Evangelisten Markus

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Evangelisten Markus
Apostel
Grandes Heures Anne de Bretagne Saint Marc.jpg
Miniatyr av den hellige Markus fra boken Les Grandes Heures d'Anne de Bretagne (1503–1508) av Jean Bourdichon dåpsnavn= Markus
Født 100-tallet
Kyrene, Libya (kopitisk tradisjon)[1]
Død 25. april 68
Kyrene
Nasjonalitet Libya
Saligkåret -
Anerkjent av Den katolske kirke, Den ortodokse kirke
Festdag 25. april
Se også Ekstern biografi
Vernehelgen Venezia, Egypt og øya Reichenau; for skrankeadvokater, murere, bygningsarbeidere, glassmestere, glassmalere, kurvmakere, notarer og skrivere, for fanger; for spanske kvegoppdrettere (1951); for markens grøde, mot lyn, uvær og hagl; mot en plutselig død; for en god fødsel
I kunsten Bevinget løve

Evangelisten Markus (hebraisk: מרקוס; gresk: Μάρκος; latin: Mārcus; koptisk: Μαρκοϲ), levde på 100-tallet e.Kr., er tradisjonelt tilskrevet å være forfatteren av Evangeliet etter Markus i Det nye testamentet i Bibelen. Han var en følgesvenn av apostelen Peter, og fulgte apostelen Paulus og Barnabas på Pauli første reise. Etter en kraftig disputt skilte Paulus og Barnabas lag, og Markus ble med sin slektning Barnabas til Kypros.[2] Det var medvirkende til at Markus skrev sitt evangelium. Paulus kalte ham senere til seg, og omtalte ham som sin medarbeider. Markus' symbol som evangelist er en bevinget løve. Den koptiske ortodokse kirke regner ham som den første pave av Alexandria, og dermed grunnlegger av kirken i Afrika. Hans festdag er feiret den 25. april og hans symbol er en bevinget løve.[3]

Markus' identitet[rediger | rediger kilde]

I henhold til William Lane (1974) er det en «uavbrutt tradisjon» som identifiserer evangelisten Markus med «Johannes med tilnavnet Markus»,[4][5] og Johannes Markus som fetter av Barnabas.[6] Imidlertid skilte Hippolytus av Roma[7] i Om de sytti apostler mellom evangelisten Markus (Paulus’ andre brev til Timoteus 4:11),[8] Johannes Markus (Apostlenes gjerninger 12:12),[9] og Markus, fetter av Barnabas (Paulus’ brev til kolosserne 4:10)[10][11] I henhold til Hippolytus var de alle «de syttito disipler» som ble sendt av Jesus for gjennomsyre Judea med evangeliet.[12] Imidlertid hevdet Jesus at hans kropp var «sann mat» og hans blod var «sann drikk», og mange av disiplene falt fra og forlot ham.[13] Blant de frafalne var antagelig også Markus, men han kom senere tilbake til troen ved apostelen Peter. Han ble deretter Peters fortolker, skrev av Evangeliet etter Markus, grunnla kirken i Afrika og ble biskop av Alexandria.

I kunsten[rediger | rediger kilde]

Evangelisten Markus er oftest avbildet mens han skriver eller holder opp sitt evangelium. I den kristne tradisjonen er forfatteren av det andre evangeliet og symbolisert ved en løve – en figur assosiert med mot og monarki. En del kristne legender viser til Markus som «sankt Markus løvehjerte». Disse legendene forteller at han ble kastet til løvene, men at dyrene nektet å angripe eller spise ham. Isteden sov løvene ved hans føtter mens han klappet dem. Da romerne så dette, ble de imponert og lot de ham slippe fri.

Evangelisten Markus attributter er løven i ørkenen; han kan bli avbildet som en biskop på en trone, dekorert med løver; som en mann som hjelper venetianske sjøfolk. Han er ofte avbildet mens holder en bok med pax tibi Marce skrevet på den eller holder en palmeblad og en bok Andre avbildninger kan vise ham som en mann med en bok eller bokrull, fulgt av en bevinget løve. Løven kan også bli assosiert med Jesus' oppstandelse ettersom løver var antatt å sove med åpne øyne, således en sammenligning med Kristus i hans grav, og med Kristus som en konge.

Markus kan også bli avbildet som en mann med et reip rundt nakken og som den som reddet kristne slaver fra sarasenere og muslimske slaveeiere.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «St. Mark The Apostle, Evangelist», Coptic Orthodox Church Network.
  2. ^ Nettbibelen: Apostlenes gjerninger 15:36-40
  3. ^ Senior, Donald P. (1998): «Mark» i: Ferguson, Everett: Encyclopedia of Early Christianity, 2. utg., New York & London: Garland Publishing, Inc., ISBN 0-8153-3319-6, s. 720
  4. ^ Nettbibelen: Apostlenes gjerninger 12:12
  5. ^ Lane, William L. (1974): «The Author of the Gospel» i: The Gospel According to Mark. New International Commentary on the New Testament. Grand Rapids: Eerdmans, ISBN 978-0-8028-2502-5, s. 21–23
  6. ^ Black, C. Clifton (2001): Mark: Images of an Apostolic Interpreter, s. 55. Sitat: «... infrequent occurrence in the Septuagint (Num 36:11; Tob 7:2) to its presence in Josephus (JW 1.662; Ant 1.290, 15.250) and Philo (On the Embassy to Gaius 67), anepsios consistently carries the connotation of "cousin," though ...»
  7. ^ «De hellige Concordia, Eusebius og Hippolyt av Roma (d. 258)», Katolsk.no 12. oktober 2001
  8. ^ Nettbibelen: Paulus’ andre brev til Timoteus 4:11
  9. ^ Nettbibelen: Apostlenes gjerninger 12:12, 25, 13:5, 13; 15:37
  10. ^ Nettbibelen: Paulus’ brev til kolosserne 4:10
  11. ^ Hippolytus. «The same Hippolytus on the Seventy Apostles». Ante-Nicene Fathers.
  12. ^ Nettbibelen: Evangeliet etter Lukas 10:1
  13. ^ Nettbibelen: Evangeliet etter Johannes 6:44–6:66

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

(en) Kategori:Saint Mark – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons