Bud kirke

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Koordinater: 62°54′28,80005″N 6°54′38,25032″Ø

Bud kirke
Budkirke-HH-08.JPG
Byggeår1717
EndringerRestaurert i 1832, 1967
KirkegårdDet er kirkegård ved kirken
Arkitektur
TeknikkTømret
ByggematerialeTre
TårnOver krysset, fornyet 1947
Kirkerommet
PrekestolLukas Nielsen Gram, 1716
DøpefontTre, 1716
AlterLukas Nielsen Gram, 1716
Plasser230-250
Bud kirke på Commons

Bud kirke er en korskirke fra 1717 i Bud i Fræna kommune i Møre og Romsdal fylke. Den er en del av Den norske kirke og hører til Molde domprosti i Møre bispedømme. I anledning de første nasjonale valgene til Riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814, ble kirken brukt som valgkirke. Ved 300-årsjubileet i 2017 ble det utgitt en bok om kirken.

Bud kirke fra 1717[rediger | rediger kilde]

Nåværende Bud kirke er fra 1717 og hadde 300-årsjubileum i 2017. Peder Strøm var prest i Bud tidlig på 1700-tallet. Den eldre kirken var totalskadd i brann og Strøm var sentral i oppføringen av et nytt kirkebygg. Byggingen av kirken ble påbegynt i 1709 og den var ferdig i 1717 [1].

Byggverket er i tømmer og har en korsform der alle armene er like lange. Innvendig har kirken søyler, dekorert med marmoreffekt. Veggene er malt tømmer i en lys blå farge, ellers er interiøret preget av lyst grått og hvite farge. Kirken har 230-250 sitteplasser. Tårnet har løkkuppel, den kom etter en brann i 1832. En løkformet kuppel var ganske vanlig i årene 1820-1830. Trolig hadde kirken et mer tradisjonelt spisst tårn tidligere. Kirken ligger like nedenfor Ergan kystfort som ble bygget av tyskerne under den andre verdenskrig, kirketårnet var for høyt og kom i ildlinjen til kanonene og kupellen ble derfor demontert den 4. november 1943. Kupellen ble oppbevart på en låve og i 1947 kom den på plass igjen. Kirkeklokkene er av ulik alder. Den eldste og største er omstøpt i 1819 i Trondheim. Den minste er laget i Molde av Kristian Kristensen [1].

Interiøret[rediger | rediger kilde]

En del interiør er bevart helt fra 1717. Kirkebenkene er lukket med dører på enden, dette er fra en restaurering i 1832. En av dørene er original og er lik med tilsvarende dør vi kan finne i Vågøy kirke. Altertavlen og prekestolen er laget av Lukas Nielsen Gram i 1716. Prekestolen har motiv av de fire evangelistene, Matteus, Markus, Lukas og Johannes. Det finnes også et våpenskjold av Fredrik IV og et inntakt timeglass. Det stammer fra dengang det ved lov, var pålagt at ingen preken måtte være over en time lang [1].

Presten Hans Jocumsen Pols gav en messehagel til kirken omlag 1684. Denne var i bruk i over 200 år, i følge inventarlister. Den er bevart og brukes ved spesielle anledninger. Messehahagelen har et stort latinsk kors på ryggen, trolig var det opprinnelig i gull. Selve hagelen er i fløyelsbrokade og har et tykt linfor. Tidlig på 1900-tallet fikk kirken en ny messehagel, mindre og mer moderne i purpurrød fløyel, også denne med gullkors på ryggen. Også denne er ute av daglig bruk og er erstattet av en messehagel laget av ull og lin [1].

Lysekronen midt i kirken har trolig sitt opphav i Mellom-Europa og kom til Bud kirke som gave fra en frue på Gjermundnes. Den kan deles opp i mindre biter og er et pent utført håndverk i messing. På alteret er to lysestaker i messing og disse er preget av alderdom. I anledning en restaurering i 1967 fikk kirken noen vaser. Døpefonten har et sølvfat. Dette og vannkannen er merket med årstallene 1888 og 1766 [1].

Orgelet ble flyttet, ombygd og gjort noe mindre av Vestre orgelfabrikk i Ålesund i forbindelse med restaureringen i 1967. Det er også maleri av kjøpmann Friis og frue. Disse er fra 1717 og trolig er maleriene plassert i kirken fordi kjøpmann Friis har finansiert en del av byggingen i 1717 [1].

Tidligere kirkebygg i Bud[rediger | rediger kilde]

Fiskeværet og havna i Bud har vært en sentral og viktig plass i lang tid. Det ble holdt et riksmøte i Bud i 1533. Dengang stod det en stavkirke i Bud som var annekskirke til Aukra prestegjeld. Kirken i Bud har flere ganger vært herjet av brann. På 1700-tallet var utfallet at kirken ble totalskadd og det måtte bygges en ny kirke [1].

Litt om prestene[rediger | rediger kilde]

Det er dokumentert at Bud hadde egen kapellan fra 1542 og at det har vært prest i Bud sammenhengende siden dengang. I 1644 var en ny prestegård ferdig og Iver Helt flyttet inn som første presten der. Iver Helt markerte seg i Bud, og båter, veier og IOGT-losjen har navn etter han. Det er også bevart et portrettmaleri av Iver Helt i Bud kirke [1].

Peder Strøm var prest i Bud tidlig på 1700-tallet, og sentral i oppføringen av kirkebygget som var ferdig i 1717. Strøm var opptatt av umoralen i samfunnet. «Syvstjernen» var en sammenslutning av pietistiske prester hvor Strøm var medlem. Thomas von Westen var lederen av denne gruppen; han var prest på Veøya. Det ble sendt et brev til kong Christian IV med bønn om hjelp til å få bukt med umoralen ute på bygdene. Kongen var positiv og i 1736 var kong Christian VI i Bud hvor han var med på høgmesse i kirken [1].

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e f g h i Bud Kyrkje. Fra hjemmesiden til Bud Sogelag. (www) (besøkt 10. desember 2017)

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]