Eidsberg kirke
| Eidsberg kirke | |||
|---|---|---|---|
 Foto: Hans Rasmus Glomsrud. | |||
| Område | Eidsberg (–2019) Indre Østfold (2020–) | ||
| Bispedømme | Borg bispedømme | ||
| Byggeår | 1250 | ||
| Endringer | Ombygget og utvidet i 1881 i nygotikk. Omfattende vedlikeholdsarbeide 1958-1961. Taket reparert i 1968. Utvendig vedlikeholdsarbeid i 1981. Altertavle restaurert i 1927 av Amund H. Sørlie. | ||
| Viet til | St. Olav som er avbildet på en steinskulptur over inngangen til kirken. | ||
| Kirkegård | Det er kirkegård ved kirken | ||
| Arkitektur | |||
| Periode | Gotisk/nygotisk, tidligere romansk. | ||
| Arkitekt | Paul Due i 1881. | ||
| Teknikk | Mur. | ||
| Byggemateriale | Stein, til dels en hard kleberstein hentet fra Indre Østfold. | ||
| Tårn | Tårn over våpenhuset. | ||
| Portal | Én vestportal under tårnet, som fungerer som hovedinngang. Tidligere vest- og sydportal til skipet, og sydportal til koret. | ||
| Skip | Hovedskip og tverrskip. | ||
| Kirkerommet | |||
| Prekestol | Fra 1662 av Christopher Ridder. | ||
| Døpefont | Fra ca. 1250 av et Oslo-verksted. | ||
| Alter | Alter fra ca. 1600. Altertavle laget av Christopher Ridder, skjenket av Pastor Hans Bertelsen Mule og Jens Nielsen Bering i 1651. | ||
| Plasser | 450 sitteplasser | ||
| Beliggenhet | |||
 Eidsberg kirke 59°31′12″N 11°15′27″Ø | |||
| Eidsberg kirke på Commons | |||
Eidsberg kirke (også kalt Østfolddomen) ligger i Eidsberg i Indre Østfold kommune i Østre Borgesyssel prosti, og er opprinnelig fra 1200-tallet. Kirken ligger ned mot Glomma ved siden av fylkesvei 124.
Historie
[rediger | rediger kilde]Før dagens gotiske kirke stod det mest sannsynlig en steinkirke i romansk stil. Funn av granittkvadre i tårnmuren og skipets murer, i dagens kirke, tyder på at kirken kom til på midten av 1100-tallet. Rygge kirke i samme fylke kan gi noen indikasjoner på denne kirkens utseende. Fra den eldste kirken er det identifisert en kvaderstein med innhogd sjakkbrettmønster og en annen kvaderstein med runeinnskriften «Odinkar». Dette navnet er uvanlig i Norge, men kjent fra Danmark. Navnet kan vise til biskop Odinkar i Ribe, som Olav den hellige kalte inn for å drive misjonsarbeide i Viken. Der finnes også slike sjakkbrettkvadere. Det er i tillegg bevart et tympanonfelt med en hjort med et kors mellom hornene på høyre side. Den eldste kirken var delvis kledd med granittkvadere, grunnplanen på denne kirken er ikke kjent. Den romanske kirken ble revet rundt midten av 1200-tallet og erstattet av en kirke med vesttårn, skip og kor. Kirken som erstattet den romanske var i gotikk og bygget rundt 1250-1260.
Tårnets østmur har brannskadede steiner og det finnes 1,15 meter under gulvet i tårnfoten et kull- og sotlag, dette tyder på at kirken har brent i middelalderen, rundt år 1420.
Kirken gjennomgikk flere reparasjoner på 1600-tallet, blant annet tårntaket, skip- og kortaket, himlingen og gulvet fikk tilsyn.
I 1700 ble det ført opp et sakristi på kirkens nordre korside.
I 1722 kom Eidsberg kirke på private hender. Grunnen til dette var den dårlige økonomiske tilstanden hos kongemakten etter den store nordiske krigen ved starten av 1700-tallet. I det turbulente året 1814, ble kirken på et tidspunkt brukt som stall og magasinhus av svenske styrker. I 1848 kjøpte Eidsberg kommune kirken.
På slutten av 1800-tallet skjedde det mye i kirkelandskapet i Eidsberg. I 1878 ble både Trømborg og Hærland kirke ført opp, og med Eidsberg kirkes dårlige forfatning ville man også her gjøre noe. Etter at forslaget om å erstatte kirken med en trekirke falt med 29 mot 3 stemmer i kommunestyret, var det klart at et større oppussingsarbeide, etter tegninger av arkitekt Paul Due, skulle settes i gang.
