Sørbø kirke

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Koordinater: 59°7′40,962″N 5°38′31,798″Ø

Sørbø kirke
Soerboe-Church E 2006.jpg
Foto: Roar Johansen
Område Rennesøy (–2019), Stavanger (2020–)
Bispedømme Stavanger bispedømme
Byggeår 1130
EndringerRestaurert i 1966
Arkitektur
TeknikkMur
ByggematerialeStein
Beliggenhet

Sørbø kirke
59°07′41″N 5°38′32″Ø

Sørbø kirke (Sørbø kyrkje) er en langkirke fra 1130[trenger referanse] i Stavanger kommune i Rogaland.

Kirkebygget[rediger | rediger kilde]

Byggverket er i stein og har 100 plasser.

Håkon Christie daterte kirken til midt på 1100-tallet.

Kirken har et nesten kvadratisk kor på 6,05m * 5,95m. Skipet er 11,5m langt og 9,16m-9,27m bredt. Kirken hadde tårn i middelalderen, som ble revet i 1883-1884. I koret er det noen spissbuede vinduer av gotisk stil som kan være satt inn omkring 1300.

Kirken ble hardhendt restaurert i 1883-1884, men restaurert delvis tilbake igjen på 1960-tallet.

Kirkens funksjon i middelalderen[rediger | rediger kilde]

Blant de kongelige kapellene i 1308 var ”sancti Petri de Saurbe” – Peterskirken på Saurbø, som kan ha vært Sørbøkirken på Rennesøy eller Peterskirken i Stavanger. Argumentene for Sørbø på Rennesøy var at Saurbe kan tolkes som Sørbø. Vi har likevel ingen kilder som sier at dette var en Peterskirke. Vi hadde derimot en Peterskirke i Stavanger, men Saurbe er et ukjent stedsnavn. Navnet Sørbø på Rennesøy uttales likevel som ”sorrbe”, som ligger nær opp til skriveformen i 1308. Det er størst sannsynlighet for at Peterskirken i 1308 var Sørbøkirken, og ikke i Stavanger.[1]

Oppgaver som kongelig kapell[rediger | rediger kilde]

Sørbø kirke, sørportal

De kongelige kapellene var grunnlagt av kongen og ble også finansiert av kongemakten.

Ordningen med kongelige kapeller ble godkjent ved et privilegium fra pave Clemens V for kong Håkon Magnusson 5. februar 1308.[2] Prosten ved Apostelkirken i Bergen skulle være leder for kongens 14 kapeller, grunnlagt og dontert av kongen selv eller hans far kong Magnus Lagabøte.

Samme dag ga paven Clemens V[3] også avlatsprivilegium for de 14 kongelige kapellene, til å ettergir henholdsvis ett år og hundre dagers pønitens for dem som besøker kapellene på deres festdag og de åtte nærmest følgende dager. Dette ga kapellene et visst økonomisk grunnlag, ved at en kunne selge avlatsbrev.

De kongelige kapellene hadde kapellaner, En regner med at prestene var skrivekyndige, og sto for skriving av offentlige dokumenter og for lokale kongelige arkiver.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  • Bendix Edvard Bendixen: Stenkirker fra Middelalderen i Ryfylke og paa Jæderen, Fortidsminneforeningens årbog, 1908, side 150-155.
  • Sverre Bagge: Den kongelige kapellgeistlighet 1150-1319, Universitetsforlaget, 1976, side 173.
  • Håkon Christie: Sørbø kirke restaureres, Fedrane kyrkje i Rogaland, 1964, side 41ff.
  • Arne Kvitrud: Stavangers middelaldergeografi : betraktninger om kongens gård og odelskirke i Stavanger, Ætt og heim : lokalhistorisk årbok for Rogaland, 2013.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Noter[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Kvitrud Arne: Stavangers middelaldergeografi : betraktninger om kongens gård og odelskirke i Stavanger, Ætt og heim : lokalhistorisk årbok for Rogaland, 2013.
  2. ^ Diplomatarium Norvegicum 1 nr 113 - http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=114&s=n, jamfør også Regesta Norvegica, bind 3, nr 448 - http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=2683&s=n&str=sørbø
  3. ^ Diplomatarium Norvegicum 1 nr 114 - http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=115&s=n, jamfør også Regesta Norvegica bind 3 nr 449 - http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=2684&s=n,