Alterskap

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Alterskapet fra Mariakirken i Bergen

Et alterskap har hengslede dører som kan lukkes slik at bildene kan skjules eller vises etter liturgiske krav. Alterskapet brukes også på alteret.

I senmiddelalderen besto altrene i Norge og Nord-Europa oftest av et snekret, utskåret, malt og forgyllet alterskap. Rommene i alterskapet var ofte fylt med figurer av helgener eller figurerer som fremstiller en historie. Disse skapene var en viktig del av sengotikkens kunst. Den flamske malerne Hubert og Jan van Eyck laget også alterskap, blant annet alterskapet i St. Bavo-katedralen i Gent.[1]

Alterskap i Norge[rediger | rediger kilde]

Alterskapet i Ringsaker kirke, lukket (øverst) og åpent.

Alterskap og annen kirkekunst i norsk senmiddelalder ble blant annet importert fra de nordtyske hansa-byene, særlig Lübeck. Opphavet til det enkelt gamle alterskap i Norge har tildels vært usikkert. Flere av disse har trolig vært laget av lokale kunsthåndverkere i Norge med Lübeck-stilen som forbilde.[2] Kristin Kausland viser i sin avhandling at materialbruk og teknikker var lokale og del av en håndverkstradisjon som overlevde gjennom høy- og senmiddelalderen, og til 1700-1800-tallet. Et par alterskap importert fra det nordlige Nederland har overlevd i kirker på norskekysten, mens ikke et eneste eksemplar har overlevd lokalt i Nederland.[3][4]

Sigurd Grieg beskriver perioden 1450-1530 som alterskapenes store periode i Norge. For eksempel har Grip stavkirke et alterskap fra omkring 1520 og Ringsaker kirke et fra omtrent samme tid. En lite trefigur fra rundt 1500 i Hasvik kirke i Finnmark viser eksempel på fint kunsthåndverk. Utenom alterskapene i Onsøy kirke (opprinnelig fra Hallvardskirken i Oslo) og Mariakirken i Bergen, er alle bevarte alterskap fra kirker på landet. Grieg antok at alle alterskap var innført til landet og at norsk billedhuggertradisjon hadde gått sterkt tilbake etter svartedauden omkring 1350. Det var særlige gjennom hanseatene at nordtyske alterskap ble importert og havnet i kirkene i Nord-Norge. Fra Flandern ble det også innført alterskap i senmiddelalderen.[1] Kristin Kauslands avhandling viser at håndverkskunstens ble videreført i Norge etter svartedauden og til reformasjonen.[4]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Grieg, Sigurd (1955). Ringsaker kirkes gamle herlighet: kulturhistoriske studier over nederlandske og nordtyske alterskap i Norge. Lillehammer: De Sandvigske samlinger. 
  2. ^ Firehundreårsnatten er avlyst. Morgenbladet, 19. januar 218, s. 37.
  3. ^ «Disputas: Pigmenter og treverk, forgylling og penselstrøk – en reise under overflaten på middelalderens kirkekunst». www.hf.uio.no (norsk). 24. november 2017. Besøkt 3. april 2018. 
  4. ^ a b «Svartedauden stoppa ikkje norske kunstnarar: Laga vakre alterskåp». Apollon (forskningsmagasin UiO) (norsk). 30. april 2018. Besøkt 28. mai 2018. «Såkalla «Lübeck-skåp» er utsmykka alterskåp som har pryda kyrkjer langs norskekysten heilt nord til Troms, og som vart importerte til Noreg i tida kring år 1500. Men ikkje alle kom frå Lübeck. Det oppdaga Kristin Kausland, som nyleg tok doktorgraden i konservering som den første ved eit norsk universitet. Nokre skåp kan endåtil vere laga her heime.» 

Se også[rediger | rediger kilde]