Våler kirke (Østfold)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Koordinater: 59°29′18,6″N 10°52′4,98″Ø

Våler kirke (Østfold)
Våler kirke (Østfold) TRS 070804 041.jpg
BispedømmeBorg bispedømme
Byggeårslutten av 1100-årene
Endringer1714, 1867, 1961-'63
Viet tilJomfru Maria
KirkegårdJa, omgitt av steingjerde fra 1854
Arkitektur
Teknikkmur
Byggematerialebruddstein
Takrytterja
Korja
Skipenskipet
Kirkerommet
Prekestolmed himling, fra 1697
Døpefontmed himling og messingfat, fra 1697
Alterfra 1867, altertavle fra 1636
Diverseemaljert messingkrusifiks fra det 12. århundre
Beliggenhet

Våler kirke
59°29′19″N 10°52′5″E
Våler kirke (Østfold) på Commons

Våler kirke er en middelalderkirke i Kirkebygden, Våler i Vestre Borgesyssel prosti. Rundt kirken ligger kirkegården, som siden 1854 er omgitt av et steingjerde.

Kirken er en nøktern romansk bygdekirke, bygget mellom år 1150 og 1200. Fundamentet er av stein på leirgrunn, og veggene selv er murt opp hovedsakelig av bruddstein fuget med kalkmørtel. Stenene som ble plassert på hjørnene og i buene har blitt noe tilhugget. Under arkeologiske utgravninger foretatt samtidig med reparasjonene i 1961-'63 ble det gjort myntfunn, men ingen funn som antydet at det skal ha vært en kirke på stedet tidligere.

En av kirkens klokker er trolig støpt før 1160 mens den andre er fra 1799 og støpt av Borger Riise i Tønsberg. Andre klenodier er blant annet et krusifiks fra midten av 1200-tallet fra Limoges i Frankrike og skap-orgelet fra ca. 1781 (bygget av Niels Samuelsen Dæli).

I 1814 ble det avholdt valg til Riksforsamlingen på Eidsvoll i kirken.[1]

Ombygninger, utvidelser, reparasjoner og restaureringer[rediger | rediger kilde]

Fra 1620 er det kjent at kirken hadde takrytter og våpenhus, mens sakristiet først omtales i 1821. Takhimlingene i kirkeskipet og koret stammer fra reparasjonene som fant sted i 1714, samtidig med at takkonstruksjonen ble skiftet ut.

I 1714 ble samtidig flere kor, kalt chores, lagt til. I kirkens kor (over klokkerstolen) ble Bergskoret føyd til, mens Flesbergkoret ble plassert ved nordveggen og organistkoret ble bygget over alteret. En kuriositet er at Vålers første organist, Ole Pedersen Eng, mente at han hadde råderett over orgelgalleriet. Fra dem som valgte å oppholde seg på orgelgalleriet krevde han derfor 1 skilling i avgift.

I årenes løp har kirken blitt ombygget, påbygget og endret flere ganger. Allerede i middelalderen ble sørportalen murt igjen, mens korbuen ble utvidet fra 1,5m bredde til 3,8m i 1714. Inntil man rev vestveggen i 1867, hadde portalen i denne veggen samme bredde som korbuen. I 1867 foretok man også flere andre endringer, vinduene i skipet og koret ble utvidet, og et nytt våpenhus ble bygget. I våpenhuset ble det gjort plass for et utvidet orgelgalleri.

Den siste gangen større vedlikehold ble utført var i 1961-1963. Da fikk kirken nytt gulv, og sakristiet, våpenhuset og gavlene fikk nytt panel. Vinduene i skipets og korets nordvegger ble også murt igjen. Kirken fikk dessuten elektrisk oppvarming istedenfor vedovner.

Kirkens inventar[rediger | rediger kilde]

I middelalderen var kirkens hovedalter viet til Maria plassert i koret mens et sidealter kalt «korsalteret» befant seg omtrent der prekestolen står i dag. Fra 1500-tallet av hadde kirken faste benker.

Alteret og altertavlen[rediger | rediger kilde]

Altertavlen ble gitt til kirken av sogneprest Peder Hansøn Prydz og hans kone Karen Olsdatter i 1636. Den har malte felter som viser nattverdinnstiftelsen og oppstandelsen. Til høyre for bildet av nattverden står en skulptur av Moses og til venstre en av Aron. Oppstandelsesscenen flankeres av evangelistene med deres symboler, Markus og Johannes står på høyre side og Matteus og Lukas på venstre. Disse skulpturene skal være blant de beste i Norges kirker. Altertavlen ble innrammet i 1960-årene.

Alteret selv er antagelig fra 1867, mens alterringen fra 1714 ble byttet ut med en ny under restaureringen i 1867.

Krusifikset[rediger | rediger kilde]

Krusifikset på alteret ble funnet inne i kirken, omtrent der prekestolen står i dag, under utgravningen i 1961. Det er laget i Limoges i Frankrike på midten av det 13. århundret i emaljert messing. Korsarmene og den nederste delen av korset har antagelig vært pyntet med steiner av farget glass, men disse mangler i dag. Da korset ble funnet, var det sterkt skadd og det er nå restaurert blant annet med et nytt trekors. I Universitetets oldsaksamling befinner det seg dessuten et krusifiks av tre fra samme periode som stammer fra Våler kirke.

