Kors

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Gammelt kors
Dekorativ korstegning på en eldre svensk runestein.
Plusstegn
Plusstegn som rettvinklet, likearmet kors ble matematisk symbol for addisjon på 1400- og 1500-tallet. Tegnet kan ha utviklet seg som en forenkling av et (latin for «og»).
Krsitent kors
Kors i ulike formvarianter er hovedsymbol i kristendommen, som tegn på Jesus Kristus, korsfestelsen, de troendes frelse, døden, kirken og mye annet.

Kors (latin crux, gresk σταυρóς, stafros) er en grafisk figur der to linjer krysser hverandre, vanligvis i rett vinkel. Kors er også gjenstander med denne formen og bilder av den. Korstegn brukes særlig som matematisk symbol for addisjon og positivt fortegn. En kors- eller T-formet marterpæl ble også brukt som tortur- og henrettelsesinstrument da Jesus fra Nasaret ble korsfestet.[1][2][3][4] Korsformen har siden gradvis blitt hovedsymbol i kristendommen og kirken. Kors i en mengde enkle og forseggjorte formvarianter brukes som symbol i kirkekunst og andre steder samt som figur i mønstre, dekorasjoner, skrifttegn, flagg, våpenskjold, logoer, bumerker og andre kjennetegn.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Et utvalg korsfigurer fra oldtida. Illustrasjon fra Curious Myths of the Middle Ages (1868) Et utvalg korsfigurer fra oldtida. Illustrasjon fra Curious Myths of the Middle Ages (1868)
Et utvalg korsfigurer fra oldtida. Illustrasjon fra Curious Myths of the Middle Ages (1868)
Formvarianter av kristne kors. Illustrasjon fra Lexikon der gesamten Technik (1904)

Oldtid[rediger | rediger kilde]

Korsets opprinnelse er omdiskutert. Kors er et ganske enkelt tegn, så det er ikke overraskende at folk mange steder gjennom historien har gjengitt det både som en enkel strekfigur og som mer forseggjorte og fantasirike avbildninger. Korset er brukt som et magisk symbol, i vestlig kultur har det ofte en religiøs tilknytning, og noen har ansett at korsfiguren bringer hell og lykke.

Korset har vært et symbol som har blitt brukt i mange kulturer gjennom hele historien. Avbildninger fra steinalderen viser en form for kors. Det ble brukt av mange av oldtidens kulturfolk, og kanskje er det gamle Egypt mest kjent i så måte. Korssymboler av mange forskjellige typer er kjent i Midtøsten, antikkens Hellas, Romerriket, Asia og Amerika i førkolumbisk tid.

Korset har blitt tillagt forskjellige betydninger, for eksempel har det blitt sett på som et symbol på årstidene eller himmelretningene, eller som fallos.

Korsformet plusstegn og annet[rediger | rediger kilde]

Plusstegn som rettvinklet, likearmet kors eller kryss skal ha blitt tatt i bruk som matematisk symbol for addisjon og positivt fortegn på 1400- og 1500-tallet. Tegnet kan ha utviklet seg som en forenkling av det latinske et («og»), på samme måte som ligaturen & (ampersand).

Skråstilt kors kalles ofte kryss og brukes ofte som en grafisk markering.

Kristne kors[rediger | rediger kilde]

I dag er korsformen det vanligste symbolet innen kristendommen. Som romersk henrettelsesinstrument ble korsformet marterpæl tegn på Jesu korsfestelse, lidelse og offerdød slik evangeliene i Bibelen forteller.[1][2][3][4] Under keiser Konstantin den store ble kors tegn på seier og frelse og etter hvert vanlig på gravminner og annet. Kors brukes i en mengde sammenhenger og formvarianter som kristent symboldøden, Jesus Kristus, kirken, frelsen og mye annet, blant annet på og i kirker, i nordiske nasjonalflagg og som anheng på halskjeder.

Heraldiske kors[rediger | rediger kilde]

Kors i forskjellige former er en av de vanligste figurer i europeiske våpenskjold. Det inngår i mange norske kommunevåpen: Rogaland, Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag fylker, samt blant annet kommunene Hjelmeland, Klepp, Krødsherad, Kråkerøy, Oppdal, Rennebu, Valle og Verdal. Korsformer er det blant annet i de norske slektsvåpnene Christie, Hagerup, Haneborg, Leganger, Manthey, Meidell, Nannestad, Nilson, Saxe, Smith-Petersen og von Trepka. Det er også en rekke korsformer i bumerker fra norske bønder gjennom århundrene.

