Røros kirke

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Røros kirke
Røros kirke
Byggeår 1784
Kirkegård Det er kirkegård ved kirken
Arkitektur
Periode senbarokk
Arkitekt usikkert
Kirkerommet
Prekestol prekestolsalter
Plasser 1600
Røros kirke på Commons

Koordinater: 62°34′39″N 11°23′16″Ø Røros kirke, eller Bergstadens Ziir er en langstrakt åttekantet kirke[1] fra 1784 i Røros kommune i Sør-Trøndelag fylke. Den ligger øverst i Kjerkgata i Røros og er sognekirke i Røros sogn i Gauldal prosti, Nidaros bispedømme.

Dette er Norges femte største kirkebygg og regnes blant de ti viktigste kirkebyggene i landet etter reformasjonen og et av landets viktigste kulturminner.[2] Over inngangsdøra til kirken står det: «Til Guds Ære og Bergstadens Ziir». Ziir betyr pryd og har gitt kirken dets tilnavn.[2] Kirken ble innviet 15. august 1784.[3] Det var den første steinkirken bygget etter reformasjonen i Trøndelag.[4]

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Den hvitkalkede steinkirken hever seg over alle andre bygg på Røros. Den har omkring 1600 sitteplasser.[5] Den største kirkeklokken er støpt i Amsterdam i 1730 og veier 900 kg.[6] Kirken har 3 klokker og 2 orgler, det eldste orgelet fra omkring 1700. Bygget avvek fra tradisjonen ved at hovedinngangen er orientert mot sørøst mens kor med alter er i nordvestlig ende.[2] I andre enden av kirkegården står Røros kapell, en rund stenbygning som brukes både som gravkapell og til konserter og gudstjenester. På Røros kirkegård er forfatteren Johan Falkberget gravlagt.

Stephan Tschudi-Madsen skriver at kirken har en ren og stram stil, at dens barokkformer gir «inntrykk av kraft og styrke» og at byggearbeidene er preget av bergmennenes tekniske kunnskaper og praktiske innsikt.[6] Kirken er preget av flere stilarter, særlig i interiøret, mens eksteriøret i hovedtrekk er klassisisme ifølge Brænne. Bygget er ifølge Brænne et av de fremste eksemplene på en klassisk åttekantkirke. Grunnplanet har preg både av langkirke og sentralkirke med et midtparti som en langstrakt åttekant. Våpenhuset utgjør nedre del av tårnet og er nesten kvadratisk. Tårnet er fundamentert uavhengig av bygget ellers. Tårnet er spesielt fremhevet med utvendige detaljer forsterket med bruk av mørke farger mot hvit bakgrunn. Tårnet er delt i tre markerte seksjoner. Den store takkonstruksjonen, etasjeskillerne og sakristiet er utført i treverk. Taket over midtpartiet er et halvvalmet mansardtak tekket med tjæret trespon. Innvendig har skip og kor tønnehvelvet, bordkledd tak. Tidligere var trolig bordene dekket av malt papp. Sakristiet har saltak med gavl mot nordvest. Takene var opprinnelig smurt med milebrent tjære tilsatt biter av trekull. Kirken hadde opprinnelig tregulv av brede bord, men fikk i 1915 fliser. Konglosjen er på galleri ved østveggen, losjen stikker noe ut fra galleriet og har seks rokokkofyllinger i front. Kirken har originale sidepulpiturer på skipets vegger mot nord og syd, og på østveggen under kongelosjen. Stolradene i pulpiturene ble leid ut for ett år om gangen på auksjon for å skaffe inntekter til kirken. Dette skal være det eneste stedet i Norge som praktiserte en slik ordning. Mange deler av interiøret er marmorert.[2]

Alterseksjonen med prekestol og orgel i samme seksjon med gallerier

Alterbildet fremstiller nattverden og er 244 cm høyt og 206 cm bredt. Det er utført i olje på lerret trolig av Jørgen Lyng fra Trondheim. Prekestolen har en lydhimling. Til siden og litt tilbaketrukket for prekestolen er det prekestolgalleri omtrent i høyde med prekestolen, over disse er orgelet med orgelgalleri. Like bak prekestolen er det et lite presterom, et prestesakristi.[2]