Ombygningen, som ble utført 1880-1881, var svært omfattende. Kirken gikk fra å være en langkirke til å bli en korskirke. Koret og deler av skipet ble revet og erstattet med tverrarmer i tillegg til et mye kortere kor, med sakristi på hver side. Også tårnet ble bygget om. Arbeidet ble utført med moderne teglstein og kirken fikk et gotisk/nygotisk preg.
I årene fra 1958 til 1961 ble det gjort en ny runde med vedlikeholdsarbeid. I tillegg til generell innvendig oppussing og reparasjon, ble det utført en del arkeologiske utgravninger. I 1968 var det taket som skulle repareres før man i 1981 fant det nødvendig å pusse opp kirken utvendig, gjennom sandblåsning og ny maling, i tillegg til at man erstattet alle sinkbeslagene med kobber. Kirketjener Erik Karlsen fikk da ansvaret for utførelsen av blikkenslagerarbeidet.
Til kirkens 750-årsjubileum i år 2000 stod et nytt 25 stemmers orgel klart.
Bygget
[rediger | rediger kilde].jpg)
.jpg)
Ved inngangen til kirken støter man på en portal. Portalen består av tørr og hard kleberstein fra Indre Østfold. Buen øverst på de to søylene i portalen bæres av to mennesker som .[1] Over portalen finnes en figur over St. Olav, som kirken er viet til. En annen ting man kan bite seg merke i er to innhugne kors på venstre side av portalen. Portalen skriver seg fra siste halvdel av 1200-tallet. Inne i selve kirken finnes spor av en gjenmurt sydportal, som kom til syne i 1959, under oppussingsarbeidet.
Over portalen finner man et originalt vindu som under restaureringene på 60-tallet ble satt inn med et glassmaleri laget av glassmester Haugland. Dette glassmaleriet kom til som en testamentarisk gave fra husmann Julius Johansen Skaltorp som ville at også våpenhuset, hvor fattigfolkets kister ble henvist ved gravferder, skulle prydes.
Går man litt til høyre for portalen vil man på den søndre tårnveggen finne et granitthode ca. 8 meter oppe. Dette hodet symboliserer høyden på den kjempen som ifølge legenden skal ha vært med på byggingen av kirken. Videre forteller sagnet at kjempen stod for tømmeret og at han vasset over Glomma og til «Mørkja» Skiptvet for å hente det. Han bar visstnok 12 tømmerstokker på ryggen, mens den trettende ble brukt som vandrerstokk.
I våpenhuset vil man finne flere steiner funnet i området rundt kirken, et kistelokk av stein man fant under gulvet under restaureringen i 1960 og en minnetavle over de falne i Eidsberg under 2. verdenskrig finnes også. I tillegg til dette står det en kirkeklokke fra 1528, som ble brukt helt opp i 70- årene da den fikk en sprekk som ikke lot seg reparere. Klokken ble omstøpt av Friderich Meier i 1730 og bærer utydelig latinsk påskrift: «Gjennom hundre og tre ganger ti år har jeg lydt, tre ganger seks har jeg vært stum mens jeg atter omsmelter klinger. Hans Smidt (er) s(o)g(ne)prest. Jeg er kreve(t av) I (anus) Colstrup O(le) Hersætter T(rond) Foss».
Inventar
[rediger | rediger kilde]I taket på våpenhuset henger det en domsengel, fra før-reformatorisk tid, i tre. Engelen bærer basun og tavle med slik innskrift. «Staar op i død oc komer for dom»
Veien opp i selve tårnet og til klokkene går gjennom en steintrapp i tårnmuren. Klokketårnet inneholder i dag 3 klokker. Klokken som står i våpenhuset ble i 1978 erstattet av Tønsberg-verksted O. Olsen og er den største klokken i tårnet. På denne klokken står: «Land, land, land, hør Herrens ord.» Den mellomstore klokken, som i tillegg er den eldste, står det: «H. Iver Seffersøn soneprest thil Esberch och Thore Seffersøn ann 1625». Den siste og minste klokken stammer fra samme verksted som den største, og ble laget i 1863. Den bærer inskripsjonen: «Jeg ringer støvet i graven favn. Gud favne sjelen i Jesu navn».
Inne i hovedkirken finner man flere severdigheter. Alt av inventar inne skriver seg fra etter reformasjonen, alt utenom døpefonten. Døpefonten er fra rundt 1250 og laget i et Oslo-verksted. Den bærer omfattende dekor, som bla. har gitt inspirasjon til lokale folkedrakter. I bunnen av døpenfonten finner man et hull hvor vannet rant ut og ned i jordgulvet etter dåpen i tidligere tider. I dag ligger det et messingfat fra begynnelsen av 1600-tallet i døpefonten. Over døpenfonten har det fram til 1712 stått et dåpshus, da man flyttet dåpefonten fra nederst til øverst i kirke ble det laget et nytt dåpshus som i dag står på Borgarsyssel museum.
