Grødem kirke

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Grødem kirke
Grødem kirke.jpg
Område RandabergRediger på Wikidata
Bispedømme Stavanger bispedømmeRediger på Wikidata
Byggeår 2000
KirkegårdDet er kirkegård ved kirken
Arkitektur
Arkitekt Ove Morten Berge
TeknikkMur
ByggematerialeMurstein
Beliggenhet

Grødem kirke
59°00′32″N 5°39′01″Ø

Grødem kirke er en kirke bygd i en vifteplan fra 2000 i Randaberg kommune, Rogaland fylke.

Grunnsteinnedleggelse skjedde 14/8-1999 og kirkebygget ble vigslet 28. mai 2000 av biskop Ernst Baasland.

Byggverket er i betong og har 500 plasser.[trenger referanse] Arkitekt var Ove Morten Berge.[trenger referanse]

Kirkebygget ligger på en høyde i et etablert boligområde, godt synlig fra Byfjor­den, som er hovedinnseilingen til Stavanger.

Grødem kirke har en ny og uvanlig form[omstridt ], men bindes til tidligere kirker gjen­nom grunnleggende planprinsipper og symboler.[trenger referanse] Tankene bak utformingen av kir­ken har vært fellesskapet omkring alterbor­det, aksen øst-vest og lyset som det ånde­lige element.[trenger referanse] Aksen øst-vest, livsaksen fra fødsel til død, knytter også bygget til tidli­gere kirkebygging. Til denne symbolaksen knyttes kirkegården, klokketårnet, kirkerom­met og korset. Kirkebygget ligger som et punkt på aksen mellom gravlunden og kor­set på toppen av haugen, bak kirken.[trenger referanse]

Fra parkeringsplassen beveger man seg opp kirkebakken hvor man opplever den storslåtte[omstridt ] utsikten mot fjord og fjell i Ryfylke. Bevegelsen oppover kirkebakken stoppes av symbolaksen som fører inn i kirken. En veggskive av naturstein danner beskyttelse mot nordlige vinder, og marke­rer samtidig øst-vest-aksen mot hovedinn­gangen. Veggskiven skjærer seg gjennom værhuden og formidler på denne måten bevegelsen videre inn i bygget. På skiven hviler en lav baldakin som bidrar til å sette stemningen for selve entreen. I våpenhuset stiger taket mot kirke­rommet. Våpenhuset er relativt svakt be­lyst, for å forsterke dragningen og forventningen til det mer opplyste kirkerommet. I kirkerommet stiger taket videre til det høy­este punktet, som er over alteret. Rommet fylles av dagslys.

Fondveggen bak alteret er splittet av en smal, vertikal spalte, som gir utsikt til det 13 meter høye stålkorset plassert på høyden bak. Fondveggen er dermed ikke en grensevegg mot øst. Visuelt og symbolsk fortsetter aksen mot evigheten, mot håpet. Alterbordet danner senterpunktet, som alt springer ut fra.

Alteret og nattverdsbor­det er det fysiske og symbolske sentrum og menighetens samlingspunkt. Byggets sirkulære form understreker fellesskapet omkring nattverdsbordet. Formen åpner seg mot øst, og gir rommet en retning, i tråd med tradisjonelle kirkebygg. Utvendig fremtrer kirkerommet tydelig i forhold til de omkringliggende funksjonene, bade i form, materialer og målestokk. Menigheten om­favnes av en tung og beskyttende mur, som gir trygghet mot «verdens støy». Den 9 m høye, buede veggen er skille mellom det sakrale rommet og den profane delen av bygget og kjennes hele tiden igjen når man beveger seg i bygget. Visuelt svever taket over den buede veggen.

Takkonstruksjonen består av limtredra­gere som hviler på den buede ytterveggen og på to sirkulære betongsøyler som samler takets form. Mellom dragerne slippes dagslyset inn. Lyset siles gjennom en spi­lehimling som bidrar til a gi takflaten en se­mitransparent karakter. På denne måten oppheves takets visuelle barriere mot him­melen.

Det sentrale kirkerommet har ca. 300 sitteplasser. Kirkerommet omkranses av menighetssalen, kirkestuen, kjøkkenet og de administrative funksjoner. Det er mulig å knytte menighetssalen og kirkestuen til kirkerommet ved å åpne 5 m høye folde­vegger. Derved kan kirkerommet utvides med ca. 200 sitteplasser. I kjelleren er det forskjellige lager- og aktivitetsrom.

Alteret består av en polert granittplate som bæres på glass. Døpefonten er plas­sert inne blant menigheten for å tydeliggjøre deres rolle som vitner til seremonien. Fonten er hogd ut av en granittblokk. Talerstolen og lesepulten er samlet til ett «Ordets sted». De liturgiske møblene er plassert slik at de danner en trekant. Det er kunstneren Per Odd Aarstad som har stått for utformingen av alteret og altertavlen. Det har vært viktig å velge materialer som kan eksponeres med sitt genuine, usminkede uttrykk. Overganger mellom materialer er klart definert for å fremheve de enkelte materialers stofflighet og for a skape en konstruktiv klarhet.

Utvendige vegger i kirkerommet er av rå, plateforskalet betong. Glass er fuget inn i åpningene eller lagt utenpå betongflaten slik at fokus settes på åpningene og vegg­skivene, ikke på innrammingen av glasset. Innvendig i kirkerommet er veggene av hvit tegl. Ytterveggene i funksjonsdelen er byg­get i lette konstruksjoner som glass og tre, for at denne delen skal åpne seg mot kirke­bakken og danne kontrast til kirkerommet.

Gulvet i symbolaksen, i alterpartiet og tilknytning tildøpefont er skiferbelagt. I kirkerommet ellers er gulvet utført i slipt, farget betong. Det er benyttet merbau parkett på gulvet i menighetssal og kirkestue og ensfarget vinylbelegg i kontorfløy og kjøk­ken. Innvendige lettvegger er kledd med gips eller bjerkefiner.

Alterutsmykning (glassmaleri av den oppstandne Kristus), alterbord (en steinblokk som hviler på en klippe av glass), døpefont og prekestol ved Per Odd Aarrestad. Han har benyttet glass, stein og stål.

Orgelet ble bygget av Ryde & Berg i 2008 og innviet i mars 2009. Det har 19 stemmer fordelt på to manualer og pedal. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]