Noen av maleriene i skipet:[2]

Historie[rediger | rediger kilde]

Kjerkgata på Røros i 1869.
Harald Sohlberg: «Efter Snestorm, Lillegaten Røros»

Omkring 1740 var forfallet i den første kirken på stedet tydelig og biskop Hagerup skrev at den var begynt å falle ned på sørsiden. Biskop Gunnerius noterte i 1772 at kirken sto «meget på Fald» og innbyggerne planla å reise en ny og større. I 1774 begynte innbyggerne å spare penger til ny kirke. Det var debatt om kirken skulle være av stein eller mur. Direktør Peder Hiort sørget for at det ble en bygning i mur («Kampesten»).[7]

Det er usikkert hvem som egentlig var arkitekt for kirken. Bygget ble trolig oppført etter tegning av byggmester Naumann, og Peder Ellingsen skal også ha laget to modeller mens diskusjonen om materialvalg pågikk. Ingen av de originale bygningstegningene er bevart, mens en tremodell er bevart.[8] Peder Hiort var selv utdannet teolog og faren hadde innvandret fra Slesvig.[7] Murmester Peter Leonard Neumann er nevnt som arkitekt, men det er uklart om han detaljformet bygget. Byggherre var Peder Hiort og han antas å ha hatt avgjørende innflytelse på utformingen av bygget. Det gjelder trolig også Ellingsen og Aspaas. Kongsberg kirke var et klart forbilde,[2] men uten Kongsbergkirkens dekorative rikdom.[9] Hosar tror at Røros kirke i likhet med de andre åttekantkirkene hadde utspring i nederlandsk kirkearkitektur, men veien fra Nederland til Røros var lang.[10]

Overstiger Henning Floer ledet byggearbeidet, Phillip Mohr ledet murarbeidet. Peder Ellingsen og Svend Aspaas sto for trearbeid og innredning. Mohr ble underveis erstattet av Aspaas som fullførte bygget (blant annet tårnet) og skal ha utført et glimrende arbeid til Hiorths tilfredshet. Planering og fundament var klart høsten 1779. Murene ble laget av skifer trolig fra Sundlien eller Gammelvoll-lien med kalk som bindemiddel, og kalk ble hentet fra et brudd ved Tolga. Etterhvert som murene ble høyere sørget overstiger Floer for å anlegge broer fra terrassene bak kirken slik at steinlassene kunne kjøres rett ut på muren. Kirken kostet i alt 23.000 riksdaler, av dette var 40 riksdaler påskjønnelse til Aspaas, 140 til Peder Ellingsen og 100 til Floer - dette var utenom den faste lønnen ved verket.[7] Det skal ha gått med 10.500 lass stein samt kalk og sand.[11]

Det er usikkert hvem som sto for utforming av bygget. Murmester Peter Leonard Neumann, direktør Peder Hiorth og byggmester Peder Ellingsen medvirket på ulike måter. Blant de som var med i arbeidsstokken finner man blant annet Svend Aspaas som arbeidsformann.[12]

Røros Kobberverk bekostet kirken, og verkets merke, kobbersymbolet over bergjern og feisel, ble satt på tre av sidene på tårnveggen. Gruveredskapene er lagt feil - skaftet til hammeren (bergjernet) peker mot venstre, mens en bergmann normalt ville holdt dette i høyre hånd og feiselen i venstre (hammeren slås på feiselen). Kirken tilhørte kobberverkets «partisipanter» til 1865.[13] Kirken har gallerier med lukkede sittplasser (pulpiturer) skjermet gardin mot resten kirkerommet. Galleriene går ikke helt rundt, men er oppdelt i sidegalleri og galleri bak i kirken.[10]

Kirken ble i 1865 overført fra kobberverket til Røros kommune.[14]

Restaurering[rediger | rediger kilde]

Foto Anders Beer Wilse omkring 1900

I 1904 ble bygget pusset opp utvendig blant annet ved at kalkpussen ble erstattet av sementbasert puss. Malingen på kvaderne ble da fjernet. I 1963 ble fasaden delvis tilbakeført.[2]

Kirken var stengt i perioden september 2008 - desember 2010 pga. omfattende restaureringsarbeider, og ble gjenåpnet med festgudstjeneste 12. desember 2011. Et nytt orgel fra orgelbygger Ryde og Berg ble første gang brukt juleaften 2012,[15] og offisielt innviet 5. januar 2013.

