
| Leikanger kirke | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Område | Leikanger (–2019) Sogndal (2020–) | ||
| Bispedømme | Bjørgvin bispedømme | ||
| Byggeår | ca. 1250 | ||
| Endringer | 1606, 1660, 1872, 1936-1980 | ||
| Kirkegård | Ved kirken og i Husabø | ||
| Adresse | Korea 6, 6863 Leikanger[1] | ||
| Arkitektur | |||
| Periode | Middelalder, renessanse, rokokko, sveitserstil | ||
| Arkitekt | Chr. Christie (ombygging 1872), Johan Lindstrøm (restaurering 1936 og 1955) | ||
| Teknikk | Mur | ||
| Byggemateriale | Stein og tre | ||
| Tårn | Bygd nytt i 1955 etter tegning av Jonas Prahn av det opprinnelige fra 1660 | ||
| Portal | Vestportal, tidligere rundbuet. Opprinnelig fantes også en spissbuet sørportal | ||
| Kor | Apsidalt avsluttet kor fra 1872 | ||
| Skip | Enskipet | ||
| Kirkerommet | |||
| Prekestol | fra 1606 | ||
| Døpefont | 1600-talls | ||
| Alter | fra 1606 | ||
| Plasser | 260 | ||
| Beliggenhet | |||
 Leikanger kirke 61°11′07″N 6°49′11″Ø | |||
Leikanger kirke ligger i bygden Systrond i tidligere Leikanger kommune i Sogn og Fjordane (fra 2020 Sogndal kommune i Vestland). Kirken er en langkirke i stein, opprinnelig fra ca. 1250, og er soknekirke i Leikanger sokn.
.jpg)
Opprinnelig var kirken en rektangulær steinbygning uten tårn, men fikk tårn og to våpenhus på 1600-tallet. I 1872 ble den utvidet med et kortilbygg i øst, så godt som alt inventar ble byttet ut, det sørvendte våpenhuset ble revet og tårnet og våpenhuset i vest ble erstattet med et overdimensjonert tårn i nygotisk stil. I 1936 kom det gamle inventaret på plass, i 1955 tårnet og våpenhuset, i 1960 nye og mindre vindu og i 1980 nytt sakristi. Kirken fremstår i dag som en middelalderkirke med tårn og inventar fra 1600-tallet.
I kirken henger fire portrettmalerier fra 1600-tallet, som fremstiller sokneprestene Erik Nordal og Jens Bugge med hustruer, samt biskop Niels Paaske.[2] I korskillet står en kopi av Leikanger-krusifikset, som opprinnelig hang i Rinde stavkirke i annekssognet Feios. Originalen er i dag å finne på Universitetsmuseet i Bergen.
I middelalderen var Leikanger en av fire kirker i dagens Leikanger sokn. På Njøs sto en steinkirke som var ruin på slutten av 1800-tallet. Iver Leganger beskrev den da forlatte kirken.[3] Det har også vært kirker på gårdene Henjum og Hamre. Disse ble nedlagt i løpet av det første århundret etter reformasjonen.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ↑ «Leikanger kyrkje, Leikanger», Den norske kirke bygg-ID 2206, publisert i Kirkesøk, besøkt 9. desember 2025[Hentet fra Wikidata]
- ↑ Betragt et langt livs mål med rette øjne – Biskop Niels Paaske i Leikanger kyrkje (Zenodo)
- ↑ Eggum, Terje (1999). Leikanger kyrkje. Leikanger: Skald. ISBN 8279590099.
Se også
[rediger | rediger kilde]- Leikanger prestegjeld med oversikt over prestene.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Aaraas, Margrethe Henden m.fl.: På kyrkjeferd i Sogn og Fjordane – 2. Sogn. Selja Forlag. Førde 2000.
- Eggum, Terje: Leikanger Kyrkje, Skald Forlag 1999
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Margrethe Henden Aaraas og Sigurd Vengen: «Leikanger kyrkje» på nettsidene til Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane
- (no) «Leikanger kirke (Leikanger)». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
Kirkearkitektur | ||
|---|---|---|
| Kirkebygningen |  | |
| Monumenttyper | ||
| Bygningsdetaljer | ||
| Dekorasjon | ||
| Inventar | ||
| Perioder | ||
| Kirker i Norge | ||