Utenom døpefonten er det alteret som er eldst, og skriver seg fra ca. 1600. Den enkel i sin utforming med listeornamentikk fra renessansen. Det man finner over alteret derimot er langt mer spektakulært. Altertavlen, som ble skjenket av Pastor Hans Bertelsen Mulen, som var prest i Eidsberg, og Jens Nielsen Biering, kom til i 1651. Altertavlen ble laget av Christopher Ridder ved en av de mest anerkjente billedhuggeriene på den tida. Stilen for tavlen er renessansen, men detaljene skriver seg fra bruskbarokken. Nederst på tavlen ser man korsfestelsen med Moses og Aron på hver side. Over dette kan vi se oppstandelsen, før man på topp avslutter man med himmelfarten. Flere av apostlene kan sees på sidene av tavlen i tillegg til Salvator Mundi (Kristus) på toppen som verdens frelser.
Prekestolen i kirken stammer fra 1661 og er også laget av Christopher Ridder. I himlingen henger det en due som symboliserer Den hellige ånd som hviler over presten. Ellers på himlingen kan man se kvinneskikkelser som viser til dydene: Kjærlighet, ydmykhet, håp, tro, utholdenhet og fromhet. De fire evangelistene og Salvator Mundi og finner man foran på selve stolen. Under stolen henger det en drueklase som viser til at prestens forkynnelse skal bære frukt.
Et epitafium (minnetavle) over Hans Bertelsen Mule og familie fra 1658 henger over døren til barnesakristiet. Epitafet stammer fra 1658 og bærer påskriften: «Salig ere de døde som døe i Herren. Ja ånden siger at de hvile aff deris arbeide. Apoc. 14 Jesu Guds søns blod, gjør os rene aff alle synder. 1. Joh.1.». Under står det i tillegg en latinsk inskripsjon som er delvis visket ut.
Koret har to glassmaleriet som er inndelt i to felt med en av evangelistene i hvert av dem. Disse glassmaleriene stammer fra ombyggingen av kirken i likhet med de andre glassmaleriene i kirken og sakristiene. I disse glassmaleriene finner vi symboler som alfa og omega, lammet og davidsstjernen.
Fra 1520 finnes det en alterkalk i sølv (omarbeidet i 1661), og fra 1856 alterkalk og disk i sølv. Det finnes to dåpsfat, det største antageligvis fra begynnelsen av 1600-tallet, mens man i 1703 skaffet seg det minste. Fra første halvdel av 1200-tallet finner man fragmenter fra et emaljert og forgylt (i kobber) relikvieskrin. Fragmentene er, sammen med deler fra Tønsberg og Valdres, en del av det relikvieskrin ved Universitetets Oldsaksamling. Nederst i kirken står figurer av Adam og Eva. Figurene stod opprinnelig ved oppgangen til den fornyede prekestolen, men etter ca. 100 år borte fra kirken står de i dag nederst.
De to lysestakene for kirkelys og den sjuarmede lysestaken i sølvplett tilhører nygotikken. Da kirken ble ombygd kom alterringen, benkene, flere av stolene og galleriet vi ser i dag. Arkitekt Ole Stein tegnet kirkestolene fra 1932. Arkitekt Karl Høie forærte kirken tre store, to små lysekroner og fire lampetter i messing, i tillegg til å gi hovedkirken elektrisk oppvarming og flomlys (1946)[trenger referanse]. Julius Johansen Skaltorp ga i 1935 elektrisk varme til koret. I 1935 ble også en messingkanne til dåpsvannet gitt kirken fra Eidsberg Kvindeforening.
I de senere år har det blant annet kommet lysglobe (1999) og et godt høyttaleranlegg med teleslynge.
Andre bygninger tilknyttet kirken
[rediger | rediger kilde]Etter tegninger av arkitekt O. Stein ble det i 1932 ført opp et kapell liggende vest for kirken med apsis mot syd. Kapellet ble murt opp med tegl på en sokkel av granitt. Over inngangen ser man et rundt glassmaleri med korsmotiv av glassmester G.A. Larsen fra Oslo. De andre glassmaleriene, som også er laget Larsen, har lysmotiv i vinduene og korsmotiv i koret. I det apsidale koret finner man et veggmaleri av Rolf Klemmetsrud, også han fra Oslo. Veggmaleriet viser korsfestelsen, Gudsøye, due, kronet engel og Kristus i mandorla.