Tidligere kirke[rediger | rediger kilde]

Området rundt Røros var tidlig på 1600-tallet nesten ubebodd, bare en håndfull gårder lå spredt i skogsområdet. Den forrige kirken, «Gammel-kjerka», ble oppført på ett år og sto klar i 1650 og ble da regnet som anneks under Holtålen. Gerhard Schøning beskrev bygget på sin reise i 1773: Det skal ha vært en anselig trebygning med doble vegger der den innerste veggen sto på "Træe-Pillere", den hadde et høyt tårn og var innvendig rikt utstyrt.[16] Schøning laget også en tegning som viser en kirke med basilikaform - en liten brukt form på 1600-tallet i Norge.[17] Ifølge Tschudi-Madsen var den oppført i tømmer.[6] Dette bygget var orientert nord-syd og plassert rett utenfor nåværende kirkegårdsport og midt dagnes trase for Kjerkegata.[2]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Rasmussen, Alf Henry (1993). Våre kirker. Norsk kirkeleksikon. Kirkenær: Vanebo forlag. ISBN 82-7527-022-7.
  2. ^ a b c d e f g h i Brænne, Jon (2003). «Bergstadens Ziir; Røros kirke. Tilstand og tiltak». Rapport 1. Oslo: NIKU. ISBN 82-8101-000-2. 
  3. ^ Røros kirke/Viktige årstall fra Bergstaden.org
  4. ^ Søraa, Gerd (1976). Trøndelag. Oslo: Gyldnedahl. 
  5. ^ Røros kirke/Interiørbeskrivelse fra Bergstaden.org
  6. ^ a b c Tschudi-Madsen, Stephan (1975). 3 steder i Norge - Nusfjord, Røros, Stavanger. Oslo: Farverådet. ISBN 8290135041. 
  7. ^ a b c Guldal, Olav (1934). Røros-kirkens historie. Festskrift i anledning Røros kirkes 150 års jubileum. Røros: Røros menighetsråd. s. 13ff. 
  8. ^ Pedersen, Svein Henrik: Kirkebygging i Søndre Trondhjems amts landdistrikter 1780-1851. En undersøkelse av lokal- og sentraladministrative forholds betydning for behandlingen av og holdningene i kirkebyggesaker. Hovedoppgave, Universitetet i Trondheim, 1992.
  9. ^ Fett, Harry (1927). Norsk kunsthistorie. Oslo: Gyldendal. s. 52–54. 
  10. ^ a b Hosar, Kåre (1992). Sør-Fron kyrkje. Sør-Fron: Sør-Fron sokneråd. ISBN 8272750643. 
  11. ^ Kvikne, Olav (1942). Bergstaden. Aschehoug. 
  12. ^ Røros kirke/Personer og ansatte fra Bergstaden.org
  13. ^ Øisang, Ole (1942). Rørosboka : Røros bergstad, Røros landsogn, Brekken og Glåmos kommuner. 3: Røros Kobberverks historie. Røros: Rørosbokkomiteen, kommisjon hos Globus-forlaget. 
  14. ^ Øisang, Ole (1942). Rørosboka : Røros bergstad, Røros landsogn, Brekken og Glåmos kommuner. 5 : Røros Kobberverks historie. Røros: Rørosbokkomiteen, kommisjon hos Globus-forlaget. 
  15. ^ Nesvold, Nils Kåre (24. desember 2012). «Innviet nyorgelet». Arbeidets Rett. Besøkt 1. april 2014. 
  16. ^ Falkberget, Johan (1934). Bergstadens første kirke. Festskrift i anledning Røros kirkes 150 års jubileum. Røros: Røros menighetsråd. s. 8ff. 
  17. ^ Schøning, Gerhard (1968). Tegninger samlet eller utført av Gerhard Schøning i forbindelse med hans reiser i 1770-årene og hans arbeider med norsk historie og topografi. Oslo: Foreningen til norske fortidsminnesmerkers bevaring. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]