Ikon


Et ikon, av gresk eikon («bilde»), er i kristendommen et maleri med religiøst motiv, vanligvis utført på en treplate. Ikoner er tradisjonsbundne og har en kristen ikonografi.
I Den ortodokse kirke spiller ikonet en svært viktig rolle som forkynnelse av Guds ord i form, farge og skjønnhet. Ikonene fremstiller Jesus Kristus, jomfru Maria, helgener og ulike hendelser beskrevet i Bibelen.
Ikonene er «lysende» bilder, ofte malt med gull, fordi de angivelig «reflekterer den himmelske virkeligheten». De kan forstås som «vinduer» til den guddommelige verden, og har derfor en rituell funksjon i ortodoks kult.
Helgenbilder i vestlig kirkekunst omtales av og til også som ikoner, men flere anser at dette i kultisk og teologisk forstand er en uheldig ordbruk. Klarest blir det å reservere ordet «ikon» til betegnelse på avbildninger som dyrkes i de østlige kirker.
Historie
[rediger | rediger kilde]Veronikas svetteduk
[rediger | rediger kilde]En apokryf fortelling handler om at da Kristus selv måtte bære korset til retterstedet Golgata, kom en kvinne som het Veronika ham til unnsetning ved å gi ham et klede som han kunne tørke svetten av ansiktet med. Da skjedde det et under, slik at en avbildning av Kristi ansikt åpenbarte seg på kledet.[2] Dette ble regnet som en avbildning gjort «uten hender», og som det første ikon. Innen ikonmaling-tradisjonen kalles svetteduken, og dermed også selve motivet for mandylion, men også for «Det hellige ansikt», og – fordi det ble regnet for å være skapt av Kristus selv – for «Frelseren Acheiropoietos»; acheiropoetos betyr «bilde laget uten hender».[2] Også utenfor de gresk-ortodokse og koptiske kirkene, det vil si innen den romersk-katolske kunsttradisjonen, ble Veronikas svetteduk et hyppig brukt motiv. Motivet kalles innen den vestlige kunsten for «Veronikas svetteduk» (på engelsk: The Veronica Cloth).
De eldste intakte ikonene
[rediger | rediger kilde]De eldste ikonene som fortsatt er bevart, ble malt på 500-tallet, i varm voks (såkalt enkaustisk maling).[2]
Ikonoklasmen
[rediger | rediger kilde]Bildeforbudet i Det gamle testamentet (blant annet i 2. Mosebok) førte til at konsilet i Trullo i 680 forbød symbolske fremstillinger av Kristus, f.eks som et lam. Dette forbudet varte frem til kirkemøtet i Nikea i 787 vedtok at ikoner innehar en positiv plass i kirkens liv ved å tjene en pedagogisk funksjon. Ikonene fortjener «relativ heder» (proskynesis), da de bare er avbildninger av det guddommeliges åpenbaring, og ikke av det guddommelige i seg selv, som skal ha «absolutt heder» (latreia). Det var dermed ikke snakk om «avgudsdyrkelse», der avbildningen gjøres identisk med det avbildete.[3]
Motiver (utvalg)
[rediger | rediger kilde]Ikoner kjennetegnes blant annet ved at det er faste motiver som fremstilles; disse motivene har faste navn, som angir hvilken motivgruppe bildet tilhører, og ikke er tittelen på et enkeltstående maleri.
Mandylion (Det hellige ansikt, eller «Frelseren Acheiropoietos»)
[rediger | rediger kilde]Disse ikonene viser Kristi ansikt (hode) sett direkte forfra, på en bakgrunn som «er» et hvitt, kvadratisk eller rektangulært klede. Bakgrunnen er den apokryfe fortellingen om en kvinne som ga den lidende Kristus på vei til Golgata et klede for å tørke svetten av ansiktet; ved et under kom det da til syne et bilde av ansiktet hans på kledet.[2]
Kristus pantokrator
[rediger | rediger kilde]Et eksempel motivet Kristus pantokrator, som betyr Kristus allherskeren. Slike ikoner fremstiller Kristus som voksen i et utsnitt fra toppen av issen ned til livet. Han er vendt direkte mot betrakteren, og ser ut til å møte betrakterens blikk; han holder sin høyre hånd fremfor seg i en velsignelse.