Kapellet ble restaurert utvendig i 1964, før det i 1974 igjen fikk et nytt malingsstrøk. I 1975 var det klart for innvendig oppussing, hvor Marianne Mysen fra Mysen fikk oppdraget å restaurere maleriene etter at man bestemte seg for ikke å fjerne dem.
I 1985 ble Kirkestua åpnet der hvor kirkestallen tidligere hadde ligget. Store deler av arbeidet ble utført på dugnad og bygget brukes i dag til konfirmantarbeid, barnekor, barnearbeid og andre kirkelige aktiviteter. Flere foreninger i området benytter seg også av den, i tillegg til at den leies ut til private arrangementer.
Ved siden av Kirkestua ligger et telthus. Like over veien finner man Eidsberg prestegård.
Bilder
[rediger | rediger kilde]-
Inne i kirken -
Altertavle -
Prekestol -
Døpefont -
Klokken fra 1528 -
Treengel hengende fra taket i våpenhuset -
Eidsberg kirke på postkort fra rundt 1920 -
Eidsberg kirke på postkort fra rundt 1920 -
Kapellet fra 1932. -
Eidsberg prestegård. -
Kirkestua og telthuset.
.jpg)
.jpg)
.jpg)
.jpg)
Prester ved Eidsberg kirke
[rediger | rediger kilde]
- før 1536
- Trond Prest 1203-
- Audin Evensen 1224-26
- Sira Torstein Eriksson 1379-
- Guttorm Simondsson 1383-
- Sira Eystein Thordsson 1426-
- Herr Østen 1471-
- Bjørn Aslaksen 1450-80
- Jacob Madsen 1496-
- Gudmund Eilivssøn 1503-
- Halvor Jenssøn (siste katolske prest)
- Sogneprester etter 1536
- ?–ca.1550: Herr Gunder – første lutherske prest
- ca. 1550–1577: Anders Grimssøn
- ca. 1578–1618: Gulbrand Thorbjørnsen
- (1618–1620: Hans Amundsen)
- 1618–1630: Iver Sørensen
- 1631–1667: Hans Bertelsen Mule
- 1667–1707: Christopher Jensen Nannestad
- 1707–1709: Christen Christensen Stud
- 1710–1740: Hans Christensen Schmidt
- 1740–1744: Ludvig Christian Ludvigsen Paus
- 1744–1769: Lauritz Nielsen Bierregaard
- 1770–1785: Johan Peter Thams
- 1785–1801: Jacob Nicolai Wilse
- 1801–1822: Jens Ottesen Holmboe
- 1823–1846: Fredrik Bentsen Wettergreen*
- 1846–1859: Georg Daniel Barth Abel
- 1859–1876: Johan Fredrik Holst
- 1877–1895: Nicolai Fredrik Johan Smith
- 1896–1909: Stener Johannes Tandberg
- 1909–1926: Johan Caspar Sørlie*
- 1926–1934: Anders Hansten Nilsen
- 1935–1951: Gunnar Delhi
- 1952–1964: Ola Tungesvik
- 1964–1975: Sigurd Ingvaldstad
- 1975–1985: Per Kjølberg*
- 1986–1998*: Arne Servan
- 1999– 2008: Knut Hope*
- 2008–2011: Øystein Sjølie
- 2008–2018: Elisabet Yrwing Guthus*
- 2011–2019: Solfrid Leinebø Seljås
- 2019–2022: Magnus Grøvle Vesteraas
*prost
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Steinskulpturer». Den Norske Kirke. 10. januar 2014. Arkivert fra originalen 28. desember 2019. Besøkt 28. desember 2019.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Ekroll, Øystein, Med kleber og kalk, Norsk steinbygging i mellomalderen 1050-1550 ISBN 82-521-4754-2
- Trond Degnes, m.fl. (2000). "Østfolddomen" : et festskrift i anledning Eidsberg kirkes 750 årsjubileum. [Eidsberg menighetsråd]. ISBN 8299569001.
- Eidsberg menighet, Eidsberg kirke, 1250 (folder).
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (no) «Eidsberg kirke». Kirkesøk. Den norske kirke.
- (no) «Eidsberg kirke». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- Sigrid Marie Christie, Håkon Christie. Eidsberg kirke i Norges Kirker utgitt av NIKU og KA
Kirkearkitektur | ||
|---|---|---|
| Kirkebygningen |  | |
| Monumenttyper | ||
| Bygningsdetaljer | ||
| Dekorasjon | ||
| Inventar | ||
| Perioder | ||
| Kirker i Norge | ||