Dale kirke (Luster)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Koordinater: 61°26′28,388″N 7°27′18,990″Ø

Dale kirke (Luster)
Dale kirke.1.jpg
Byggeår1220-1250
EndringerRestaurert i 1600
Arkitektur
TeknikkMur
ByggematerialeStein og kleberstein
Kirkerommet
Plasser200
Dale kirke (Luster) på Commons

Dale kirke (Dale kyrkje) er en langkirke fra 1200-tallet i Luster kommune, Sogn og Fjordane fylke.

Den er en usedvanlig godt bevart middelalderkirke. Dalekirken står i en særstilling i forhold til de øvrige bygdekirkene i Norge på grunn av de to spesielle klebersteinsportalene. Det er vestportalen som er hovedinngangen til kirken og den noe mindre sørportalen (”Kongeportalen”). Videre har den unike veggmalerier fra 1560-tallet.

Atkomst til Dalekirken er via fylkesvei 55. Den ligger like ved riksveien, og er godt skiltet.

Historikk[rediger | rediger kilde]

Kirken har en typisk tidlig engelsk gotisk stil. Ut fra vurderinger av stilen meinte Lorentz Dietrichson (1906) at kirken var fra midten av 1200-tallet. Anders Bugge (1933) skriv at stilen i kirken er tydelig engelsk fra midten av 1200-tallet. Magnus Olsen (1957) tidfester kirken til om lag 1280 og Ola Seter (1953) daterer kirken til 1250-1300. G. F. Heiberg (1970) skriver at den var fra mellom 1210 og 1306. Anne Marta Hoff (2000) viser til at det er gjort dateringer av treverk i kirken. Den eldste er datert til 1220 eller 1221. En annen prøve var fra 1229. Det kan være at taket over skipet var på plass omkring 1230. Taket over koret kan ha vært på plass kort tid etter 1243-1244. Det kan være at de to store portalene ble gjort ferdig etter at resten av kirken var ferdig.

Den kirken en nå har på Dale er trolig den eneste kirken en har hatt på Dale. Det kan en slutte ut fra det vesle jordegodset som hørte til kirken og presten på 1300-tallet.

Utsnitt fra kapitel i kirken. Foto:Nina Aldin Thune, 2003

Lorentz Dietrichson (1906) skrev at Dalekirken i større grad enn noen anna kirke i Norge, har detaljer som er like med sankt MagnuskatedralenKirkwallOrknøyene. Etter sagn skulle Dalekirken ha vært bygd av skotter (Qvale, 1810). Dietrichson mente at ættesamband med Orknøyene kunne ha ført til at en har fått steinhoggere fra Orknøyene. Anne Marta Hoff finner i tillegg til Magnuskatedralen også paralleller med Dryburg Abbey i Skottland, med Mariakirken i Bergen, Stavanger domkirke og Nidarosdomen.

Klebersteinene til Dalekirken kom trolig fra et gammelt steinbrudd rett ovenfor Fet (Baten, 1983).

Mellom kirken og presteboligen er det en gang under jorda (Dyrdal, 1993). Tilsvarende ganger finner en òg mellom kirken og bispegarden på SkålholtIsland og i Avaldsnes kirke i Rogaland. En må tro at alle disse gangene ble bygd på samme tid som kirkene, og at de var i bruk på 1200-tallet. Borgerkrigen i Norge sluttet i 1240, men en har nok forberedt seg på at det kunne komme ny ufred.

Krypt under koret var en nyvinning i kirkearkitekturen på 1200-tallet.

Vernehelgen[rediger | rediger kilde]

I den største portalen i sør står det med runer "St Nicolaus kirke". Det viser til hvilken helgen kirken var viet til. Over runene står det en kors, trolig fra innvielsen. Nikolaus av Myra ble regnet som en helgen for kjøpmenn og sjømenn.

I forbindelse med Nikolaskirker har det ofte vært en forsamling eller flere kirkelige funksjoner. Hvordan en skal tolke det i samband med Dalekirken er uvisst. Nikolas var en av de mest populære helgenene i Norge og mer enn 25 kirker var viet til han.

Det er også en innskrift "Nicolaus, prest i Lærdal" fra andre halvdel av 1200-tallet. Det er også skrevet Maria to steder med runer. Det kan vise til jomfru Maria, men også til noen i soknet.

Middelalderens interiør[rediger | rediger kilde]

Fra kirken har Bergen Museum en båtformet lysestake fra 1200-tallet. Den er make til en i Urneskirken. Det er vimpler på skipet som kan vise tilbake til hvem som gav vikingskipet, men en vet ikke hvem det var.

