Ørland kirke

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Ørland kirke
Orland kirke.jpg
Område ØrlandRediger på Wikidata
Bispedømme Nidaros bispedømmeRediger på Wikidata
Byggeår 1342
EndringerRestaurert 1856, 1916 og 1960
KirkegårdDet er kirkegård ved kirken
Arkitektur
Arkitekt Carl Riiber
TeknikkMur
ByggematerialeStein
Kirkerommet
Prekestoli tre, fra 1856
Døpefonti tre, fra 1891
Beliggenhet

Ørland kirke
63°41′30″N 9°39′04″Ø

Ørland kirke er ei enskipet langkirke fra 1342 i Ørland kommune.

Kirkebygget[rediger | rediger kilde]

Byggverket er i stein og har 370 sitteplasser. Det er to gallerier i kirka. Kirka er uforholdsmessig kort og bredt langhus. Murene er fra middelalderen, men intet av det opprinnelige inventar er bevart. Kirkens treinteriør ble gjenreist i 1855 etter en brann året før. Enskipet betyr at kirka har bare et rom som går rett fram. Koret i øst er smalere enn kirkerommet. Veggene er hvitkalkete gråsteinsmurer som er ca. 2 meter tykke.

Vinduer: Vestveggen i skipet har 2 stor rundbuevinduer i gallerihøyde og 2 mindre rundbuevinduer. Sørveggen har 3 store rundbuevinduer som er satt tett sammen. Korets sørvegg har 2 litt mindre rundbuevinduer i litt større avstander seg imellom.

Kirketårnet har 8-kanter klokkehus med høyt pyramidetak med svakt svungne flater. Det er to kirkeklokker fra 1862 og 1907

Bilder[rediger | rediger kilde]

Altertavle[rediger | rediger kilde]

Altertavla ble montert i 1921

I 1916 tilbød to ørlendinger som var brødre å gi en pengegave til anskaffelse av en altertavle i Ørland kirke. Det var kjøpmannen Ingolf Sverre Iversen og tannlegen Thorleif Kramer. Som motiv er tenkt benyttet det samme som ved Johanneskirkens altertavle i Bergen (Kristus i bønn). Et par år før pengegavenfra de to brødrene ble tilbudt, var Ole Jakobus Traasdahl blitt sogneprest i Ørland. Han forsøkte nå å få kyndig veiledning om utsmykningen av kirken og henvendte seg til domkirkearkitekt og billedkunstner Gabriel Kielland i Trondheim om saken. Gabriel Kielland laget et utsmykningsutkast, og foreslo bl.a. å skifte ut vinduet i korets østvegg med et glassmaleri. Han utarbeidet også et forslag til billedmotiv her. Det ble kalt ”Kristi oppstandelse”. Glassmaleriet til det runde vinduet var ferdig først. Det ble montert sent på høsten 1918. Deretter gikk det tre år før bildet til altertavlen ble mottatt, d.v.s. høsten 1921. Men altertavlemotivet ble nok et annet enn det donatorene opprinnelig hadde tenkt seg: Bildet viser Jesu døde legeme etter nedtakelsen fra korset. Den døde er omgitt av tre kvinner som sørger over ham. Bildet kalles ” Kristi begråtelse”.

To treskulpturer ble festet oppå rammen. Den ene, Moses med lovens to tavler. En øverst på hver side av rammen. Øverst til venstre ble (Den gamle pakts side). Øverst på høyre side (Den nye pakts side) Den andre skulpturen er døperen Johannes i sin kamelhårskappe med et lam på armen og en hyrdestav i sin høyre hånd.

Daniel Skipnes fra Aure hadde alt malerarbeid i forbindelse med oppussingen av kirken på 1920-tallet. Han malte også rammen på altertavlen. Fargen som ble valgt, var opprinnelig litt annerledes enn dem rammen fikk ved en seinere overmaling. De stiliserte ranken på rammen vanger først malt med mørk farge mot lys bagrunn. Også eggstaven på gesimsen i underkant av selve bildet hadde lys farge. Det samme gjaldt bakgrunnen for rankene i frisen. Under bildet hadde rammen et rektangulært mørkt felt med plass til et bibelvers med referanse til bildemotivet. Joh. 12, 24 " Når kornet faller i jorden og dør, bærer det megen frukt" ble valgt til å stå i den tomme fyllingen.

Det ble en rekke ganger diskutert hvorvidt Kiellands maleri var av en slik karakter at det passet inn i den gudstjenestelige formidling man mente kirkerommet i sin helhet burde være med på å underbygge.