Andre deler av ikonografien
[rediger | rediger kilde]Maria Advocata (latin) er del av ikonografien, der Maria-skikkelsen uten Jesusbarnet vises (noe) fra siden med begge hender hevet til bønn.[4]
Bildegalleri
[rediger | rediger kilde]Kjente russiske ikoner inkluderer blant annet ('vår frue av Kazan') "Kazanskaja Bogomater". Et kjent eksemplar fra 1500-tallet, kalles «Vatikanets kopi». Pave Johannes Paul II overførte den til Den russisk-ortodokse kirken.[5]
- Et ikon fra Sinai med motivet som kalles Kristus pantokrator («Χριστὸς Παντοκράτωρ»).
- Fra Sinai, ca. 500-tallet. Sankt Peter er motivet.
- Fra 1100-tallet. Sannsynligvis laget i Konstantinopel. 'Vår frue av Vladimir' (Vladimirskaja ikona Bozjiej Materi) «Влади́мирская ико́на Бо́жией Ма́тери») Ikonet er i Russland.
- Fra 1100-tallet. Ikonet er i klosteret (Bogojavlensky monastyr) Богоявленский монастыр i Russland
- Fra Russland, siste halvdel av 1100-tallet. Flere eksperter mener at ikonet er lagd av en kunstner som tilhørte tradisjonen Novgorod-skolen. Erkeengelen Gabriel er motivet. 'Engelen med gyllent hår' (Angel Zlatje Vlasy) «Ангел Златые Власы»
- ('vår frue av Kazan') «Kazanskaja Bogomater». Dette eksemplaret kalles Vatikanets kopi, og har blitt overført til Russland.
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ↑ Commemoration of the Vladimir Icon of the Mother of God and the deliverance of Moscow from the Invasion of Tamerlane
- 1 2 3 4 Ramos-Poquí, Guillem (1997). «Innledning». Ikonmaling. Stokke: Forsythia. s. 7–8. ISBN 8291004471.
- ↑ Fader Johannes: «Den bysantinske teologi», Gresk åndsliv (s. 125), forlaget Tanum-Norli, Oslo 1983, ISBN 82-518-1805-2
- ↑ Spiazzi, Raimondo (1992). La chiesa e il monastero di San Sisto all'Appia: raccolta di studi storici. Bologna: Edizioni Studio Domenicano. s. 139. ISBN 88-7094-124-8
- ↑ «The handover of the icon of Kazan is an historic event». AsiaNews.it. Arkivert fra originalen . Hentet 2006-06-19
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Danbolt, Gunnar; «Det kristne bildet, Tre faser i utviklingen av den kristne kirkeutsmykning» i Eggen og Hognestad (red)Tempel og Katedral-Kunst og arkitektur som gudstroens speilbilde, Trondheim 2000, ISBN 82-519-1572-4
- Demus, Otto; Byzantine Mosaic Decoration, Aspects of monumental art in Byzantinum, London 1948, Reprint 1993 ISBN 0-89241-018-3
- Hellemo, Geir; Guds Billedbok, Oslo 1999, ISBN 82-530-2034-1
- Nes, Solrunn; Mysteriets formspråk, Bergen 2000, ISBN 82-419-0266-2
- Tollefsen, Torstein; Teologi i farger. Ikoner i Norge, Verbum, Oslo 2001
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Icons (art) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Icon – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- Katarinahjemmet katolsk.no
- Skapt i Guds ikon
- Ikonsamlingen ved Ringerikes Museum
- Ikonmaleri.no Arkivert 16. april 2008 hos Wayback Machine.
- Den ortodokse kirke og dens ikoner[død lenke]