Alter

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Pergamonalteret i Berlin er et monumentalalter viet til Zevs
Alteret i St. Mary Redcliff kirken, Bristol, England
For stjernebildet, se Alteret.

Alter, av latin alta ara, høyt offersted, er i ikke-kristen betydning brukt om et oppbygget sted der en la gaver til en gud, eller et sted for ofring eller andre kulthandlinger.

I kristen betydning er det et bord i koret der gudstjenesten blir holdt og flere kirkelig handlinger utført. I kirker med flere altere kalles det som står i koret høyalter, mens de andre kalles sidealtere.

Prekestolalter[rediger | rediger kilde]

Prekestolalteret i Sør-Fron kirke

Et prekestolalter er en variant der prekestolen er plassert over alteret og sammenbygget med alterets bakvegg, og gir en sentraliserende virkning som er typisk for barokken.[1] Dette arrangmentet er en understrekning av prekenens betydning i den reformatoriske gudstjenesten, og det symboliserer at ordet står over sakramentet. De første prekestolaltere oppstod i tysk område og i den tids barokkirker.[2] I Waisenhuskirken i København (1731-1734) fikk prekestolen for første gang i Danmark plass over alteret.

Mange kirker i Norge fikk prekestolaltere på andre halvdelen av 1700-tallet og særlig i de tre første tiårene på 1800-tallet, flera av disse er senere ombygd eller har fått en ekstra prekestol med tradisjonell plassering. Prekestolaltere finnes nå blant annet i Nykirken i Bergen (gjenreising 1756), Gamlebyen kirke i Oslo (1796), Røros kirke (1784), Kongsberg kirke (1740–61) og Sør-Fron kirke (1792). Prekestolalter ble særlig brukt i de norske åttekantkirkene som i Hadsel, Klæbu og Tynset kirker. Dette arrangementet er typisk for det åpne kirkerommet der alter og menighet er i samme rom. Prekestolalteret gikk av moten igjen blant annet fordi alteret ble underlagt prekestolen.[3] I Klæbu kirke ble det senere satt opp en prekestol på gulvet på grunn av prestens høydeskrekk. Ifølge Hosar er det minst 58 prekestolaltere i norske kirker.[4] Flåbygd kirke er eksempel på kirke med opprinnelig prekestolater. Den tidligere Hopen kirke på Smøla var i 1749 trolig den første kirken i Norge med en slik plassering av prekestolen. Oppgang til prekestolen var fra sakristiet i et lite tilbygg på utsiden av kirkens åttekantede grunnplan.[5]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Gunnarsjaa, Arne: Arkitekturleksikon, Oslo: Abstrakt forlag, 1999.
  2. ^ «Barokken i Norge». www1.uis.no. Besøkt 7. februar 2016. 
  3. ^ Sæther, Arne E. (1990). Kirken som bygg og bilde. Asker: Kirkerådet/Kirkekonsulenten. ISBN 8299213509. 
  4. ^ Hosar, Kåre (1988): Sør-Fron kirke. Lokal bakgrunn og impulser utenfra. Magisteravhandling i kunsthistorie. Universitetet i Oslo
  5. ^ Pedersen, Svein Henrik: Kirkebygging i Søndre Trondhjems amts landdistrikter 1780-1851. En undersøkelse av lokal- og sentraladministrative forholds betydning for behandlingen av og holdningene i kirkebyggesaker. Hovedoppgave, 1992.

Se også[rediger | rediger kilde]