Døpefonten[rediger | rediger kilde]

Den åttekantede døpefonten og himlingen over stammer fra 1697 og er utskåret i tre. Døpefonten har føtter formet som dyreklør, mens himlingen er pyntet med akantusranker på sidene og en kristusfigur på toppen. Dåpsfatet er av messing og har i bunnen en scene som forestiller Marias bebudelse. Fatet er antagelig laget i Nürnberg på 1500-tallet.

Prekestolen[rediger | rediger kilde]

Som altertavlen er også prekestolen med himling en gave fra sogneprest Peder Hansøn Prydz. Prekestolen er sekskantet, og har utskjæringer som avbilder de fire evangelistene og latinske bibeltekster. Prekestolen bæres av en søyle utformet som Samson, det antas at denne søylen er fra 1600-tallet.

Maleriene[rediger | rediger kilde]

Maleriene som henger på vest- og nordveggene i skipet er fra rundt 1790. De var tidligere en del av brystningen på galleriet, og motivene på dem er «utdrivelsen fra paradiset», «Jakobs drøm», «Isaks ofring», «de fire evangelistene», «Jesu fødsel», «hudflettingen av Jesus», «Jesus krones med tornekronen», «Pilatus på dommerens sete», «oppstandelsen» og «Jesu himmelfart».

Annet inventar[rediger | rediger kilde]

I kirken henger en salmetavle man antar stammer fra 1780, og dermed en av Norges eldste.

På søylene som bærer galleriet henger to treskulpturer, en av Peter med nøklene og en av Johannes med kalken. I skipet og koret henger to lysekroner, en med 24 armer og en med seks. Begge ble gitt til kirken av Tora Erlandsen henholdsvis i 1931 og '34.

Kirkeklokkene[rediger | rediger kilde]

Våler kirke har to klokker: Den romanske klokken ble trolig støpt før 1160, den er 58 cm høy og har en diameter på 63 cm. Den nyeste ble støpt av Borger Riise i Tønsberg i 1799 og er 55 cm høy med en diameter på 73 cm.

Kirkens orgler[rediger | rediger kilde]

I 1792 fikk kirken sitt første orgel takket være sogneprest Johannes Henrik Berg. Han kom fra en stilling som residerende kapellan i Vang menighet ved Hamar, og var vant til at et slikt instrument var å finne i kirken. Det spørs om ikke dette var vanligere i byene enn i bygdene på den tiden. Orgelet han kjøpte for sine og menighetens midler i 1791, var et ca. to meter høyt skaporgel med åtte registre. Det ble kjøpt brukt fra Abildsø gård i Aker. Man mener at det ble bygget i 1780-årene av Niels Samuelsen Dæli fra Nes på Hedmark, ettersom en Niels Samuelsen etterlot sitt navn innrisset inne i orgelet på et sted der orgelbyggerne gjerne etterlot sine bumerker. Dateringen blir bekreftet av stemmene orgelet har. Det har en engelskinspirert disposisjon, noe som var vanlig på denne tiden.

Orgelet ble plassert i det som kaltes organistkoret, et galleri over alteret. Antagelig er en lav takhøyde her grunnen til at orgelskapet mangler sitt toppstykke. Under reparasjonene som ble utført i 1867 måtte orgelet flyttes til vestgalleriet, da organistkoret ble tatt ned. Rundt samme tid ble orgelskapet overmalt med en gulbrun okerfarge.

Skaporgelet er unikt, det er et av de eldste spillbare orglene i Norge, og videre finnes det bare to i hele landet som er bevart i sin helhet. Det andre står på Norsk FolkemuseumBygdøy.

I 1868 fikk kirken et nytt orgel i testamentarisk gave fra Else Mansdatter Kobbel. Dette orgelet ble bygget av Amund Eriksen fra Kristiania og også plassert på vestgalleriet. Etterhvert overtok dette skaporgelets rolle som hovedorgel.

Det nye orgelet begynte å svikte i 1946, og ble da byttet ut med et hammondorgel. De to gamle orglene ble demontert og lagret. Det eldste ble lagert i kjelleren til Våler aldersheim, der orgelskapet fra tid til annen ble brukt til å lagre maling.

Etter kirkens foreløpig siste store vedlikehold i 1961-1963, ble hammondorgelet solgt og de to gamle orglene ble hentet tilbake til kirken. Skaporgelet ble plassert i koret, og det andre på galleriet.

Under restaurasjonen av skaporgelet i 1977 kom det fram at orgelskapet selv opprinnelig hadde vært beiset med en rødbrun oljebeis som ble ådret slik at den lignet mahogni, trepipene som pyntet dørene var belagt med bladsølv og labieåpningene var sortmalte. Dørene var dessuten dekorert med bladgull. I 1977 ble orgelet dessuten utbygd fra fire til åtte stemmer. Orgelverket ble restaurert av Ernst Junker fra Sandefjord, og orgelskapet av Henry Mathiesen i samarbeid med konservator Odd Helland.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Gjenskapte Våler fra 1814». Moss Avis. 4. mars 2014. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]