Kistrand kirke

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Kistrand kirke
Kistrand Church 2016.jpg
Område Porsanger
Bispedømme Nord-Hålogaland bispedømme
Byggeår 1856
EndringerRestaurert 1928/1992
KirkegårdDet er kirkegård ved kirken
Arkitektur
Arkitekt Christian Heinrich Grosch
ByggematerialeTre
Beliggenhet

Kistrand kirke
70°27′23″N 25°13′41″E
Kistrand kirke i 1933.

Koordinater: 70°27′23″N 25°13′42″Ø Kistrand kirke er en langkirke fra 1856 i Porsanger kommune, Finnmark fylke.

Kirken er en langkirke i tre med 194 sitteplasser. Den ble innviet i 1856 og restaurert først i 1928 og senere i perioden fra 2002 til 2006. Arkitekt for kirken var Christian Heinrich Grosch.

Adkomst til stedet er via E6.

Historie[rediger | rediger kilde]

Dagens kirke avløste den gamle kirken på stedet som ble bygget i 1719. Denne skal i følge nedtegnelser ha bestått av våpenhus og skip, samt et kor eller sakristi. I 1763 ble det påbygget to sidefløyer etter forslag fra Johan Ernst Gunnerus som var biskop i Nidaros. En ytterligere oppgradering ble gjort i 1803 som følge av at Porsanger ble gjort til hovedsogn.[1]

På midten av 1850 begynte man å diskutere bygging av ny kirke. I august 1855 returnerte sogneprest Peter Valeur fra reise og oppdaget til sin overraskelse av det var engasjert en tømrer fra Tromsø til å rive den gamle kirken uten at han var underrettet om dette. Ved å ta kontakt med Tromsø stiftsdireksjon fant han ut at rivingen heller ikke var avklart der. Sognepresten var imidlertid både tilgivende og løsningsorientert, og fikk biskopens velsignelse til å vigsle et rom i prestegården hvor han kunne gjennomføre de kirkelige ritualer frem til ny kirke var bygget. 7. september 1856 ble den nye kirken innviet.[2]

I januar 1882 ble Finnmark rammet av en orkan som påførte kirken betydelige skader. Det ble derfor satt i gang en omfattende restaurering sommeren 1883. En ny oppussing ble satt i gang i 1928. Under andre verdenskrig ble kirkebygget rekvirert av tyske styrker, og det ble påført store ødeleggelser innvendig. [3] Kirken ble imidlertid ikke brent da tyskerne trakk seg tilbake. Sivile som hadde flyktet og som fant sine hus nedbrent da de vendte tilbake måtte for en kort periode ta inn i kirken inntil de fikk satt opp provisoriske overnattingssteder.

Det var trange tider i årene etter krigen, og det tok tid før man fikk reparert alle skadene kirken var blitt påført.[4]

Det første pipeorgelet ble tatt i bruk til kirkens 125-årsjubileum i 1981.[5]

Sogneprest Jens Otterbech (1868-1921), Hanna Marie Otterbech (helt til høyre) med barna Haakon eller Werner og Anna. Kvinnen er antakelig lærerinne Amalie Thomassen som var ansatt hos sognepresten. Kistrand kirke i bakgrunnen. Bildet er fra omkring 1902-1903.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Kistrand menighetsråd, 1981, s. 6
  2. ^ Kistrand menighetsråd, 1981, s. 7
  3. ^ Kistrand menighetsråd, 1981, s. 9
  4. ^ Kistrand menighetsråd, 1981, s. 10
  5. ^ Kistrand menighetsråd, 1981, s. 16

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]