Hadsel kirke
Hadsel kirke | |||
---|---|---|---|
Område | Hadsel | ||
Bispedømme | Sør-Hålogaland bispedømme | ||
Byggeår | 1824 | ||
Kirkerommet | |||
Prekestol | Prekestolalter | ||
Alter | Alterskap fra 1500-tallet | ||
Plasser | 500 | ||
Beliggenhet | |||
Hadsel kirke 68°32′26″N 14°59′25″Ø | |||
Hadsel kirke på Commons |
Hadsel kirke ligger på stedet Hadsel i Hadsel kommune i Nordland og hører til Hadsel menighet i Vesterålen prosti. Kirka ligger på Hadseløya, mellom Stokmarknes og Melbu. Den er ei åttekantet trekirke med 500 plasser, innviet i 1824 og restaurert på 1930-tallet. Grunnplanet er en likesidet åttekant med tilbygd sakristi. Bygget har telttak med takrytter.[1]
Hadsel som kirkested er første gang nevnt i 1321 i erkebiskop Aslak Bolts jordebok fra 1430. Det antas at den eldste hovedkirken på Hadseløya ble reist alt på 1100-tallet. Da den nåværende kirken ble innviet i 1824, ble det gamle fra 1639 revet. Tømmeret derfra ble gjenbrukt til leprasykehus i Hadselhamn. Da Stokmarknes fikk sykehus, ble materialene fra leprasykehuset dels solgt, dels gjenbrukt til å bygge et hus lenger vest. Dette ble revet rundt 1990, slik at det snart 400 år gamle kirketømmeret kom tilbake til Hadsel for å gjenbrukes i et lite hus i Kulturminneparken.[2] Dagens kirke er i hvert fall den fjerde kirka på omtrent samme sted siden 1300-tallet.[3]
Et sagn vil ha det til at en spansk/nederlandsk prinsesse ga altertavlen i gave, som en takk til Gud etter at hun overlevde en stormfull sjøreise mellom Nederland og Danmark.[4] Det menes nok Elisabeth av Burgund som ble gift med Christian 2., men historien er ren fiksjon. Prinsesse Elisabeth ble dårlig underveis til sin brudgom, men seilte rundt Skagen til Helsingør - mange dagsreiser lenger sør.
Interiør
[rediger | rediger kilde]Kirka har ei altertavle fra 1520 laget av en ukjent kunster i Utrecht. Alteret er et alterskap, som er en del av Lekagruppen, ei gruppe av fem ganske like alterskap i Leka kirke, Kinn kirke, Grip stavkirke og Røst kirke laget av samme kunstner. Alterskapet har tre figurer: Sankt Stefanus (den første kristne martyr), jomfru Maria med Jesusbarnet og Sankt Katarina av Alexandria. Altertavlen ble restaurert fra 2003 til 2006 av Riksantikvaren. Kirken har en lysekrone fra 1200-tallet.
Kirken var opprinnelig ikke malt innvendig. Fargene ble lagt til på 1930-tallet. Det er galleri rundt hele skipet. Kirken har et prekestolalter,[5] noe som var typisk for barokken.
-
Døpefont
-
Altertavle
-
Kirkeorgel
-
Kor
Andre kirker i Hadsel
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Arkitekturguide for Nord-Norge og Svalbard». Besøkt 25. februar 2020.
- ^ Olava Øverland: «Hadsel kirke», Familien 21/1993
- ^ Hadsel kirke
- ^ Sagnet om en kongelig giver[død lenke]
- ^ Avbildet på Kirkesøk.no.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Grydeland, Ane Solvik (1999). Hadsel kirke 1824–1999. Hadsel kirkes venner. ISBN 82-995304-0-7.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Arkitekturguide: Hadsel kirke
- Den norske kirke i Hadsel
- (no) «Hadsel kirke». Kirkesøk. Den norske kirke.
- Presterekka i Hadsel
- (no) «Hadsel kirke». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.