En har også forsiden til et alter (antemensale) og ei altertavle. Altertavla er fra 1200- eller 1300-tallet (Heiberg, 1970). Den er laget av furu, som nok viser til at ho er laget i Norge.

En kunstnerisk forseggjort Olavs-skulptur daterer noen til midt på 1200-tallet og andre til andre halvdel av 1200-tallet. Harry Fett (side 74-75) skriver at "Olav fra Dale er monarken, mild, rolig, behersket, Håkonshallens Olav".

I middelalderen hadde kirken to store kirkeklokker.

I 1626 reiste Jon Skaanevig omkring og tegnet og skreiv opp minnesmerke og runeinnskrifter. Han var også i Dalekirken. Han tegnet av to skjold som en i "gamle dager" nytta i krig. På skjolda var det tegnet inn et våpenmerke. Det var to kroner over ei lilje. Ingen visste i 1626 hvem som hadde ått de, men de hadde "alltid" vært i kirken. Det samme våpenmerket finn en hos riksråden Toralde Sigurdson Smørhatt, som en kjenner fra Østlandet og Hardanger på slutten av 1300-tallet. To andre våpenmerket med bare en lilje, var på slutten av 1600-tallet tegnet opp i Dalekirken. Skjoldene er drøftet av Trætteberg (1971), Bjønnes (1992) og Kvitrud (1995). Hvem som eide skjoldet i Dalekirken kan en ikke gi noen entydig konklusjon på.

Prester[rediger | rediger kilde]

Dale kyrkje i Luster. Foto: Bjørn Erik Pedersen, 2016

I 1316 hadde Dalepresten bare en eiendel. Ut fra inntektene var ikke presteembetet på Dale av de beste. Trolig kom det av at det var såpass nytt. Mest trolig var Dalepresten òg prest over Søvdesoknet. Fortun er ført med egen prest flere ganger på 1300-tallet; så det er mindre trolig. Noen egen prest hadde ikke Søvdesokna då det var bispevisitas i Sogn en gong mellom 1321 og 1324. Mest trolig har da Dalepresten vært prest over begge soknene allerede fra Dalekirken ble bygd.

En tid etter den store mannedauden i 1349, ble prestene i Dalekirken og Hafslo de eneste prestene i Luster.

På 1600-tallet ble Gaupne slått sammen med Jostedalen sokn, og siden har Dalesoknet vært uendret.

Galleri[rediger | rediger kilde]

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Baten Mons : Segn og Soga, utgitt av Hafslo Sogelag, 1983
  • Bjønnes Anders : Liljer og kroner. Et norsk middelaldervåpen brukt i en slektshistorisk argumentasjon, Norsk Slektshistorisk Tidsskrift, Oslo, 1992.
  • Bugge Anders: Kirkebygninger og deres utstyr, Nordisk Kultur, Oslo, 1933
  • Dietrichson Lorentz: Monumenta Orcadica, Kristiania, 1906 side 170
  • Dyrdal Oddrun Marie: Hemmelig gang under jorda, Sogn Avis, Leikanger, 19. november 1993.
  • Fett Harry: Hellig Olav. Norges evige konge, Gyldendal forlag, Oslo, 1938.
  • Heiberg G F: Sogns kirker i fortid og nutid, Tidsskrift utgitt av Historielaget for Sogn, nummer 23, 1970.
  • Hoff Anne Marta: Dale Kyrkje, i boka Dale Kyrkje i Luster 750 år, kyrkja, folket og bygda, Bergen / Luster, 2000.
  • Kvitrud Arne: Ætter og personar i Luster i mellomalderen, refleksjonar kring lilje og krone skjolda i Dalekyrkja, Norsk Slektshistorisk Tidsskrift, Oslo, 1995
  • Kvitrud Arne: Luster i perioden fra år 600 til 1349, Stavanger, 1998. Også publisert – http://www.kvitrud.no/luster-600-1349.htm
  • Olsen Magnus og Aslak Liestøl: Norges innskifter med de yngre runer, bind IV, Oslo, 1957.
  • Qvale Edvard: Beretning angaaende Oldsaker i Lyster Prestegield, Nordre Bergenhus Amt. Universitetsbiblioteket i Bergen, manuskrift nr 190c (frå 1810).
  • Seter Ola: Tre lag kalkmalerier i Dale kirke, Foreningen til norske fortidsminnesmerkers bevaring Årbok 1953
  • Trætteberg Hallvard : Skiøld, i Kulturhistorisk leksikon for den nordisk middelalder, bind 16, 1971

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]