Korsformer i norske fylkes- og kommunevåpen[rediger | rediger kilde]

Forskjellige kors (utvalg)[rediger | rediger kilde]

Taukors[rediger | rediger kilde]

Taukorset

Taukors, egyptisk kors, T-kors og antoniuskors er et symbol formet som en T (tau); det består av en loddrett strek med en kortere, vannrett strek på toppen. Ifølge den kristne tradisjon skal dette være den form for kors som det er mest sannsynlig at Jesus ble korsfestet på. Taukors forekommer i gamle kristne framstillinger, men brukes lite i dag. Taukorset blir også brukt som symbol for nattverden. Eremitten Antonius den store som levde i Egypt på 300-tallet, skal ha fordrevet demoner ved hjelp av et tau- eller antoniuskors.[trenger referanse]

Andreaskors[rediger | rediger kilde]

Andreaskors

Andreaskors består av to like lange diagonaler som krysser hverandre på midten, som en 'X'. Korset har navn etter apostelen Andreas, som ifølge tradisjonen skal ha blitt korsfestet på et slikt kors. Andreaskorset finnes i Skottlands flagg. I Norge brukes Andreaskorset som et faresymbolkjemikalier.


Gresk kors[rediger | rediger kilde]

Gresk kors

Gresk kors består av to like lange streker, en vertikal og en horisontal, som krysser hverandre på midten (som et plusstegn, '+'). Det er den vanligste formen for kors innen østlig kristendom. Det greske korset finnes i Hellas' flagg i Sveits' flagg med Røde Kors-flagget som en avledet form.

Latinsk kors[rediger | rediger kilde]

Latinsk kors

Latinsk kors har en vertikal del som er lengre enn del horisontale. 1/3 av vertikalen stikker ovenfor horisontalen, og denne delen er like lang som hver av de horisontale armene, mens den nedre delen er dobbelt så lang. Det latinske korset er den dominerende korsform for å symbolisere kristendom, men ortodokse kirkesamfunn bruker dette korset med tillegg av skråstilt del under den horisontale.

Enkelt, nakent kors er vanlig dekor og symbol innen mange protestantiske retninger, til forskjell fra den katolske, evangelisk-lutherske, ortodokse og anglikanske kirken som også bruker krusifikser, kors med corpus (Jesu kropp).

Ortodoks kors[rediger | rediger kilde]

Russisk kors

Et ortodoks kors (også kalt russisk-ortodoks kors, russisk kors, den russisk-ortodokse kirkes kors og gresk-russisk kors) brukes som kristent symbol i den ortodokse kirken, særlig i den russisk-ortodokse. Korset er formet som et patriarkkors (dobbeltkors) med en kort, skråstilt tverrarm eller bjelke nede på korsstolpen. Den øverste tverrbjeken representerer skiltet på Jesu kors med inskriften INRI (latin for Iesus Nazarenus Rex Iudaeorum, «Jesus fra Nasaret, jødenes konge»). Den skråstilte tverrbjelken nederst kan tolkes på mange måter. Det kan blant annet være en fotstøtte, men danner også et X-formet andreaskors med korsstolpen som tegn på apostelen Andreas som kristnet Russland og er landets skytshelgen.

Andre formvarianter[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

Kors og kryss er eldgamle dekorelementer. Formen er også det fremste kristne symbolet til minne om Jesus Kristus som ifølge evangeliene i Bibelen ofret seg på en kors- eller T-formet marterpæl da han ble korsfestet av romerne og døde på Golgata.[1][2][3][4] Motivet er det vanligste i kirkekunsten. Alvise Vivarinis maleri fra 1566 viser Jesus, den sørgende jomfru Maria og røverne Dismas og Gestas.
Et krusifiks, et kors med corpus (Jesu legeme), et symbol brukt av den katolske kirke, i den evangelisk-lutherske kirke, den ortodokse kirke og den anglikanske kirke, i kontrast til enkelte protestantiske retninger som bare bruker et enkelt, nakent kors. Bildet viser Gero-korset (tysk Gero-Kreuz) fra omkring 965–970 i Kölnerdomen, den eldste store skulpturen av den korsfestede Jesus nord for Alpene. Inskripsjonen INRI er latin for Iesus Nazarenus Rex Iudaeorum, «Jesus fra Nasaret, jødenes konge». En glorie som omslutter hele kroppen, kalles aureola.
De nordiske korsflaggene følger mønstret med liggende filipkors hos danskenes Dannebrog, verdens eldste nasjonalflagg, men har ulik historie og symbolikk. Fra venstre: Finlands, Islands, Norges, Sveriges og Danmarks flagg.

Andre kors-symboler[rediger | rediger kilde]

Konkrete kors, monumenter og liknende[rediger | rediger kilde]

Utmerkelser (utvalg)[rediger | rediger kilde]

Annet[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c Jesu korsfestelse og død beskrevet i Bibelens Evangeliet etter Matteus kapittel 27 vers 32-56
  2. ^ a b c Jesu korsfestelse og død beskrevet i Bibelens Evangeliet etter Markus kapittel 15 vers 21-41
  3. ^ a b c Jesu korsfestelse og død beskrevet i Bibelens Evangeliet etter Lukas kapittel 23 vers 26-49
  4. ^ a b c Jesu korsfestelse og død beskrevet i Bibelens Evangeliet etter Johannes kapittel 19 vers 17-28

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]