Historie[rediger | rediger kilde]

Kirkens første byggeår er ukjent, men den nevnes i et dokument datert 1342. Den er flere ganger fullstendig skadet i branner, sist i 1854-årene. Kirken ble gjenreist i 1856, og er senere påbygd i 1916 og 1960.

Den opprinnelige steinkirken som stod på Viklem, ble kanskje reist allerede på 1100-tallet eller tidlig på 1200-tallet. Noen har forsiktigere antydet at kirken muligens ble oppført i siste del av det 13.århundre. I skriftlige kilder finner vi Viklem (Veiklini) første gang ble nevnt på 1300-tallet, og da i et par diplomer.

Kirka fikk kirkeklokke på 1600-tallet, vi vet at klokkehuset blåste ned under et uvær i 1689. Murer og vegger på begge gavler ble reparert og påbygd i juni 1694. Samtidig ble den reparerte klokken heist på plass, etter vedlikeholdsarbeider av Peder Andersen Smed af Thrundhjem. I 1696 ble tre vinduer blåst ut av vinden.

Under et kraftig uvær med storm og tordenbyger 15.10.1766 slo lynet ned i kirkespiret. Kirken ble antent, og mesteparten av inventaret ble flammenes rov.

Kirken ble gjenreist i 1767-1769 av murmester Marcus Bauch fra Trondheim. Det fikk samtidig våpenhus og sakristi, begge reist som tilbygg av tre inntil nordveggen av henholdsvis skip og kor. Over skipet og koret ble det reist høye marsardtak, og et klokkehus med spir ble bygd over venstre del av taket. 29.09.1767 kunne kirken tas i bruk igjen.

Men gjenreisningsarbeidet var nok ikke helt ferdig da Schøning besøkte bygda. Ca 25 år senere var det arbeid i gang med å utbrede klokketårnet. Da skjedde det en dødsulykke idet en av arbeiderne falt ned fra taket og slo seg i hjel. Presten førte i den anledning dette inn i kirkeboka den 17.07.1792.

Kirken ble enda en gang skadet av uvær i 1807.

I 1818 ble det vedtatt en lov om at kirker som staten eide, skulle overtas av menighetene.

I 1816-1817 ble takverket over skipet og koret og klokkehuset revet, og taket ble gjenoppført i samme form som tidligere, altså med mansard-konstruksjon. Klokkehuset ble samtidig gjort større. Det fikk nå en åttekantet form, et nytt spir og taktekke av tjærebredd spon. Selve kirketaket ble tekket med rød teglstein.

Den 14.02.1854 ble Viklem kirke rammet av et lynnedslag, og dette forårsaket en ommfatende kirkebrann.

SitatTirsdag 14. Februar efter middag kl.1 a 2 antændetes Ørlands Hovedkirke af lynild og nedbrændte inden faae timer under vestøig og nordvestlig storm. Kun nogle mure staar nu tilbage-!Sitat
– sogneprest Rasmus Brochmann Parelius Gaarder, ved kirkebrannen i 1854

Kirken ble tatt i bruk i februar 1856, men det gikk enda et par år før det siste delene av oppbyggingsarbeidet var ferdigstilt.

Kirkegård[rediger | rediger kilde]

Hannah og Hans Ryggens grav på Ørland kirkegård

Kirkegården har minnesmerker over russiske og jugoslaviske falne fra annen verdenskrig, over ordfører og stortingsmann Jakob T. Hoff, stortingsmann Anders Nilsen Næsset og skytterlagsleder Kåre Hovde. Hannah og Hans Ryggen er gravlagt på kirkegården.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • [Beskrivelse av Ørland kirke] I: Menighetsblad for Ørland, nr 4, 1983
  • Terje Sørensen. «Altertavlen» I: Menighetsblad for Ørland, nr 1, 2005
  • Terje Sørensen. «Minnetavle over falne krigere» I: Menighetsblad for Ørland, nr 2, 2005 (om epitafet)
  • Terje Sørensen. «Prekestolen» I: Menighetsblad for Ørland, nr 3, 2005
  • Terje Sørensen. «Den gamle orgelet» I: Menighetsblad for Ørland, nr 5, 2005
  • Terje Sørensen. «Ørland kirke, gjenreist kirke 150 år» I: Menighetsblad for Ørland, nr 1, 2006 (kirkens historie fra 1200 til 1857)
  • Terje Sørensen. «Nytt orgel 1925» I: Menighetsblad for Ørland, nr 2, 2006
  • Terje Sørensen. «Kirkebenkene» I: Menighetsblad for Ørland, nr 5, 2006

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

  • (no) «Ørland kirke». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.